Kurt Franz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurt Franz
Kurt Franz Treblinka.jpg
Født17. januar 1914[1]
DüsseldorfRediger på Wikidata
Død4. juli 1998[1] (84 år)
Wuppertal[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Torturist, kokkRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Schutzstaffel, KyffhäuserbundRediger på Wikidata

Kurt Hubert Franz (født 17. januar 1914 i Düsseldorf; død 4. juli 1998 i Wuppertal, Tyskland) var en tysk SS-offiser og kommandant i utryddelsesleiren Treblinka. Franz arbeidet som kokk etter at han avsluttet skolegangen i tenårene. Han ble innkalt til militærtjeneste i 1935 og tjenestegjorde som kokk i artilleriet. Han drev idrett som bokser. Franz sluttet seg til SS etter militærtjenesten og tjenestegjorde blant annet i Buchenwald. Han arbeidet så ved sentre for «barmhjertighetsdrap». I april 1942 kom han til Bełżec hvor han arbeidet under Christian Wirth til slutten av august 1942.[2][3]

Han var nestkommanderende i Treblinka før han ble dens tredje og siste sjef fra august til november 1943 etter at Franz Stangl ble sendt til Trieste av Odilo Globocnik.[4][5] Franz var Untersturmführer (fenrik) da han ble nestkommanderende for utryddelsesleiren Treblinka i 1942 og senere (etter opprøret sommeren 1943) fikk i oppdrag å avvikle leiren og skjule sporene etter massemordet. Gasskamrene ble revet og 21. oktober 1943 ble maskinen som leverte gass sendt til Lublin. I oktober og november gikk en rekke toglaster med planker, murstein og annet materiell ut av leiren. Bakeriet og stallen ble bare delvis revet. Han sørget for at området ble slettet til, pløyet og plantet til med lupiner. Mot slutten av november ble de siste jødiske arbeiderne i Treblinka henrettet sammen med ukrainske kvinner som hadde arbeidet på kjøkkenet, henrettelsen ble ledet av Franz. Jødene ble skutt i grupper på fem og likene ble kremert på et stort bål av jødene som fortsatt levde. Den aller siste gruppen jøder ble kremert av ukrainske vakter. Franz forlot deretter Treblinka sammen med August Miete og andre SS-menn.[6][7][4]

Av fangene i leiren fikk han tilnavnet «Dukken» (Lalka eller Lalkejiddisk). Franz' store hund Barry var beryktet og Franz fikk hunden til å angripe fangene og bite dem i underlivet.[6][8] Han var spesielt fryktet blant fangene.[9] Franz var den dominerende personen i den daglige driften av Treblinka og behandlingen av de internerte. Kurt Franz ga et ufarlig inntrykk: Han var pen med et rundt, litt barnslig ansikt og han var yngre enn de fleste i SS noe som ga ham tilnavnet «dukken». Hans sadistiske atferd gjorde ham fryktet blant de intererte.[2]

Etter Treblinkas avvikling ble han sendt til Nord-Italia for å bekjempe partisaner.

Franz ble arrestert av amerikanerne etter krigen, men klarte å flykte. Han arbeidet fra 1949 som kokk i Forbundsrepublikken Tyskland. Vesttyske myndigheter arresterte Franz i 1959 og stilte ham for retten fem år senere,[3] i det som gikk under betegnelsen Treblinkaprosessen. Saken pågikk fra oktober 1964 til august 1965. Franz ble i 1965 funnet skyldig i medvirkning til mordene på minst 700 000 mennesker,[2][10] hvorav han egenhendig myrdet minst 139 fanger, og han ble dømt til livsvarig fengsel.[11][12][13] Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «nærmest satanisk grusomhet», en «usedvanlig stor forbrytersk energi» og «ubamhjertighet overfor ofrene». Sommeren 1993 ble Franz løslatt fra fengselet,[12][11] av helsemessige grunner.[14]

