Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Villa grande oslo.jpg
Stiftelsens hovedkontor, Villa Grande i Oslo
TypeStiftelse
Org.nummer983 360 521
Stiftet2006
LandNorge
HovedkontorOslo
LederGuri Hjeltnes
Nettstedhttp://www.hlsenteret.no/ (norsk)
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på Commons

Senter for studier av Holocaust og livssyns­minoriteter (også kalt «HL-senteret» eller «Holocaustsenteret») er et norsk forsknings­institutt organisert som en stiftelse som er en del av Universitetet i Oslos «randsone».[1] Senteret skal både drive forskning og kunnskaps­formidling om sivilisasjons­sammenbrudd, folkemord og menneskerettigheter med særlig vekt på holocaust. Det ble etablert i 2001. Direktør er Guri Hjeltnes.

Historie[rediger | rediger kilde]

Senteret ble etablert av Universitetet i Oslo i 2001. Senteret er lagt til Villa Grande på Bygdøy i Oslo, i det som var Vidkun Quislings krigsresidens. I perioden 2001 til 2006 holdt senteret hus ved Universitetet i Oslo, i det nå revne «Kjøkkenmesterens hus» i Ullevålsveien 105.[2] Stiftelsens samlede kapital var ved utgangen av 2010 kr. 50 963 923.[3]

I perioden 2002 til 2012 var Odd-Bjørn Fure forsknings­direktør. Fure har argumentert for at Nasjonal Samling (NS) var blant de verste når det gjaldt å utlevere egne statsborgere. Om den tyske okkupasjonen av Norge hadde vart lenger, ville det ifølge Fure antakelig ha gått hardt utover andre minoriteter. I forbindelse med arbeidet med senterets permanente utstilling har man funnet materiale som viser at NS arbeidet med tanker om «en jødisk løsning på taterproblemet».

I forbindelse med den offisielle åpningen av senteret på Villa Grande onsdag 23. august 2006 beskrev Dagbladet senteret som unikt, siden det ikke bare har utgangspunkt i en av vår tids verste forbrytelser, men også setter holocaust inn i et perspektiv av en global forfølgelsestradisjon i moderne historie.[4] I den samme anledning påpekte Aftenposten at senteret ble åpnet samtidig som de siste tidsvitnene fra kampen mot nazismen var i ferd med å forvinne og antisemittismen blomstret opp igjen.[5] På lederplass skrev Morgenbladet at «[v]i trenger Villa Grande som et mentalt beredskapssenter som formidler og påvirker, som kartlegger og avslører irrasjonelle forestillinger. Som peker på folkemord i samtiden, som i Darfur, som roper et varsku [...] mot at en stat som Iran – som den andre i historien! – i dag definerer seg som antisemittisk.»[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Enheter ved Universitetet i Oslo: Universitetets randsone», Universitetet i Oslo
  2. ^ Holocaust-senteret venter på villa uniforum.uio.no, lest 9. mai 2016
  3. ^ Senterets årsrapport 2010
  4. ^ Gudleiv Forr: «Å forstå historien» Dagbladet, 19. august 2006
  5. ^ Harald Stanghelle: «Villa Grandes tidskryss» Aftenposten, 23. august 2006
  6. ^ Alf van der Hagen: «Det norske Holocaust Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.» Morgenbladet, 25. august 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Senter_for_studier_av_Holocaust_og_livssynsminoriteter&oldid=23061983»