Pohlprosessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De tiltalte i prosessen; Pohl stående til venstre
Sjefsanklageren Telford Taylor under Nürnbergprosessene

Pohlprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Oswald Pohl, et al., også kjent som WVHA-prosessen) var den fjerde av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene.

Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Pohlprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.


Oswald Pohl og 17 andre offiserer fra SS som hadde arbeidet for Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt, SS' økonomiske og administrative hovedkontor, ble stilt for retten tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten før og under andre verdenskrig. Hovedanklagepunktet var deres deltagelse i administrasjonen av konsentrasjonsleirene, inkludert utrydningsleirene. Kontoret var også ansvarlig for innkjøp til Waffen SS og fra 1942 administrasjonen av SS Totenkopf-divisjonene.

Saken ble ført for Militærtribunal II, med dommerne Robert M. Toms (rettens president), Fitzroy Donald Philips og Michael A. Musmanno, med John J. Speight som reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney og Jack W. Robbins presenterte aktoratets sak.

Tiltalebeslutningen ble tatt ut 13. januar 1947, og saken ble ført fra 8. april til 3. november 1947.

Tre av de tiltalte ble frikjent. Av de dømte ble fire ilagt dødsstraff mens de andre fikk fengselsstraffer på fra 10 år til livstid.

På dommernes oppfordring ble tribunalet samlet igjen 14. juli 1948 for å vurdere ytterligere fremkomne bevis som ble lagt frem av forsvarerne. Nye dommer ble gitt 11. august 1948. De fleste fikk bekreftet sine opprinnelige dommer, men noen av fengselsstraffene ble kortet ned og dødsdommen mot Georg Lörner ble omgjort til livstids fengsel.

Tiltalen[rediger | rediger kilde]

Tiltalen hadde fire punkter:

  1. Deltagelse i en plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som spesifisert i punkt 2 og 3
  2. Krigsforbrytelser i form av administrasjon av konsentrasjonsleirer og utrydningsleirer, samt massemord og overgrep begått i disse
  3. Forbrytelser mot menneskeheten i samme omstendinger som i punkt 2, samt slavehold
  4. Medlemskap i en kriminelle organisasjon, det vil si SS

Det siste punktet baserte seg på kjennelsen om at SS var en kriminell organisasjon som ble gitt av Det internasjonale militærtribunalet under Nürnbergprosessen.

Alle de tiltalte ble tiltalt under samtlige punkter, med unntak av Hans Hohberg som ikke var medlem av SS og dermed ikke ble tiltalt under punkt 4. Tribunalet kom til at det ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i punkt 1, og samtlige ble frikjent for dette punktet.

De tiltalte[rediger | rediger kilde]

Tre av de tiltalte (Vogt, Scheide og Klein) ble frikjent. Alle de dømte unntatt Hans Hohberg ble funnet skyldige etter punkt 2, 3 og 4. Hohberg var ikke tiltalt under punkt 4, men ble funnet skyldig etter punkt 2 og 3. De som ble dømt til fengselsstraffer fikk omgjort straffen til et kortere antall år i 1951.

Navn Funksjon Dom av
3. nov 1947
Dom av
11. aug. 1948
Endring i 1951
Oswald Pohl Leder for WVHA, generalløytnant i Waffen SS Dødsstraff Bekreftet Henrettet 7. juni 1951
August Frank Visesjef for WVHA, generalløytnant i Waffen SS Livstids fengsel Bekreftet Omgjort til 15 års fengsel
Georg Lörner Visesjef for WVHA, generalmajor i Waffen SS Dødsstraff Omgjort til livstids fengsel Omgjort til 15 års fengsel
Heinz Karl Fanslau Visesjef for WVHA, brigadegeneral i Waffen SS 25 års fengsel Omgjort til 20 års fengsel Omgjort til 15 års fengsel
Hans Lörner Oberführer i SS 10 års fengsel Bekreftet Løslatt 1951
Josef Vogt Standartenführer i SS Frikjent    
Erwin Tschentscher Standartenführer i SS 10 års fengsel Bekreftet Løslatt 1951
Rudolf Scheide Standartenführer i SS Frikjent    
Max Kiefer Obersturmbannführer i SS Livstids fengsel Omgjort til 20 år Løslatt 1951
Franz Eirenschmalz Standartenführer i SS Dødsstraff Bekreftet Omgjort til 9 års fengsel
Karl Sommer Sturmbannführer i SS Dødsstraff Bekreftet Omgjort til livstids fengsel 1949 og til 20 års fengsel i 1951
Hermann Pook Obersturmbannführer i Waffen SS, sjefstannlege ved WVHA 10 års fengsel Bekreftet Løslatt 1951
Hans Heinrich Baier Oberführer i SS 10 års fengsel Bekreftet Løslatt 1951
Hans Hohberg Fullmektig 10 års fengsel Bekreftet Løslatt 1951
Leo Volk Hauptsturmführer i SS, Pohls personlige rådgiver, leder for WVHAs juridiske avdeling 10 års fengsel Bekreftet Omgjort til 8 års fengsel
Karl Mummenthey Obersturmbannführer i SS Livstids fengsel Bekreftet Omgjort til 20 års fengsel
Hans Bobermin Obersturmbannführer i SS 20 års fengsel Omgjort til 15 års fengsel Løslatt 1951
Horst Klein Obersturmbannführer i SS Frikjent    

Richard Glücks, som var leder for Amt D Konzentrationslagerwesen i WVHA, avdelingen som hadde hovedansvaret for konsentrasjonsleirene, kunne ikke stilles for retten ettersom han begikk selvmord på marinesykehuset i Flensburg den 10. mai 1945. Hadde man klart å forhindre selvmordet ville han blitt stilt for retten i den britiske okkupasjonssonen, og ikke sammen med de andre fra WVHA som var pågrepet i den amerikanske sonen.


Nürnbergprosessene
Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet
Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet
I Legeprosessen IV Pohlprosessen VII Gisselprosessen X Krupp-prosessen
II Milchprosessen V Flickprosessen VIII RuSHA-prosessen XI Ministerieprosessen
III Dommerprosessen VI IG Farbenprosessen IX Einsatzgruppenprosessen XII Overkommandoprosessen