Benjamin Ferencz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Benjamin Ferencz
Benjamin Ferencz - Chief Prosecutor in 1947 Einsatzgruppen Trial - In Courtroom 600 Where Nuremberg Trials Were Held - Palace of Justice - Nuremberg-Nurnberg - Germany - 02.jpg
FødtBenjamin Berell Ferencz
11. mars 1920 (98 år)
Satu Mare
Utdannet ved City College of New York, Harvard Law School
Beskjeftigelse Jurist, advokat, universitetslærer
Nasjonalitet USA (1933–)
Utmerkelser Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2013), Dag Hammarskjölds æresmedalje (2013), Erasmusprisen (2009)

Benjamin «Ben» Berell Ferencz (født 13. mars 1920[1][2] i Șomcuta Mare, Maramureș (fylke), Romania) er en amerikansk jurist. Han ledet påtalemakten under Einsatzgruppenprosessen fra 1947, han var da 27 år og hadde aldri ført en sak for retten og knapt vært i en rettssal. Ferencz er selv av jødisk opphav.

SitatKrig gjør ellers anstendige mennesker til drapsmenn. Uten unntak.Sitat
– Ferencz[3]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ferencz og familien utvandret fra Transilvania til New York i 1921 da han var 10 måneder gammel. Han bla amerikansk statsborger i 1933.[1][4][5] Hans fødeby ble overført fra Ungarn til Romania etter første verdenskrig. Hans eldre søster ble derfor født i Ungarn, og han i Romania selv om de ble født i samme hus.[6] Foreldrene forlot Romania for å unnslippe forfølgelsen av den de ungarske jødene.[2]

Han vokste opp i et fattig strøk i Hell's Kitchen og Bronx, New York. Faren var skomaker, nærmest analfabet og kunne knapt engelsk da de kom til New York. Hjemme snakket de jiddisch og Benjamin kunne nesten ikke engelsk da han begynte på skolen. Foreldrene var ikke utpreget religiøse, men familien fulgte de grunnleggende jødiske skikkene. Han studerte kriminalitetsforebygging ved City College (som var gratis og populært blant begavede fattige innvandrere) og fikk etter det stipend til å studere jus ved Harvard.[7][2][1]:5, 15 Ferencz fullførte jusstudiene 1943 og gikk deretter inn som vernepliktig i hærens 115. AAA «gun battalion».[1][8]:30

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han deltok som korporal i den amerikanske hærens landgang i NormandieOmaha Beach, Ardenneroffensiven og kampen om Remagen bro. Han var tilstede ved frigjøringen eller kort tid etter frigjøringen av Buchenwald, Mauthausen, Flossenburg og Ebensee konsentrasjonsleirer. I 1945 ble han overført til general Pattons hovedkvarter med oppdrag å etablere et kontor for straffeforfølgelse av krigsforbrytere. I konsentrasjonsleirene hadde han blant i oppgave å samle bevis. I Ebensee var han vitne til at en av vaktene ble torturert til døde av de frigjorte fangene.[9][5] Ferencz var med til Berghof, Hitlers da delvis utbombede landsted, på jakt etter dokumenter.[6]

Ferencz så selv likhaugene i Buchenwald kort tid etter at leiren var frigjort av USAs tredje arme under George S. Patton.

I Berlin søkte Ferencz og hans stab gjennom ruiner og bevarte bygninger etter dokumentasjon, mye var ødelagt delvis med vilje for å skjule spor. Det tyske statsapparatet og partiet hadde vært så grundige og systematiske med papirarbeidet at mye likevel var intakt. Et av de største funnene var i kjelleren i en villa i Dahlem nær Berlin det det var 10 millioner dokumenter fra partiet og SS fullstendig bevart.[8]:13 Ferencz medvirket også i letingen etter stjålen kunst og andre verdisaker. Han ble dimittert som sersjant i 1945 og sendt tilbake til USA, i 1946 ble han som sivilist hentet tilbake til Tyskland for å bistå Telford Taylor med krigsforbrytersakene.[1]:5

