Stuttgart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stuttgart
Stuttgart

Våpen

Land Tyskland Tyskland
Delstat Baden-Württemberg Baden-Württemberg
Areal 207,36 km²
Befolkning 597 939 (2012)
Bef.tetthet 2 883,58 innb./km²
Politikk
Ordfører Fritz Kuhn (Bündnis 90/Die Grünen)
Nettside Nettside

Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland. Den har 597 939 innbyggere (desember 2012).

Historie[rediger | rediger kilde]

Stuttgart ble grunnlagt av hertug Ludolf, sønn av keiser Otto I av Det tysk-romerske rike rundt 950 som et oppalingssted for stridshester til kavaleriet.

Stuttgart ble residensby for den første hertugen av Württemberg, Eberhart av Württemberg i 1495, og har siden vært hovedstad for området. Renessanseslottet Altes Schloss i byen sentrum rommer i dag Landesmuseum Württemberg.

Da Napoléon Bonaparte oppløste Det tysk-romerske riket ble hertugene av Württemberg tildelt kongetitler i 1805 og Stuttgart ble slik kongelig residensby.

Både kongenavnet og statsnavnet Württemberg stammer fra den bratte åssiden ved Stuttgart, og denne ble tidligere kalt Wirtemberg. På toppen er et mausoleum fra 1824 for dronning Katharina (datter av tsar Paul I av Russland) og kong Wilhelm I av Württemberg.

Under de tyske revolusjonene i 1848 og 1849 ble alltyske og demokratiske Frankfurtparlamentet opprettet for å motvirke splittelsen av Tyskland. Etter lange diskusjoner bestemte Frankfurtpartamentet å tilby tittelen som tysk keiser til kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen. Ettersom den demokratiske bevegelsen stadig ble svakere, fikk de tyske kongelige igjen makten over deres uavhengige stater, og den prøyssiske kongen avslo tilbudet fra de revolusjonære. Parlamentet ble drevet ut av Frankfurt og de mest radikale (som ønsket republikk) flyktet til Stuttgart, hvor de ganske kort tid etter ble oppløst av det württembergske militære.

Som et selvstendig kongedømme i 1871 sluttet Württemberg seg til Det tyske keiserriket, ledet av den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck og slik ble en del av Tysklands samling. Etter første verdenskrig brøt kongeriket sammen og Fristaten Württemberg ble etablert som en del av Weimar-republikken. I 1920 var Stuttgart hovedsetet for den tyske nasjonale regjeringen etter at denne måtte flykte fra Berlin under Kappkuppet. Under andre verdenskrig ble byens sentrum nesten fullstendig ødelagt av alliert bombing.

I 1945 tok allierte styrker, først franske, deretter amerikanske, kontroll over området. Deler av det tidligere Baden og Württemberg ble slått sammen og i 1952 ble den nye, demokratiske staten Baden-Württemberg etablert (som Tyskland tredje største) med Stuttgart som hovedstad etter en folkeavstemning.

Stuttgart i dag[rediger | rediger kilde]

Stuttgart

Under den kalde krigen hadde området en stor amerikansk militær tilstedeværelse, da byen huset den felles militære kommandoen for de amerikanske styrkene i Europa, Afrika og Atlanterhavet (US European Command, EUCOM), og denne kommandosentralen er fortsatt i byen.

Stuttgart er et viktig jernbane- og motorveiknutepunkt, og har også en viktig havn ved elven Neckar. Byen har en godt utbygget kollektivtrafikk drevet av Stuttgarts forstadsbaner

Byen er velkjent for sine mange høyteknologiske bedrifter. Den er en av de viktigste og rikeste byene i Syd-Tyskland.

Stuttgartregionen har den største tettheten i Tyskland når det gjelder vitenskapelige, akademiske og forskningsrettede arbeidsplasser. I byen finnes det to universiteter, åtte faghøyskoler, to Max-Planck-institutter og et antall andre forskningsinstitutter.

Stuttgart, som er hovedsete for Porsche og Daimler AG, betraktes som en av verdens fire største «bilhovedsteder». De andre er Toyota i Japan, Detroit i USA og Torino i Italia.

Personligheter[rediger | rediger kilde]