Sosialdarwinisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sosialdarwinisme betegner forsøk på å avlede normative utsagn om menneskelige samfunn fra evolusjonsbiologiens faktiske funn. Begrepet refererer ikke til noen konkret teori eller ideologi, men til flere forskjellige, og er derfor flertydig. I videst forstand kan sosialdarwinisme brukes synonymt med biologisme; vanligvis betegner det ulike – og til dels gjensidig uforenlige – ideologiske strømninger på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Selve begrepet er villedende, fordi få av disse strømningene var darwinistiske.

Sosialdarwinismens begrepshistorie[rediger | rediger kilde]

Sosialdarwinisme har ikke blitt brukt som egenbetegnelse, men nesten utelukkende som en nedsettende fremmedbetegnelse, dvs. om teorier som brukeren av begrepet ville distansere seg fra.[1] Hva slags teorier dette var, varierte sterkt gjennom 1800- og 1900-tallet.[2] Den første forekomsten er dokumentert i 1877[3], men frem til til 1930-tallet ble begrepet brukt sjelden, og hovedsakelig om imperialistiske og militaristiske ideologier.[2]

Dette endra seg da Talcott Parsons i 1932 begynte å omdefinere sosialdarwinisme til å betegne enhver biologisk forklaring av samfunnsfenomener.[4] Dette ble antagelig gjort i et forsøk på å opprette sosiologi som et selvstendig fag uten bånd til nabovitenskapene, men ramma vitenskapelige biologiske forklaringer like mye som ideologisk (mis)bruk av disse. En ytterligere betydningsforskyvning skjedde med utbruddet av andre verdenskrig og nasjonalsosialismens rasebiologiske propaganda, som førte til at sosialdarwinisme i økende grad ble brukt om fascistiske og rasistiske ideologier.[2]

Den viktigste enkelthendelsen i sosialdarwinismens begrepshistorie var Richard Hofstadters bok Social Darwinism in American Thought (1944).[5] Hofstadter videreførte på den ene sida Parsons’ kampanje mot biologi i samfunnsvitenskapene, men fremheva på den andre sida laissez-faire-liberalister som arketypiske sosialdarwinister. Hofstadter var også den første som fremstilte eugenikken som en form for sosialdarwinisme. Det er hovedsakelig Hofstadters definisjon som preger dagens forståelse av sosialdarwinisme, men den har smelta sammen med de eldre betydningene. Senere bidrag har, om mulig, utvida begrepet enda mer,[6] noe som kulminerte i påstanden om at «darwinismen er sosial»[7].

Sosialdarwinismens idéhistorie[rediger | rediger kilde]

Den begrepshistoriske gjennomgangen viser at det er vanskelig å peke på personer som var entydige tilhengere eller spredere av sosialdarwinistisk tankegods. Det har antagelig aldri eksistert en eneste person som oppfyller alle «kravene» som i tidens løp har blitt fremsatt (militarist, imperialist, liberalist, rasist, biologist, eugeniker m.m.), men veldig mange som oppfyller noen av dem.

Vanligvis nevnes den britiske filosofen Herbert Spencer og den amerikanske sosiologen William Graham Sumner som sosialdarwinismens kronvitner. Men disse ble ikke assosiert med sosialdarwinismen før på 1940-tallet. Begge var laissez-faire-liberalister, men (nettopp derfor!) motstandere av imperialisme og militarisme. Derimot har flere militaristiske og rasistiske sosiologer (f.eks. Lester Frank Ward) blitt fremheva som motstandere av sosialdarwinismen – åpenbart utelukkende fordi de var anti-laissez-fairister.[8] Det er også ironisk at Talcott Parsons, som begynte å utvide sosialdarwinisme-begrepet på 1930-tallet for å diskreditere bruk av vitenskapelige biologiske tilnærminger til samfunnsspørsmål, selv ble ramma av et enda videre sosialdarwinismebegrep på 1980-tallet.[6]

Biologistiske tenke- og argumentasjonsmønstre var veldig utbredt i siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet, og de var minst like vanlig på den politiske venstresida (blant sosialdemokrater, sosialister, anarkister, feminister og pasifister) som på den politiske høyresida.[9] Likevel er det stort sett bare de sistnevnte som har blitt betegna som sosialdarwinistisk. Mange av disse tolka Spencers begrep survival of the fittest som om den rettferdiggjorde den sterkestes rett.