SitatIt was an experience indescribable because of its horror. It was as if I had peered into hell. That’s why I’m still fighting, to prevent that from happening again.Sitat
– Benjamin Ferencz[5]

Einsatzgruppeprosessen[rediger | rediger kilde]

USA innså etter hvert at det ikke var mulig å straffeforfølge så mange som krigsforbrytere som man så for seg på slutten av krigen. Einsatzgruppeprosessen omfattet 24 ledere fra Einsatzgruppen og var den eneste av Nürnbergprosessene som kun omhandlet holocaust. Opprinnelig var det ikke planlagt noen sak mot lederne av Einsatzgruppen, ifølge Ferencz.[10] Nær Tempelhof i en bygning tilhørende utenriksdepartementet i Berlin fant de allierte rapporter som detaljert dag for dag beskrev Einsatzgruppenes drap på minst 1 million mennesker fra juni 1941. Ferencz la som eksempel frem dokumentasjon av massakren i Babij Jar. Telford Taylor nølte, det var knapphet på folk og penger. Ferencz fikk klarsignal på å gå til sak mot at han gjorde det selv.[8]:14[4] Disse lederne ble i praksis tiltalt for over 1 million mord. De 24 var godt utdannet, seks av dem hadde doktorgrad, Otto Rasch hadde to doktorgrader og de fremsto til dels som alminnelige familiefedre.[11][5] Ferencz beskriver de tiltalte som intelligente og patriotiske, og mener de ikke var villmenn.[3]

Fra Einsatzgruppenprosessen, Ferencz stående i midten (han er bare 154 cm høy) sammen med Otto Ohlendorfs og Ernst Bibersteins forsvarere.

Einsatzgruppene besto av 3000 personer, og de hadde på det tidspunktet bare kapasitet til å straffeforfølge et symbolsk utvalg, ifølge Ferencz selv. Ifølge Ferencz hadde de grunnlag for å tiltale hundrevis av fra Einsatzgruppene, de 24 tiltalte var bare et lite utvalg. Det var 24 seter i rettssalen og de begynte derfor med 24 navn, en av disse døde og en tok selvmord før saken begynte. For Ferencz var det på grunn av anstrengt forhold mellom stormaktene uaktuelt å overlate saken til Sovjetunionen selv om forbrytelsene ble begått der. Han baserte hele Einsatzgruppesaken på dokumenter og brukte ikke øyenvitner selv om han lett kunne ha mønstret titalls vitner. Ferencz brukte bare to dager på å legge frem bevisene mot de 22.[8]:15-20, 24

Ifølge Ferencz egen beretning ble han stadig overkjørt av dommeren Michael Musmanno da han protestere mot bevisene forsvarerne la frem. Forsvaret kunne introdusere de bevisene de måtte ønske, til og med «the habits of penguins», ifølge dommeren, noe som fikk tilnavnet «pingvinregelen» - dommeren lot alle si det de ville for å vise verden at det var en rettferdig prosess. Dommer Musmanno var en from katolikk og skal tilbragt en uke i kloster før han avse dommen. Ferencz la ikke ned påstand om en bestemt straff, «I could never figure out a sentence to fit the crime». Telford Taylor holdt avslutningsinnlegget fra påtalemakten og Taylor ba bare om fasthet og ikke ettergivenhet for en slik forbrytelse. Av dommens 175 sider var 55 sider drøfting av lovhjemmel, og påpekte der at mord som forbrytelse ikke ble oppfunnet av aktoratet.[8]:15-20, 24

SitatI sat down in my office with a little adding machine, and I began to count the people that were murdered in cold blood. When I reached a million, I said that's enough for me. I flew from Berlin to Nuremberg, to see Telford Taylor, who by then was a general. And I said, we've got put on another trial.Sitat
– Ferencz[8]:15

