Sajmište konsentrasjonsleir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 44°48′46,374″N 20°26′36,936″Ø

Staro Sajmište sentraltårn, del av den gamle Sajmište konsentrasjonsleir.

Sajmiste konsentrasjonsleir (serbisk: Концентрациони логор Сајмиште, tysk: Semlin Judenlager) var en tyskdrevet[1] konsentrasjonsleir i utkanten av ​​Beograd, i Den uavhengige stat Kroatia (i dag Novi Beograd kommune/Beograd i Serbia, etablert i desember 1941 og stengt i september 1944[2]. Majoriteten av drepte i Sajmiste konsentradjonsleir var serbiske jøder.

Opprettelse[rediger | rediger kilde]

I 1941 erobret aksemaktene Kongeriket Jugoslavia og delte landet opp i flere enheter og marionettstater. Beograd ble hovedstad i Serbia sør for Sava og Donau, som formelt ble styrt av regjeringen i Milan Nedić, men i virkeligheten administrert av nazistiske styrker. Srem på venstre bredd av Sava kom under kontroll av marionettstaten Kroatia, mens det tilstøtende Banat var under direkte tysk kontroll. Okkupantene søkte å «løse» jødespørsmålet i Serbia. Den opprinnelige plan var å utvise mannlige jøder til leirer i Donaudeltaet eller til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Men da de planlagte øyene ble oversvømmet, spurte tyskerne den kroatiske Ustaše (og fikk deres samtykke) til å bruke Sajmište som transittleir for den serbiske jøder[3].

Massedrap med avgassing fra lastebiler[rediger | rediger kilde]

Avgassing fra lastebil brukt av nazistene til henrettelser i Kulmhof i Polen.

SS-Gruppenführer Harald Turner og de ​​andre nazister som var ansvarlige for leiren var likegyldige til hvor mange mennesker døde, da planen var å myrde alle mennesker i øst likevel, og jo færre som man trengte å transportere, jo lettere ville det være å drepe de overlevende når de kom frem. Men da det viste seg at det ikke var mulig å transportere folk så tidlig som Turner og de andre hadde håpet, ble det besluttet å drepe folk i leiren i Serbia.

Den måte som dette skulle skje på, var fremfor alt ved kullosforgiftning, med eksosen fra forbrenningsmotorer. Følgelig arrangerte leirens myndigheter med deres overordnede i Berlin å få en gass-varevogn sendt til Beograd. (Gassvarevogner hadde allerede vært brukt i Polen og andre steder til å gasse folk med). Fra mars til mai 1942 brukte nazistene en gassvarevogn til å drepe alle jøder i Sajmište. Det var omtrent samtlige av jødene i Serbia. (Av den serbiske jødiske befolkning på 16.000, myrdet nazistene cirka 14.500.) De fleste av de overlevende ble enten skjult av serbiske venner eller hadde sluttet seg til partisanene.[4]

Ødeleggelse av bevismateriale[rediger | rediger kilde]

I november 1943 ankom SS-Standartenführer Paul Blobel, lederen av Aktion 1005 (senere henrettet for sine forbrytelser mot menneskeheten), til Beograd for å organisere ødeleggelse av beviser for de nazistiske forbrytelser i Sajmište konsentrasjonsleir. Planen, som var uttenkt av Heinrich Himmler da krigen vendte seg mot Tyskland, var å grave opp likene og brenne dem. Blobel organiserte en enhet på 50 Sicherheitspolizei og tysk militærpoliti, og 100 jødiske og serbiske fanger til å utføre denne oppgave.[4] Lignende aksjoner ble gjennomført på omtrent samme tid på andre steder der nazistene hadde myrdet og begravet et stort antall mennesker, for eksempel ved Rumbula i Latvia og Belzec utryddelsesleir i Polen.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I 1944 ble Sajmište ramet av amerikanske bombefly. Ved bombingen ble det drept 80 og såret 170 personer i leiren. Bombemålet var egentlig en nærliggende jernbanestasjon.

Sajmište ble erklært «Kulturarv i byen Beograd» i 1987, og et monument ble reist den 21. april 1995. I 2013 ble et historisk senter til minne om ofrene åpnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The British Academy: Semlin Judenlager (hentet 2013-04-10)
  2. ^ The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945 by Yahil, Leny translated by Ina R. Friedman, Haya Galai Oxford University Press US 1990 (hentet 2013-04-10)
  3. ^ The Trial of Adolf Eichmann: Session 46
    Jeg går videre til dokument No 653, et notat fra Rademacher til Luther den 8. desember 1941. Benzler er kommet til Berlin fra Beograd og har underrettet ham over telefonen, at:
    «Det er inntruffet en endring i planen for metode til behandling av de serbiske jøder; jødene vil ikke lengre bli tatt til en serbisk øy, men til Semlinleiren i stedet. Øya som var planlagt ble oversvømmet. Kroatene har erklært seg enige i at jødene skal føres til Semlin som transittleir. Minister Benzler bad om at jødene derfor føres mot øst så hurtig som mulig. Jeg svart at dette ville være umulig før våren, fordi utvisning fra Tyskland hadde prioritet. Selv utvisning til vårent var tvilsom.»
  4. ^ a b Encyclopedia of the Holocaust states: Mass murders of Jews took place in Jajinci, Jabuka, Zasavica (near Šabac), and Bubanj (near Niš). By December, most of the Jewish men had been killed; the rest ---a group from Niš, and several hundred men who had been put to work in the Sajmište camp near Belgrade--- were murdered in February and March 1942, respectively, Macmillan Publishing Company New York 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]