Holocaust i Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Riksbefullmektige i Danmark, Dr. Werner Best.

Under krigen ble Danmark regnet som et fredsokkupert land. Det vil si at Danmark hadde overgitt seg til den tyske okkupasjonsmakten, og inngått en samarbeidsregjering/kollaborasjonsregjering. Dette var et unikt tilfelle under andre verdenskrig, og må sees som én av forklaringene på hvorfor Holocaust i Danmark fikk et helt annet hendelsesforløp enn de andre okkuperte landene (som for eksempel Norge). 

Okkupasjonstiden[rediger | rediger kilde]

I okkupasjonstiden hadde Danmark en jødisk befolkning på rundt 7000 til 8000.[1] Senteret for Holocaust og livssynsminoriteter oppgir en jødisk befolkning I Danmark på rundt 6500 ved invasjonen.[2] Av den danske jødiske befolkningen var det i underkant av 500 jøder som ble arrestert. Etter at den riksbefullmektige i Danmark og Gestapo i Berlin inngikk en absolutt avtale, som gikk ut på å deportere de danske jødene til en «mønsterghetto» kalt Theresienstadt i det tsjekkiske «protektoratet», og ikke sendt til utryddelsesleirene.[1]

Aksjonen mot de danske jødene[rediger | rediger kilde]

Den tyske riksbefullmektigen i Danmark var den høyprofilerte nazisten og SS-generalen, Dr. Werner Best. Best utviklet et tett samarbeid med den danske regjeringen, og han fikk ved flere anledninger stoppet Gestapos forsøk på å gjennomføre «den endelige løsningen» (Endlöung) i Danmark. Grunnen til at Best hadde en slik mulighet var hans forhold til SS-sjefen Heinrich Himmler, som hadde gitt sin støtte til en tilpasningslinje i Danmark.[1]

Ved unntakstilstanden i Danmark den 29. august 1943, som var et resultat av flere store motstandaksjoner,[2] brøt Bests moderate linje i Danmark.[1] Best sendte en anmodning til Hitler den 8. september, hvor han anbefalte å gjennomføre «den endelige løsningen» i Danmark.[1][2] Anmodningen ble godkjent, og det ble bestemt av aksjonen skulle gjennomføres natt til 2. oktober.[1]

Hvorfor Best kom med anmodningen om en aksjon mot jødene i Danmark er uklare, og historikeren Hans Kirchoff hevder at Best advarte mot aksjonene, som han selv hadde tatt et initiativ til. Han sendte personer til Berlin for å bremse aksjonen, men dette lyktes han ikke med. Kildene er sprikende når det gjelder Best videre handlinger. Hans Kirchoff nevner bare at det jødiske samfunnet ble kontaktet av en tysker, som advarte mot den forestående jødeaksjonen,[1] mens den britiske historikeren Laurence Rees, hevder at Best gikk til Georg Duckwitz, som var en tyske marineattacheen i Danmark. Duckwitz videreformidlet planene til lederne innenfor det danske mosaiske trossamfunnet, da han ikke hadde lagt skjul på sin støtte til den danske befolkningen. Dette hadde Best forutsett og håpet på.[3]

I løpet av morgengudstjenesten, som ble avholdt den 29. september, i forbindelse med den jødiske nyttårsfeiringen, avbrøt rabbineren Marcus Melchior gudstjenesten for å advare mot den kommende jødeaksjonen. Nyheten sprede seg raskt, og flesteparten av jødene enten flyktet eller gjemte seg hos venner og senere flyktet over til Sverige.[2] På grunn av den danske befolkningens hjelp greide de å berge 95 % av den jødiske befolkningen i Danmark.[3]

Arrestasjonen[rediger | rediger kilde]

Aksjonen mot de danske jødene fant sted natt til 2. oktober. Det tyske politiet som skulle gjennomføre aksjonen hadde fått ordre om å ikke bryte opp dørene, samt å bare arrestere heljøder. Hvis en heljøde var gift med en ikke-jøde skulle ikke han eller hun bli arrestert.[1] Til sammen ble det arrestert og deportert 472 jøder fra Danmark. Brorparten av jødene ble arrestert i sine hjem, de resterende arresterte jødene ble fanget under flukten.[2]

På grunn av den absolutte avtalen som ble inngått mellom Best og Gestapo i Berlin var det omkring 50 danske jøder som omkom under Holocaust. Sett i Holocaust historie er det danske tapstallet av jøder det laveste nasjonale tapstallet, og det setter Danmark i en spesiell posisjon med tanke på deres håndtering av jødene under Holocaust. De omkomne jødene døde fortrinnsvis av alderdom og kroniske sykdommer. De jødene som ikke ble tatt til fange, ble ved hjelp av stor folkelig innsats transportert over Øresund til Sverige, hvor de ble til krigens slutt.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Dahl, Hans Fredrik (2010). «Holocaust i Danmark». Danske tilstander - Norske tilstander 1940 - 45. Oslo: Forlaget Press AS. ISBN 978-82-7547-401-6. 
  2. ^ a b c d e Silvia Goldbaum Tarabini Fracapane (06.10.2011). «Jødene i Danmark - flukt, redning og deportasjon». Hl-senteret. Besøkt 13.04.2016. 
  3. ^ a b Rees, Laurence (2005). Auschwitz - Nazistene og den endelige løsningen. Oslo: Schibsted forlagene. ISBN 9788251622103.