Ferencz opplevde totalt fravær av anger og samvittighet hos de tiltalte ved rettsoppgjøret (med mulig unntak for Albert Speer). Han tror at dommerne ville vært mildere om de hadde sett tegn til anger. Ferencz besøkte Ohlendorf i fengsel etter at dommen var bekjentgjort og spurte om det var noe han kunne gjøre. Ohlendorf svarte foraktlig at jødene i Amerika ville lide for dette. Ferencz mener rettsoppgjøret i Nürnberg ikke var seierherrenes justis - da ville de allierte i stedet for rettssak ha henrettet en halv million tyskere, ifølge Ferencz. Robert Jackson, Telford Taylor og resten av aktoratet i Nürnberg ønsket å vise det forferdelige som hadde skjedd og ikke dømme uten solide bevis.[8]:22

SitatI was never convinced that this [war] was necessary, never. And I visited the old World War I cemeteries in Verdun, and the battlegrounds of the Marne. And the conclusion is always the same. We must stop war. We must stop glorifying war. We must face the horrors.Sitat
– Ferencz[8]:26

Senere virke[rediger | rediger kilde]

Ferencz var svært kritisk til Dachau-prosessen gjennomført av den amerikanske hæren. Han mente rettssakene var summariske og uten rettssikkerhet for de tiltalte som til dels fikk dødsstraff.[8]:17 Han bodde i Tyskland til 1956 og arbeidet der med erstatningsordning for holocaustofre og for slavearbeidere i tysk industri. Ferencz medvirket i den perioden også til Luxembourg-avtalen. Han fikk bistand av blant andre John J. McCloy som strøk jødiske ofres gjeld.[8] Ferencz skrev boken Less than slaves om slavearbeid i tysk industri og fikk Albert Speer til å kommentere utkast og rette eventuelle feil. Speer noterte einverstanden («enig») på alle manusark. De tyske industrilederne løy da de benektet bruk av slavearbeidere, ifølge Speer.[8]:27

Ferencz' barn ble født i Nürnberg. Under Vietnamkrigen tok han fri fra jussen for engasjere seg i fredsarbeid. Han har skrevet flere bøker om behovet for en internasjonal straffedomstol. Dette arbeidet var en vesentlig del av grunnlaget for Den internasjonale straffedomstolen og Ferencz ble invitert da domstolen gjennomførte sin første sak.[4][5][12] Han holdt avslutningsinnlegget for påtalemakten i straffedomstolens første sak (mot Thomas Lubanga Dyilo), det var den andre gang Ferencz hadde en sak i retten og han var da 91 år.[13][14] Han holdt innledningstalen da opprettelsen av domstolen ble drøftet på en stor konferanse i Roma i 1998.[15][8][16] Han har donert 1 million dollar av egne penger til det amerikanske holocaustmuseet.[13] Han donerte 1 million dollar til Yeshiva University, til et senter som fikk navnet «Benjamin B. Ferencz Human Rights and Atrocity Prevention Clinic».[17]

I New York ble Ferencz partner i Telford Taylors advokatfirma.[18]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Bystyret i Haag har gitt en fotgjengersti ved Fredspalasset (Benjamin Ferenczpad) navn etter Ferencz.[20] I 2018 kom dokumentarfilmen Prosecuting Evil: The Extraordinary World of Ben Ferencz laget av Barry Avrich.[21] Ferencz blir også intervjuet i Michael Moores film om Donald Trump.[22] Han ble portrettert av 60 minutes i 2017.[7] [23]Ferencz mener at Trump-regjeringens praksis med å skille barn fra foreldre når det hadde kommet ulovlig inn i landet for en forbrytelse.[24]

SitatThe defendants in the dock were the cruel executioners, whose terror wrote the blackest page of human history. Death was their tool and life their toy. If these men be immune, then Law has lost its meaning and man must live in fear.Sitat
– Ferencz' innledning til Einsatzgruppeprosessen, sitert av Antonio Cassese i sin rapport til FN om krigsforbryterdomstolene for Jugoslavia og for Rwanda.[1]:8

