Hopp til innhold

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Stiftelsens hovedkontor, Villa Grande i Oslo
Org.formStiftelse
Org.nummer983360521
Stiftet2006
LandNorge
HovedkontorOslo
Adm.dir.Guri Hjeltnes (2012)[1]
Nettstedhlsenteret.no (nb)
hlsenteret.no (en)
Kart
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
59°53′56″N 10°40′40″Ø

Senter for studier av Holocaust og livssyns­minoriteter (også kalt HL-senteret eller Holocaustsenteret) er et norsk forsknings­institutt organisert som en stiftelse som er en del av Universitetet i Oslos «randsone».[2] Senteret driver forskning og kunnskaps­formidling om sivilisasjons­sammenbrudd, folkemord og menneskerettigheter med særlig vekt på holocaust. Det ble etablert i 2001. Direktør er Jan Heiret.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Senteret ble etablert av Universitetet i Oslo i 2001. Senteret er lagt til Villa Grande på Bygdøy i Oslo, i det som var Vidkun Quislings krigsresidens. I perioden 2001 til 2006 holdt senteret hus ved Universitetet i Oslo, i det nå revne «Kjøkkenmesterens hus» i Ullevålsveien 105.[3] Stiftelsens samlede kapital var ved utgangen av 2010 kr. 50 963 923.[4]

I perioden 2002 til 2012 var Odd-Bjørn Fure forsknings­direktør. Fure har argumentert for at Nasjonal Samling (NS) var blant de verste når det gjaldt å utlevere egne statsborgere. Om den tyske okkupasjonen av Norge hadde vart lenger, ville det ifølge Fure antakelig ha gått hardt utover andre minoriteter. I forbindelse med arbeidet med senterets permanente utstilling har man funnet materiale som viser at NS arbeidet med tanker om «en jødisk løsning på taterproblemet».

I forbindelse med den offisielle åpningen av senteret på Villa Grande onsdag 23. august 2006 beskrev Dagbladet senteret som unikt, siden det ikke bare har utgangspunkt i en av vår tids verste forbrytelser, men også setter holocaust inn i et perspektiv av en global forfølgelsestradisjon i moderne historie.[5] I den samme anledning påpekte Aftenposten at senteret ble åpnet samtidig som de siste tidsvitnene fra kampen mot nazismen var i ferd med å forvinne og antisemittismen blomstret opp igjen.[6] På lederplass skrev Morgenbladet at «[v]i trenger Villa Grande som et mentalt beredskapssenter som formidler og påvirker, som kartlegger og avslører irrasjonelle forestillinger. Som peker på folkemord i samtiden, som i Darfur, som roper et varsku [...] mot at en stat som Iran – som den andre i historien! – i dag definerer seg som antisemittisk.»[7]

Benjaminprisen

[rediger | rediger kilde]

Senteret administrerer Benjaminprisen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/2yqoy/guri-hjeltnes-ny-direktoer-ved-holocaust-senteret.
  2. ^ «Enheter ved Universitetet i Oslo: Universitetets randsone», Universitetet i Oslo
  3. ^ a b Holocaust-senteret venter på villa uniforum.uio.no, lest 9. mai 2016
  4. ^ «Senterets årsrapport 2010» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. april 2016. Besøkt 11. april 2012. 
  5. ^ Gudleiv Forr: «Å forstå historien» Dagbladet, 19. august 2006
  6. ^ Harald Stanghelle: «Villa Grandes tidskryss» Aftenposten, 23. august 2006
  7. ^ Alf van der Hagen: «Det norske Holocaust Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.» Morgenbladet, 25. august 2006

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Senter_for_studier_av_Holocaust_og_livssynsminoriteter&oldid=24764182»