Witold Pilecki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Witold Pilecki
Witold Pilecki in color.jpg
Født13. mai 1901[1][2]
Olonets[3]
Død25. mai 1948[1][2] (47 år)
Warszawa[4]
Gravlagt Powązki-kirkegården
Utdannet ved Universitetet i Vilnius
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Polen
Utmerkelser
10 oppføringer
Den hvite ørns orden (2006), kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1995), Tapperhetskorset, Auschwitz Cross, Fortjenstkorset i sølv (1938), Midt-Litauens hærs fortjenstkors, Medaljen for ti års uavhengighet, Minnemedaljen for krigen 1918–1921, Cross of the Warsaw Uprising, Order of the Star of Perseverance (1984)

Witold Pilecki (født 13. mai 1901 i Olonets i Karelia i Russland, henrettet 25. mai 1948 i Warszawa i Polen), var en polsk kavalerioffiser i den andre polske republikk og medlem av motstandsbevegelsen Armia Krajowa under andre verdenskrig. Han gjorde seg frivillig til fange i Auschwitz, rømte og skrev den første utførlige rapporten om forholdene i leiren. Han ble henrettet av kommunistregimet etter krigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pilecki vokste opp i Olonets i Karelen dit hans familie var blitt tvangsforflyttet av russerne etter det polske opprøret 1863-1864.[5][6] Familien flyttet senere til Vilno (nå i Litauen).

Ved første verdenskrigs slutt gikk han med i den speidergruppe som var knyttet til de polske selvforsvarsenhetene. Med dem og med partisaner kjempet han mot de russiske bolsjevikene. Han innrullerte seg deretter i den polske armé. Etter den polsk-sovjetiske krig 1919-1921 sluttførte han gymnaset, ble reserveoffiser i arméen og arbeidet på familiens gård. Han var gift og hadde barn.[6]

Han hadde graden rotmistrz i hæren, noe som tilsvarer kaptein.[6]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kort tid før utbruddet av den andre verdenskrig ble Pilecki utnevnt til kommandant. Hans avdeling deltok i harde kamper mot de fremrykkende tyske troppene under invasjonen av Polen. Den tyske overmakten var for stor, og Polen ble snart okkupert. Pilecki var deretter medlem av flere polske motstandsgrupper som sloss mot den tyske okkupasjonsmakten. Sammen med to andre offiserer etablerte han i november 1939 Tajna Armia Polska (TAP, den hemmelige polske arme).

Auschwitz[rediger | rediger kilde]

Pilecki i retten i mars 1948 (militærdomstolen for Warszawa-distriktet), to måneder før han ble henrettet.

«Volunteering for Ausch­witz and ­remaining there for almost three years was the most courageous thing Pilecki ever did, perhaps one of the most courageous things anyone has ever done. But it was not his only deed of bravery, and not the one that killed him.» -Timothy Snyder[7]

I 1940 meldte Pilecki seg frivillig til en polsk operasjon som gikk ut på å bli tatt til fange av den tyske okkupasjonsmakten og fengslet i konsentrasjonsleiren Auschwitz for å samle etterretning og deretter rømme fra leiren. Den 19. september 1940 ble Pilecki med vilje arrestert av tyskerne, og sendt til Auschwitz.[8] Han hadde falske papirer og brukte da dekknavnet Tomasz Serafinski. I leiren dannet han motstandsgruppen ZOW («leirens militærråd») bestående av etniske polakker. Pilecki rekrutterte medlemmer til ZOW og ordnet dem i grupper som av sikkerhetshensyn ikke kjente hverandre. Formålet med ZOW var å opprettholde moralen, skaffe mat og klær, og forberede overtakelse av leiren i tilfelle våpen eller kommandosoldater ble droppet i leiren. Om natten mellom 26. og 27. april 1943 rømte Pilecki fra leiren etter nesten tre år i tysk fangenskap. Han reiste til Warszawa og ba der den polske hjemmefronten om hjelp til frigjøring av leiren. Ledelsen ønsket ikke å forsøke frigjøring fordi de anså ZOW som svak, tapene ville bli store og en aksjon ville trolig ikke lykkes fordi SS ville være vanskelig å overvinne.[9] Han skrev i 1943 den første rapporten om Auschwitz og fikk den sendt til Office of Strategic Services i London.

I Auschwitz ble gasskammer (med Zyklon B) tatt i bruk til å avlive fanger i stor skala mens han var der. Først ble sovjetiske krigsfanger drept og senere deporterte jøder. Fangene sto så tett sammenpakket i gasskammeret at de ikke falt om selv om de var døde, skrev Pilecki. Pilecki så at over tusen jøder ble drept daglig og likene ble brent i et nybygd krematorium i 1942.[7]

Slutten av krigen[rediger | rediger kilde]