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Less than slaves. Jewish forced labor and the quest for compensation, forord ved Telford Taylor. Indiana University Press, 2002, først utgitt 1979.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Hofmann, T. (2013). Benjamin Ferencz, Nuremberg Prosecutor and Peace Advocate. McFarland.
  2. ^ a b c Ferencz, B. (1999). A prosecutor's personal account: From Nuremberg to Rome. Journal of International Affairs, 52(2): 455-469.
  3. ^ a b Gimse, Lars Martin (12. mai 2017). «Ben (97) er den siste gjenlevende aktoren fra Nürnberg-prosessene. Han har et budskap til verden». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 5. januar 2019. 
  4. ^ a b c Gubernator, Sebastian (8. oktober 2018). «Ben Ferencz ist der letzte Ankläger der Nürnberger Prozesse». DIE WELT. Besøkt 9. desember 2018. 
  5. ^ a b c d e Khomami, Nadia (7. februar 2017). «‘It was as if I had peered into hell’: the man who brought the Nazi death squads to justice». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. desember 2018. 
  6. ^ a b Willeke, Stefan (30. mars 2018). «Benjamin Ferencz: "Wer lügt, wird erschossen"». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 17. januar 2019. 
  7. ^ a b «What the last Nuremberg prosecutor alive wants the world to know». www.cbsnews.com (engelsk). 7. mai 2017. Besøkt 12. desember 2018. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings. Amsterdam University Press.
  9. ^ Bill O'Reilly, Martin Dugard (2018): Killing the SS: The Hunt for the Worst War Criminals in History. Macmillan
  10. ^ Rhodes, R. (2007). Masters of death: The SS-Einsatzgruppen and the invention of the Holocaust. Vintage/Knopf Doubleday/Random House.
  11. ^ Bertosa, Brian (2012). «Canadian Military Journal». www.journal.forces.gc.ca (engelsk). Besøkt 28. oktober 2018. 
  12. ^ Ferencz, B. B. (2007). Enabling the International Criminal Court to punish aggression. Wash. U. Global Stud. L. Rev., 6, 551.
  13. ^ a b c «The improbable story of the man who won history’s ‘biggest murder trial’ at Nuremberg». Washington Post. 21. august 2016. «Ferencz has lived long enough to participate in the first case before the International Criminal Court. At age 91, he gave a closing statement in the prosecution of Congolese warlord Thomas Lubanga Dyilo in Uganda.» 
  14. ^ March 21, CBC Radio ·; 2017. «'I'm boiling with anger': 97-year-old Nuremberg prosecutor won't give up on peace | CBC Radio». CBC (engelsk). Besøkt 12. desember 2018. 
  15. ^ Hvem sa at fred er umulig?. Oslo: Genesis. 2000. ISBN 8247601516. 
  16. ^ Ferencz, B. B. (1998). International Criminal Courts: The Legacy of Nuremberg. PACE Int'l L. rev., 10, 203.
  17. ^ «Cardozo Law Receives $1 Million for Human Rights Clinic from Benjamin Ferencz, Legendary Nazi War Crimes Prosecutor». Cardozo Law (engelsk). 13. oktober 2016. Besøkt 5. januar 2019. 
  18. ^ Ferencz, B. B. (1998). Telford Taylor: Pioneer of International Criminal Law. Colum. J. Transnat'l L., 37, 661.
  19. ^ https://today.law.harvard.edu/documenting-nuremberg-trials/
  20. ^ «Mr Benjamin B. Ferencz visits ICC: “Law, Not War, is Humanity’s Hope“». www.icc-cpi.int (engelsk). Besøkt 9. desember 2018. 
  21. ^ «TIFF 2018: Nuremberg prosecutor Ben Ferencz on ‘inspiring’ documentary Prosecuting Evil and his fears for the future». Globe and Mail. 6. september 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  22. ^ «Michael Moore takes on Trump via Flint, Michigan | Arts & Ent , Culture | THE DAILY STAR». www.dailystar.com.lb. Besøkt 11. desember 2018. 
  23. ^ «The Nuremberg Prosecutor». Besøkt 12. desember 2018. 
  24. ^ «Last surviving prosecutor at Nuremberg trials says Trump's family separation policy is ‘crime against humanity’». The Independent (engelsk). 9. august 2018. Besøkt 12. desember 2018.