Stuttgart

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stuttgart
Stuttgart

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatBaden-Württemberg Baden-Württemberg
Areal207,36 km²
Befolkning597 939 (2012)
Bef.tetthet2 883,58 innb./km²
Høyde over havet245±1 meter  247±1 meter
Politikk
OrdførerFritz Kuhn (Bündnis 90/Die Grünen)
NettsideNettside

Stuttgart er hovedstad i den tyske delstaten Baden-Württemberg i det sydvestlige Tyskland. Den har 597 939 innbyggere (desember 2012).

Historie[rediger | rediger kilde]

Stuttgart ble grunnlagt av hertug Ludolf, sønn av keiser Otto I av Det tysk-romerske rike rundt 950 som et oppalingssted for stridshester til kavaleriet.

Stuttgart ble residensby for den første hertugen av Württemberg, Eberhart av Württemberg i 1495, og har siden vært hovedstad for området. Renessanseslottet Altes Schloss i byen sentrum rommer i dag Landesmuseum Württemberg.

Da Napoléon Bonaparte oppløste Det tysk-romerske riket ble hertugene av Württemberg tildelt kongetitler i 1805 og Stuttgart ble slik kongelig residensby.

Både kongenavnet og statsnavnet Württemberg stammer fra den bratte åssiden ved Stuttgart, og denne ble tidligere kalt Wirtemberg. På toppen er et mausoleum fra 1824 for dronning Katharina (datter av tsar Paul I av Russland) og kong Wilhelm I av Württemberg.

Under de tyske revolusjonene i 1848 og 1849 ble alltyske og demokratiske Frankfurtparlamentet opprettet for å motvirke splittelsen av Tyskland. Etter lange diskusjoner bestemte Frankfurtpartamentet å tilby tittelen som tysk keiser til kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen. Ettersom den demokratiske bevegelsen stadig ble svakere, fikk de tyske kongelige igjen makten over deres uavhengige stater, og den prøyssiske kongen avslo tilbudet fra de revolusjonære. Parlamentet ble drevet ut av Frankfurt og de mest radikale (som ønsket republikk) flyktet til Stuttgart, hvor de ganske kort tid etter ble oppløst av det württembergske militære.

Som et selvstendig kongedømme i 1871 sluttet Württemberg seg til Det tyske keiserriket, ledet av den prøyssiske statsminister Otto von Bismarck og slik ble en del av Tysklands samling. Etter første verdenskrig brøt kongeriket sammen og Fristaten Württemberg ble etablert som en del av Weimar-republikken. I 1920 var Stuttgart hovedsetet for den tyske nasjonale regjeringen etter at denne måtte flykte fra Berlin under Kappkuppet. Under andre verdenskrig ble byens sentrum nesten fullstendig ødelagt av alliert bombing.

I 1945 tok allierte styrker, først franske, deretter amerikanske, kontroll over området. Deler av det tidligere Baden og Württemberg ble slått sammen og i 1952 ble den nye, demokratiske staten Baden-Württemberg etablert (som Tyskland tredje største) med Stuttgart som hovedstad etter en folkeavstemning.

Stuttgart i dag[rediger | rediger kilde]

Stuttgart

Under den kalde krigen hadde området en stor amerikansk militær tilstedeværelse, da byen huset den felles militære kommandoen for de amerikanske styrkene i Europa, Afrika og Atlanterhavet (US European Command, EUCOM), og denne kommandosentralen er fortsatt i byen.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Stuttgart er et viktig jernbane- og motorveiknutepunkt. Stuttgart 21 er et igangsatt jernbaneprosjekt som skal fornye Stuttgart som jernbaneby. Byen har også en viktig havn ved elven Neckar. Byen har en godt utbygget kollektivtrafikk drevet av Stuttgarts forstadsbaner

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Byen er velkjent for sine mange høyteknologiske bedrifter. Den er en av de viktigste og rikeste byene i Syd-Tyskland.

Stuttgart, som er hovedsete for Porsche og Daimler AG, betraktes som en av verdens fire største «bilhovedsteder». De andre er Toyota i Japan, Detroit i USA og Torino i Italia.

Forskning og høyere utdanning[rediger | rediger kilde]

Stuttgartregionen har den største tettheten i Tyskland når det gjelder vitenskapelige, akademiske og forskningsrettede arbeidsplasser. I byen finnes det to universiteter, åtte faghøyskoler, to Max-Planck-institutter og et antall andre forskningsinstitutter.

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Figurteater[rediger | rediger kilde]

Ved akademiet Staatlichen Hochschule für Musik und Darstellende Kunst finnes en egen linje for figurteater; dette er den eneste tyske, høyere utdanningen i figurteater som tilbys utenfor Berlin. En rekke figurteaterkunstnere og -kompanier har hatt og har fortsatt (per 2018) base i Stuttgart, og byen omtales som en «figurteaterets høyborg» (tysk: «eine Hochburg des Figurentheaters.»).[1]

FITZ! Zentrum für Figurentheater i det såkalte «Kultur unterm Turm»-området ble dannet på midten av 1980-tallet,[2] og er et viktig senter for utvikling og visning av banebrytende figurteaterkunst fra inn- og utland. Per 2018 presenteres det gjennomsnittlig 40 ulike produksjoner per år, med rundt 280 forestillinger i året rettet mot ulike publikumsgrupper, det vil si mot både barn, ungdom og voksne.[2]

Personligheter[rediger | rediger kilde]

Bygninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Drei Akte - Das stumme Lied vom Eigensinn - FITZ! - Zentrum für Figurentheater». FITZ! (tysk). Besøkt 22. september 2018. «Stuttgart ist eine Hochburg des Figurentheaters. Außer in Berlin kann man bundesweit nur noch hier an der Staatlichen Hochschule für Musik und Darstellende Kunst den Beruf des Puppenspielers im akademischen Studium erlernen. Welche Vielfalt von Formen es in dieser Welt gibt, erzählen in unserer Serie drei Generationen von Figurenspielern. Heute: Antje Töpfer (38).» 
  2. ^ a b «Geschichte - FITZ! - Zentrum für Figurentheater». FITZ! (tysk). Besøkt 22. september 2018.