Pilecki deltok i Warszawa-oppstanden som fant sted i august 1944. Først kjempet han anonymt som menig. Da han avslørte sin militære rang fikk han kommando over en sektor som holdt ut i to uker mot tyske angrep.[10] Like etter Warszawa-oppstanden ble Pilecki på ny tatt til fange av tyskerne, og han satt gjennom resten av krigen i krigsfangeleir.[11] Da krigsfangeleirene ble befridd, sluttet han seg til det berømte polske 2. korps (2 Korpus Polski), som medvirket ved erobringen av Monte Cassino og ved kampen om Falaise i 1944.[10]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen reiste han til London og avla full rapport om den polske undergrunnsbevegelsens virksomhet til den polske militære etterretning ved general Tadeusz Pełczyński. General Pełczyński hemmeligstemplet rapporten av ukjent grunn, og den ble offentlig kjent først etter 30 år. Pilecki og andre i bevegelsen fikk ingen offentlig anerkjennelse for sin innsats, og historien om motstandsbevegelsen ble forvrengt av kommunistene. Han reiste desillusjonert hjem i oktober 1945, og etter kort tid arresterte det hemmelige politiet ham som «fiende av den polske folkerepublikken». Han ble dømt som imperialistisk spion og henrettet 24. mai 1948 i Warszawa.[11][7]

Dødsattest fra henrettelsen 25. mai 1948. Signert av Piotr Śmietański, sikkerhetspolitiets bøddel.[12]

Pilecki hadde i oppdrag av eksilregjeringen i London å gjenopprette dens etterretningsnettverk i Polen. Regjeringen i London mente den var landets lovlige myndighet. Da eksilregjeringen kom til at det hele var fåfengt, ble Pilecki og andre motstandsfolk bedt om å rømme til vesten eller å gå tilbake til sivilt liv. Pilecki begynte i 1947 å samle informasjon om NKVDs og den røde armés overgrep mot polske motstandsfolk. Han ble arrestert i mai 1947 og torturert før rettssaken i mars 1948. Blant vitnene mot Pilecki var Józef Cyrankiewicz, senere statsminister. Pilecki ble anklaget for å ha planlagt attentat, noe han benektet. Han fikk dødsstraff og ble henrettet (trolig med nakkeskudd) 25. mai 1948 i Mokotow-fengselet, graven er aldri blitt funnet.[10]:26 Pilecki forble lojal til den polske regjeringen i eksil, og ble henrettet 25 mai 1948 av det stalinistiske hemmelige politiet,[13] etter at han ble tiltalt for å jobbe for «fremmed imperialisme» og blant annet mistenkt for å være spion for den britiske etterretningstjenesten MI6.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

I flere tiår etter den andre verdenskrig ble opplysninger om hans bragder og skjebne hemmeligholdt av det polske kommunist-regimet. Historien ble offentlig kjent først etter regimeskiftet i 1989. Pilecki ble rehabilitert i oktober 1990 av den første regjeringen etter kommunisttiden.[10] I Italia forfattet Pilecki en lang rapport om sine opplevelser. Rapporten ble offentliggjort først etter regimeskiftet. Rapporten er et uvurderlig historisk dokument («a historical document of the greatest importance») ifølge Timothy Snyder.[7]

Pilecki ble i 1995 posthumt tildelt kommandørkorset av Ordenen Polonia Restituta.[14] I 2006 ble han posthumt tildelt Den hvite ørns orden,[15] som er Polens høyeste utmerkelse. Det er reist minnesmerke over Pilecki på gravlunden i Warszawa, og skoler og gater i landet bærer hans navn.[6]

Han er gravlagt på Powązki-kirkegården i Warszawa.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Pilecki, Witold: The Auschwitz Volunteer: Beyond Bravery. Aquila Polonica Publishing, 2012.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb16514925v
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  5. ^ Reed, Lawrence W. (2016). Real heroes. New York: Open Road Media/ Intercollegiate Studies Institute. ISBN 9781610171427. 
  6. ^ a b c d Rasmussen, J. B. (2010). Travel Guide: Traces of the Cold War Period: the Countries Around the Baltic Sea. Nordic Council of Ministers.
  7. ^ a b c d Snyder, Timothy (22. juni 2012). «‘The Auschwitz Volunteer,’ by Witold Pilecki». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. juli 2019. 
  8. ^ Nytimes.com – ‘Were We All People?’
  9. ^ Maher, T. V. (2010). Threat, resistance, and collective action: The cases of Sobibór, Treblinka, and Auschwitz. American Sociological Review, 75(2), 252-272.
  10. ^ a b c d Weigel, G. (2010). The End and the Beginning: Pope John Paul II--The Victory of Freedom, the Last Years, the Legacy. Random House.
  11. ^ a b Pierkarski, Kon. Escaping Hell: The story of a Polish underground officer in Auschwitz and Buchenwald. London: Dundurn, 1996.
  12. ^ Besemeres, J. (2016). A Difficult Neighbourhood: Essays on Russia and East-Central Europe since World War II. Australian National University Press.
  13. ^ Thejewishweek.com – Remembering Unsung Heroes Of The Holocaust
  14. ^ «Order Odrodzenia Polski». Rotmistrz Pilecki (polsk). Besøkt 3. mars 2019. 
  15. ^ «Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Archiwum Lecha Kaczyńskiego / Aktualności / Rok 2006 / Hołd obrońcom godności Narodu». www.prezydent.pl. Besøkt 3. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]