Gitta Sereny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gitta Sereny
Født 13. mars 1921
Wien
Død 14. juni 2012 (91 år)
London
Yrke Journalist, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia
Språk Engelsk
Utmerkelser kommandør i den britiske imperieorden, James Tait Black Memorial Prize, Duff Cooper Prize, Stig Dagermanprisen
Sjanger Biografi, undersøkende journalistiskk
Debut The Case of Mary Bell (1972)

Gitta Sereny (født 13. mars 1921, død 14. juni 2012) var en østerriksk-født britisk biograf, historiker og undersøkende journalist. Hun var særlig kjent for sine intervjuer og portretter av kontroversielle figurer, blant annet Mary Bell, som i 1968 ble dømt for drapet av to barn, mens hun selv var mindreårig, og Franz Stangl, kommandant for utryddelsesleiren Treblinka.[1] Hun var forfatter av fem bøker, inkludert The Case of Mary Bell: A Portrait of a Child Who Murdered (1972) og Albert Speer: His Battle with Truth (1995).

Sereny ble født i Østerrike i 1921. Hennes far var en ungarsk protestantisk aristokrat, Ferdinand Serény, som døde da hun var to år.[2] Hennes mor var en tidligere skuespiller fra Hamburg, Margit Herzfeld, av jødisk opprinnelse. Hennes stefar var økonomen Ludwig von Mises.[3] Sereny var til stede ved Nürnbergprosessen i fire dager i 1945 som observatør, og det var der hun for første gang så Albert Speer.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sereny ble beæret med Duff Cooper-prisen og James Tait Blacks minnepris for sin bok om Albert Speer i 1995, og Stig Dagerman-prisen i 2002. Hun ble utpekt til Kommandant av det britiske imperium (CBE) i 2004 for sin innsats i journalistikkens tjeneste.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • The Case of Mary Bell (1972, nyutgivelse 1995)
  • Into That Darkness: from Mercy Killing to Mass Murder, a study of Franz Stangl, the commandant of Treblinka (1974, andre utgave 1995)
  • The Invisible Children: Child Prostitution in America, West Germany and Great Britain (1984)
    • Barnegråten ingen hørte, norsk utgivelse 1999[4]
  • Albert Speer: His Battle with Truth (1995)
  • Cries Unheard: The Story of Mary Bell (1998)
  • The German Trauma: Experiences and Reflections, 1938-2001 (2002)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Neild, Barry (18. juni 2012): "Gitta Sereny dies at 91", The Guardian.
  2. ^ «Gitta Sereny». Telegraph 18. juni 2012..
  3. ^ Boettke, Peter J.; Leeson, Peter T. (2006): The Legacy of Ludwig Von Mises, Edward Elgar Pub, s. xiv
  4. ^ «Sereny, Gitta» på Nasjonalbiblioteket

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]