Durchgangslager Westerbork

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over leiren i 1944
Modell, også for 1944
Minnesmerke i den tidligere konsentrasjonsleiren.

Westerbork, offisielt Durchgangslager Westerbork («Gjennomgangsleir Westerbork») var en tysk konsentrasjonsleir i det da tyskokkuperte Nederland. Den lå 10 km nord for Westerbork, i dag i kommunen Midden-Drenthe.

Historie[rediger | rediger kilde]

Westerbork ble opprettet som en flyktningleir, hvor tysk-jødiske flyktninger ble anbragt før krigen (Centraal Vluchtelingenkamp Westerbork). Leiren ble finansiert av nederlandske jøder i 1939, etter at Nederland året før hadde sluttet å gi innreisetillatelse fra folk som flyktet fra Tyskland. Den 9. oktober 1939 ankom de første 22 jødiske internerte; de var fra en gruppe på mer enn tyske jøder som forgjeves hadde forsøkt å flykte fra Tyskland med skipet St. Louis fra Hamburg til Cuba. Skipet var blitt avvist både av Cuba og etterpå av USA, og det returnerte til Europa, det det fikk legge til i Antwerpen, hvorfra flyktningene ble fordelt i Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Disse landene sa seg villige til å ta imot passasjerene etter at The American Jewish Joint Distribution Committee (JDC) stilte en garanti på $ 500.000 til dekning av utgifter.[1]

I juli 1942 ble leirens status endret til transittleir. Westerbork var en gigantisk leir med titusenvis av jødiske internerte. Berlin ga kommandanten ordre om å sende et vogntog derfra en gang i uken med rundt tusen passasjerer. I alt gikk 93 transporter østover. Omkring 500 personer overlevde krigen, ingen av dem fra de første transportene, slik at man ikke vet hvordan disse artet seg. Men en observant ansatt ved sykestuen i Westerbork la merke til at det alltid var de samme togvognene som ble brukt; disse gikk i skytteltrafikk mellom Westerbork og et ukjent ankomststed østpå. Dermed kunne de deporterte sende hemmelige beskjeder med vognene som kjørte tomme tilbake til Nederland, og fra da av ble det sørget for forsyninger av mat og drikkevann med transportene, og baljer til bruk som toaletter.[2]

Mellom juli 1942 og 3. september 1944 gikk det nesten hver tirsdag et godstog herfra til konsentrasjonsleirene KZ Auschwitz-Birkenau (65 toglaster med 60 330 mennesker, hvorav de fleste ble drept i gasskamre ved ankomst), KZ Sobibor (19 tog med 34 313 mennesker, alle drept ved ankomst), KZ Bergen-Belsen og KZ Theresienstadt (9 tog med 4 894 mennesker - ca 2 000 av dem overlevde krigen).[3]

Over 101 000 nederlandske jøder, 5 000 tyske og østerrikske jøder, og 400 sigøynere og 400 nederlandske kvinnelige motstandsfolk, ble videredeportert fra Westerbork til de nazistiske tilintelsesgjøringsleirer eller andre konsentrasjonsleirer. Blant dem var Edith Stein, Etty Hillesum og Anne Frank.

Bare 5 200 overlevde, de fleste i Theresienstadt eller Bergen-Belsen, eller ble befridd av kanadiske styrker i Westerbork den 12. april 1945. Det var da 876 overlevende jøder i leiren.[4]

Etter krigen ble nederlendere som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten, internert i leiren, og noe etter ble den militærleir.

Kommandanter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jacob Boas: Boulevard des Misères: the Story of the Transit Camp Westerbork. Hamden, Connecticut: Archon Books, 1985 ISBN 0-208-01977-4
  • Etty Hillesum: Letters from Westerbork. New York: Pantheon, 1986 ISBN 0-394-55350-0 (originally published in the Netherlands as Het denkende hart van de barak, 1982)
  • Cecil Law: Kamp Westerbork, transit camp to eternity : the liberation story. Clementsport, N.S. : Canadian Peacekeeping Press, 2000 ISBN 1896551351
  • Hans-Dieter Arntz: Der letzte Judenälteste von Bergen-Belsen. Josef Weiss - würdig in einer unwürdigen Umgebung. Aachen 2012.
  • Harry Mulisch: The Discovery of Heaven. Penguin Press, 1992, ISBN 0-1402-3937-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]