Arthur Liebehenschel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Liebehenschel
Arthur Liebehenschel (1901-1948).jpg
Født25. november 1901
Poznań
Død24. januar 1948 (46 år)
Kraków
Beskjeftigelse Offiser, Torturist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland, Nazi-Tyskland
Livssyn Frafallen katolikk
Medlem av Schutzstaffel

Arthur Liebehenschel (født 25. november 1901 i Posen i Tyskland, død 24. januar 1948 i Kraków) var en tysk SS-Obersturmbannführer. Han var kommandant i konsentrasjonsleiren Auschwitz fra november 1943 til mai 1944. Deretter var han kommandant ved konsentrasjonsleiren Majdanek som da allerede var under avvikling.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Artur Liebehenschel tok åtteårig folkeskole og deretter treårig handelsskole, og arbeidet deretter ved jernbanedireksjonen i Posen.

I januar 1919 begav han seg bort fra Posen for å unngå å bli internert av polakkene. Etter første verdenskrig ble det nasjonalt blandede Posen etter grenseendringene del av Polen.Han engasjerte seg i Grenzschutz Ost. I september 1919 forpliktet han seg for tolv år i den tyske nær, Reichswehr, og fullførte i det tidsrommet en handelsfagskole for forvaltning og økonomi. I oktober 1931 var Liebehenschels tjenestefpilt over. I Reichswehr nådde han graden Oberfeldwebel.[1]

Medlem av nazistpartiet, virke i SS[rediger | rediger kilde]

Arthur Liebehenschel ble tidlig februar 1932 medlem av NSDAP (medlemsnr. 932.760) og SS (SS-Nr. 29.254). Han ble adjutant til Walter Gerlach, leder av 27. SS-Standarte. I denne stilling ble han fra 4. august 1934 tilsatt ved det beryktede Columbia-Haus i Berlin, og senere ved KZ Lichtenburg.

Den 5. juli 1937 ble han overført til Berlin avdelingsleder i staben for SS-Totenkopfverbändes leder (Theodor Eicke). I denne egenskap ledet ham til mai 1940 Inspektion der Konzentrationslager i Politische Abteilung.[1] I 1940 var stillingfsplassering Stabsführer.[2] Hans siste SS-rang var Obersturmbannführer (aktiv), som han oppnådde den 30. januar 1941.[2][3]

Fra Arthur Liebehenschel stammer den anvisning at når SS-folk hadde deltatt ved henrettelser og skulle tildeles utmerkelsen Kriegsverdienstkreuz, skulle det i begrunnelsesteksten under ingen omstendighet benyttes ordet Exekution, men benevnes som Erledigung kriegswichtiger Aufgaben («utførelse av krigsnødvendige oppgaver»).

Fra midten av mars 1943 var Liebehenschel ledet av Abteilung D 1/Zentralamt i SS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (WVHA) under Oswald Pohl, og stedfortreder for konsentrasjonsleirinspeksjonen, SSs økonomi- og forvaltningsstyre, Richard Glücks.[1] Da Rudolf Höß ble kalt til et høyere embete, inndelte Pohl forvaltningsoppgavene på nytt vis.

Kommandant i Auschwitz I[rediger | rediger kilde]

Den 11. november1943 etterfulgte Liebehenschel Rudolf Höß som kommandant og tjenestesteds-eldste i Auschwitz. Det dreide seg om stamleiren, KZ Auschwitz I (Stammlager).[2] På samme tid fikk andre deler av Auschwitz for første gang sine egne leirkommandanter, Friedrich Hartjenstein i Auschwitz II (Birkenau) og Heinrich Schwarz i Auschwitz III (Monowitz).

Ifølge utsagn fra fanger etter krigen ble de verste forholdene i stamleiren tildels forbedret i den periode Liebehenschel var kommandant. Som Funktionshäftlinge ble det nå foretrukket «politiske» fanger, og det omfattende angiverisystemet skal etter sigende ikke ha blitt benyttet. De periodiske bunkerseleksjoner i Block 11 med de påfølgende henrettelser ved skyting ved Die Schwarze Wand (henrettelsesmuren) ble innstilt. Liebehenschel lot rive ståcellene, det vil si celler som ikke gav plass til å sitte eller ligge, og som frem til da var blitt brukt til straffeceller. Han skal ha gitt et generelt bunkeramnesti og senere fjernet Die Schwarze Wand. Videre opphevet han ordren om at enhver innfanget leirflyktning skulle skytes.[4]

Arthur Liebehenschels styre i Auschwitz varte bare noen få måneder, til den 8. mai 1944, da han han ble utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleiren Majdanek. Det har blitt spekulert i om hans kommandering bort fra Auschwitz skyldes de endringer han hadde iverksatt i stamleiren. Rudolf Höß, som kom tilbake til sin gamle post etter forflytningen, betraktet Liebehenschel som uegnet. Liebehenschel selv så grunnen i en langvarig konflikt med Pohl vedrørende hans skilsmisse, og avslag på hans søknad om ny ekteskapsinngåelse.[5]

Da han ble kommandant i KZ Majdanek var leiren allerede tømt - Majdanek lå nærmere de raskt fremrykkende sovjetiske styrker. Etter at leiren var helt avviklet ble Liebehenschen postert til tjeneste under SS- og politileder i Triest, Odilo Globocnik (Operationszone Adriatisches Küstenland).[2]

Etterkrigstiden, arrestasjon, dom, henrettelse[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrigs slutt ble internert av de amerikanske stridskrefter, og forhørt med sikte på den planlagte Nürnbergprosessen. Liebehenschel ble senere utlevert til Polen, der han ved Auschwitzrettergangen ble stilt for Den høyeste nasjonale domstol. Han ble dømt til døden for forbrytelser mot menneskeligheten og henrettet ved hengning.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hermann Langbein: Menschen in Auschwitz. Europa, Wien/ München 1995, ISBN 3-203-51215-7 (Originalausgabe 1972).
  • Karin Orth: Die Konzentrationslager-SS. Sozialstrukturelle Analysen und biographische Studien. München 2004, ISBN 3-423-34085-1.
  • Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau (utg.): Auschwitz in den Augen der SS. Oświęcim 1998, ISBN 83-85047-35-2.
  • Tom Segev: Die Soldaten des Bösen. Zur Geschichte der KZ-Kommandanten. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1995, ISBN 3-499-18826-0.
  • Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Fischer, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-16048-0.
  • Johannes Tuchel: Konzentrationslager. Band 39 von Konzentrationslager: Organisationsgeschichte und Funktion der Inspektion der Konzentrationslager 1934–1938. Boldt, Boppard am Rhein 1991, ISBN 3-7646-1902-3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Johannes Tuchel: Konzentrationslager: Organisationsgeschichte und Funktion der Inspektion der Konzentrationslager 1934–1938. 1991, d. 381f.
  2. ^ a b c d Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main 2007, S. 371.
  3. ^ Brün Meyer (utg.): Dienstaltersliste der Waffen-SS, Reprint Biblio Verlag Osnabrück (1987), s. 119, lfd. Nr. 2857
  4. ^ Hermann Langbein: Menschen in Auschwitz. Wien/ München 1995, S. 59ff.
  5. ^ Karin Orth: Die Konzentrationslager-SS. München 2004, s. 242f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]