Spencers verdenssyn tilsa at samfunnet ville evolvere mot et rettferdig sluttstadium, og at statlig inngripen derfor bør reduseres til et minimum. Han mente likevel at de rike hadde en moralsk forpliktelse til å hjelpe de fattige, heller enn å la dem sulte ihjel. Sumner på sin side forsvarte laissez-faire-kapitalismen ved å benytte fraser som «kampen om tilværelsen». Det har blitt påstått at slike holdninger var nokså populære i århundreskiftets USA (Gilded Age), men både omfanget og den angivelige forankringa i darwinismen har nok vært betydelig overdrevet.[10]

Eugenikken har ofte blitt fremstilt som et spesialtilfelle av sosialdarwinismen, men disse to strømningene var i realiteten nokså ubeslekta. Eugenikken var bredt akseptert, i alt fra velferdsstater til diktaturer og på tvers av politisk partitilhørighet, og ble begrunna på mange ulike måter, hvorav biolog(ist)iske bare var én måte.[11] Det fantes enkelte sosialdarwinistiske eugenikere, men i sine mest rendyrka former var de to ideologiene uforenlige: Eugenikere satte nasjonens interesse over enkeltindividets og anså naturlig seleksjon for utilstrekkelig. En typisk liberalistisk sosialdarwinist var uenig i begge deler. [12]

Likeledes har fascistiske ideologier ofte blitt knytta til sosialdarwinisme, spesielt den tyske nasjonalsosialismen. Det skyldtes propagandaens biologiserende språk, som var rik på metaforer som kampen for tilværelsen.

Sosial«darwinismen» og darwinismen[rediger | rediger kilde]

Begrepet sosial-darwinisme, slik det har blitt brukt gjennom mesteparten av dets historie, er i grunnen en selvmotsigelse. Darwinisme betegner Charles Darwins teori om at evolusjon foregår ved bl.a. naturlig seleksjon (inkludert senere versjoner av denne teorien), er altså navnet på en vitenskap, ikke en ideologi. De biologiske teoriene som de såkalte sosial-«darwinister» bygga sine argumenter på, var imidlertid ikke spesifikt darwinistiske og for en stor del sågar anti-darwinistiske.[13]

Et fellestrekk for de fleste sosialdarwinister – uansett ideologisk tilhørighet – var en forestilling om at samfunnet evolverte ifølge visse lovmessigheter frem til et bestemt mål. Hva dette målet var, var det sterk uenighet om mellom de ulike grupperingene som har blitt betegna som sosialdarwinistisk. Uansett er forestillinga om en naturgitt samfunnsordning ikke en darwinistisk evolusjon, men en teleologisk (målretta) utvikling. Sosial«darwinister» trodde på samfunnets evolusjon, og siden Darwin var navnet som var mest i vinden på slutten av 1800-tallet når det gjaldt evolusjon, forsynte man seg av hans begrepsforråd. Teorien hans hadde folk flest ikke satt seg inn i – eller tok sågar eksplisitt avstand fra den.[1]

Darwin selv kan betegnes som sosialdarwinist bare i den forstand at han var tilhenger av fri konkurranse og av positiv eugenikk. Han var derimot motstander av rasisme, imperialisme, militarisme og negativ eugenikk.[14]

Herbert Spencer betegna seg aldri som darwinist og var overbevist om at evolusjon var identisk med fremskritt. Det har derfor blitt foreslått at «sosial-spencerisme», «sosial-lamarckisme» eller «bio-malthusianisme» hadde vært mer treffende betegnelser for 1800-tallet biologistiske strømninger enn sosial-«darwinisme».

Likevel vil man også finne enkeltpersoner som var darwinister og sosialdarwinister samtidig. Et eksempel er darwinismens popularisator fremfor noen, den tyske zoologen Ernst Haeckel. Han var rasist og tilhenger av eugenikk, og har derfor blitt betegna som sosialdarwinist og som bindeledd mellom darwinismen og nasjonalsosialismen.[15] Samtidig var han både jødevenn og pasifist,[16] og skriftene hans ble forbudt av nasjonalsosialistene[17] – noe som i det minste relativiserer Haeckels kategorisering som sosialdarwinist.