Franz' fotoalbum fra tiden i Treblinka og Adriaterhavskysten hadde teksten schöne Zeiten («lykkelige dager») påført. Fotografiene viste ingen internerte. Franz oppbevarte albumet hjemme i Wuppertal etter krigen der det ble funnet under etterforskningen og brukt som vesentlig bevis i rettsoppgjøret.[4][14][15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d https://books.google.co.jp/books?id=SymBDwAAQBAJ&pg=PA91&lpg=PA91&dq=Kurt+Hubert+Franz+Januar+1914&source=bl&ots=DtSwMBkK2T&sig=ACfU3U3BszO3Fw99Cc7gDnV3cA3QKB8CXQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjJkJ6vjMDpAhWRd94KHSXHCZEQ6AEwBHoECAoQAQ#v=onepage&q=Kurt%20Hubert%20Franz%20Januar%201914&f=false
  2. ^ a b c Arad, Y. (2018). The Operation Reinhard Death Camps, Revised and Expanded Edition: Belzec, Sobibor, Treblinka. Indiana University Press.
  3. ^ a b Chil Rajchman (2012): Jeg overlevde Treblinka. Font Forlag. ISBN 9788281691513
  4. ^ a b c Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). "The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders. Konecky Konecky, s. 226 og 244.
  5. ^ «Treblinka». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020. «Commandants of the Treblinka II killing center were SS 2nd Lieutenant Dr. Irmfried Eberl from July until August 1942, SS Captain Franz Stangl from August 1942 until August 1943, and SS 2nd Lieutenant Kurt Franz from August 1943 until November 1943. Commandant of the Treblinka labor camp from 1941 through 1944 was SS Captain Theodor van Eupen.» 
  6. ^ a b Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
  7. ^ Mixon, Franklin G. (2019). A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust. Cham: Springer/Palgrave Pivot. ISBN 978-3-030-25766-8. 
  8. ^ «Der Orden unter dem Totenkopf - DER SPIEGEL 1/1967». www.spiegel.de. 02.01.1967. Besøkt 4. oktober 2020. «Der Treblinka-Kommandant Kurt Franz hetzte regelmäßig seinen scharf abgerichteten Bernhardiner "Bari" auf die Häftlinge; Juden, die mit dem Kopf nach unten am Galgen hingen, wurden von dem Hund zerfleischt. Franz unterhielt auch eine Hinrichtungsstätte die als Lazarett getarnt war; daran schloß sich eine acht mal vier Meter große Leichengrube, in der ständig Feuer brannte.» 
  9. ^ Bryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. University of Tennessee Press, s.75-100.
  10. ^ «Commandant of Treblinka Camp Admits Giving Orders to Gas Jews». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 23. oktober 1964. Besøkt 3. oktober 2020. 
  11. ^ a b Goldhagen, Daniel Jonah (21. august 1993). «Opinion | Treblinka's Other Monster». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. oktober 2020. «In 1965, a German court sentenced Kurt Franz to life imprisonment for complicity in the murder of at least 300,000 people, the overwhelming majority of whom were Jews, and for personally killing 139. In 1993, another German court has thought it wise to free him.» 
  12. ^ a b «Deputy Commandant of Treblinka Released from Prison by Germany». Jewish Telegraphic Agency (engelsk). 3. august 1993. Besøkt 4. oktober 2020. «Jewish groups were astounded last week to learn from news reports that Germany had released Kurt Franz, deputy commandant of the Treblinka death camp, who had been serving a life sentence for his wartime crimes» 
  13. ^ «Treblinka | concentration camp, Poland». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 3. oktober 2020. 
  14. ^ a b Reynolds, D. P. (2018). Postcards from Auschwitz: Holocaust tourism and the meaning of remembrance. New York University Press.
  15. ^ «Pogrome - DER SPIEGEL 39/1988». www.spiegel.de. 26.09.1988. Besøkt 4. oktober 2020. «"Schöne Zeiten" überschrieb SS-Untersturmführer Kurt Franz, letzter Kommandant des Vernichtungslagers Treblinka (mindestens 700 000 Tote), eine Seite seines Photoalbums mit Bildern aus dem KZ. Es war jener Franz, der seinen Hund mit den Worten "Mensch, faß den Hund!" auf Häftlinge hetzte; der»