Nasjonalsosialismen var på sin side tuftet på en utprega og eksplisitt anti-darwinistisk ideologi,[18] men har likevel blitt assosiert med sosialdarwinismen på grunn av at propogandaen benytta seg av et svært biologiserende språk. Denne språkbruken var imidlertid mye mer inspirert av genetikk, medisin og økologi enn av evolusjonsbiologi. Og selv om både Darwin og nazistene refererte til Thomas Malthusstruggle for existence og Spencers survival of the fittest, tolka de begrepene grunnleggende forskjellig.[1] Det fantes også enkeltpersoner som var overbeviste nasjonalsosialister og kunne forene dette med støtte til darwinismen, men disse var verken sentrale i nazipartiet eller i biologifaget.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Sandvik, H. (2013): «Hvor sosial er darwinismen?» – Naturen, bind 137, s. 13–24.
  2. ^ a b c Hodgson, G.M. (2004): «Social Darwinism in anglophone academic journals: a contribution to the history of the term» – Journal of Historical Sociology, bind 17, s. 428–463.
  3. ^ Fisher, J. (1877): «The history of landholding in Ireland» – Transactions of the Royal Historical Society, bind 5, s. 228–326.
  4. ^ Parsons, T. (1932): «Economics and sociology: Marshall in relation to the thought of his time» – Quarterly Journal of Economics, bind 46, s. 316–347.
  5. ^ Hofstadter, R. (1944). Social Darwinism in American Thought, 1860–1915. University of Pennsylvania Press, Philadelphia.
  6. ^ a b Jones, G. (1980). Social Darwinism and English Thought. Harvester, Brighton.
  7. ^ Young, R.M. (1985). «Darwinism is social». I: The Darwinian Heritage (red. Kohn, D.), s. 609–638. Princeton University Press, Princeton.
  8. ^ Leonard, T.C. (2009): «Origins of the myth of social Darwinism: The ambiguous legacy of Richard Hofstadter's Social Darwinism in American Thought» – Journal of Economic Behavior and Organization, bind 71, s. 37–51.
  9. ^ Beck, N. (2009). «The "Origin" and political thought: from liberalism to Marxism». I: The Cambridge Companion to the "Origin of Species" (red. M. Ruse og R.J. Richards), s. 295-313. Cambridge University Press, New York.
  10. ^ Bannister, R.C. (2000). Social Darwinism: Science and Myth in Anglo-American Social Thought, 2. utg.. Temple University Press, Philadelphia.
  11. ^ Bashford, A., og Levine, P. red.,  (2012). The Oxford Handbook of the History of Eugenics. Oxford University Press, Oxford.
  12. ^ Leonard, T.C. (2005): «Mistaking eugenics for social Darwinism: why eugenics is missing from the history of American economics» – History of Political Economy, bind 37, nr. Supplement, s. 200–233.
  13. ^ Bowler, P.J. (1983). The Eclipse of Darwinism: Anti-Darwinian Evolution Theories in the Decades around 1900. Johns Hopkins University Press, Baltimore & London.
  14. ^ Sandvik, H. (2012): «Darwin og ismene. Var Darwin ideolog?» – Naturen, bind 136, s. 265–306.
  15. ^ Gasman, D. (1998). Haeckel’s Monism and the Birth of Fascist Ideology. Lang, New York.
  16. ^ Richards, R.J. (2007): «Ernst Haeckel's alleged anti-semitism and contributions to Nazi biology» – Biological Theory, bind 2, s. 97–103.
  17. ^ Staatliche Landesfachstelle für Volksbüchereiwesen (1935): «Richtlinien für die Bestandsprüfung in den Volksbüchereien Sachsens» – Bücherei, bind 2, s. 279–280.
  18. ^ Richards, R.J. (2013). Was Hitler a Darwinian?. University of Chicago Press, Chicago.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærlitteratur[rediger | rediger kilde]

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]