Forbrytelser mot menneskeheten

Forbrytelser mot menneskeheten er i folkeretten betegnelsen på umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen, uansett om de er straffbare etter nasjonal rett i det land handlingene fant sted. Første gang noen ble tiltalt for slike handlinger og brakt for en domstol, var under de såkalte Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig.
Begrepet folkemord ble etablert juridisk etter Nürnbergprosessen og skiller seg fra forbrytelser mot menneskeheten særlig ved at påtalemakten må bevise intensjon om å tilintetgjøre folkegruppen. Ifølge Philippe Sands er folkemord ofte vanskelig å bevise fordi de som står bak sjelden etterlater seg bevis (for eksempel dokumenter) som viser en slik intensjon,[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
24. mai 1915 sendte de allierte nasjonene Storbritannia, Frankrike og Russland ut en felles uttalelse hvor man for første gang eksplisitt anklager en annen regjering, den osmanske, for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten (engelsk: crimes against civilization and humanity) ved folkemordet på armenerne. Begrepet ble brukt i 1919 da rettsoppgjør mot de tyrkiske gjerningsmennene ble foreslått.[2]
I Londoncharteret til Det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg ble prinsippene for straffeforfølgelsen av tyske ledere etter andre verdenskrig fastlagt. Disse ble så supplert med Nürnbergprinsippene, hvor de forskjellige straffbare handlinger under internasjonale lover ble beskrevet.[trenger referanse] Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av Robert H. Jackson. Jackson rådførte seg med jusprofessor Hersch Lauterpacht om saken uten å føre noe referat fra samtalen.[2] Lauterpacht var i USA 1940-1941 som gjesteprofessor og ble da kontaktet av Jackson på den tiden USAs justisminister. USA var fortsatt nøytrale i den pågående krigen i Europa og Jackson ønsket folkerettslige betraktninger om hvordan USA kunne hjelpe Storbritannia uten å delta i krigshandlinger. Jackson tok i 1941 også opp spørsmålet om rettsforfølgelse av krigsforbrytere med Lauterpacht.[3] Robert H. Jackson reiste i juli 1945 til London for å arbeide med charteret som lå til grunn for Nürnbergprosessen. Jackson reiste til Cambridge for å be Lauterpacht om råd og Lauterpacht foreslo begrepet crimes against humanity (på norsk oftest gjengitt som forbrytelse mot menneskeheten) for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Betegnelsen skulle dekke mord, tortur og andre overgrep og var et nytt begrep i folkeretten. Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av Jackson.[4][2][5]
Lauterpacht var motstander av Raphael Lemkins tilnærming, særlig begrepet folkemord (engelsk: genocide) som Lauterpacht mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens. Han fryktet at fokus på grupper (folkegrupper) ville gå på bekostning av beskyttelse av individer.[4]
Senere har det særlig vært FN som har definert hva som er å regne som forbrytelser mot menneskeheten. Generalforsamlingen vedtok for eksempel i 1976 at den systematiske forfølgelsen av svarte under de sørafrikanske apartheidlovene var å regne som en slik handling.[trenger referanse]
Et annet aspekt ved handlingene er forbrytelser mot menneskeligheten, jfr. tysk Verbrechen gegen die Menschlichkeit).[note 1][6] I forbindelse med at det i norsk strafferett ble innført et eget kapittel om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, oppsto det en diskusjon om begrepsbruken på norsk. Enkelte høringsinstanser ønsket å endre betegnelsen til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten», da på bakgrunn av den doble betydningen som ligger i engelsk «humanity» og fransk «humanité». Justisdepartementet støttet ikke dette og begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» ble beholdt,[7] jf. § 102 i Lov om straff.[8] I norsk rett dekker begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» begge betydningene, slik intensjonen også var i Nürnbergprosessen.[9]
Den internasjonale straffedomstolen[rediger | rediger kilde]
I 2002 ble Den internasjonale straffedomstolen opprettet i Haag. Den har sin jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelser mot menneskeheten gjennom Romastatuttene, hvor begrepet defineres slik:
«I forhold til disse statutter betyr ‘forbrytelse mot menneskeheten’ enhver av de følgende handlinger når den er utført som del av et omfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning:
- Mord
- Utryddelse
- Slavehold
- Deportering eller tvangsforflytning
- Fengsling eller annet sterk inngrep i fysisk frihet i strid med fundamentale regler i folkeretten
- Tortur
- Voldtekt, seksuelt slaveri, tvunget prostitusjon, tvungen graviditet, tvungen sterilisering eller noen annen form for seksuell vold av sammenlignbar alvorsgrad
- Forfølgelse av en identifiserbar gruppe eller et kollektiv basert på politiske, rasemessige, nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller kjønnsmessige årsaker...
- Forsvinning under tvang
- Apartheid
- Andre inhumane handlinger av lignende karakter som forårsaker stor lidelse eller alvorlig skade på kroppen eller på psykisk eller fysisk helse
Det har vært fremmet anklager om at begrepet er for vagt, og at det er maktpolitisk definert. Det er nevnt eksempler på at handlinger begått av en nasjon har blitt klassifisert som forbrytelser mot menneskeheten, mens tilsvarende handlinger begått av en annen nasjon ikke har det; dette gjelder for eksempel forfølgelse av folkegrupper i Det tredje riket (Tyskland 1933–1945) kontra Sovjetunionen.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Folkemord
- Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
- Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
- Det internasjonale tribunalet for Rwanda
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Det engelske uttrykket humanity kan oversettes både som menneskehet og menneskelighet. Sistnevnte versjon bygger forståelsen av at forbrytelsen(e) er av en så grov art at de(n) strider mot selve den menneskelige natur og samvttighet, slik den fremkommer i den franske originalteksten fra Nürnbergprosessene: [...] crime capital contre la conscience que l’homme se forme aujourd’hui de sa condition en tant que tel, Den første tolkning innebærer at noen forbrytelser er av en slik art at de er til skade for hele menneskeheten. Den støttes av blant annet Hannah Arendt i hennes bok om prosessen mot Adolf Eichmann Eichmann i Jerusalem, s. 399 (ty. utg.)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Sands, Philip (2018): Tilbake til Lemberg. Forlaget Press. ISBN 9788232802012 (Originaltittel: East West Street: On the Origins of Genocide and Crimes Against Humanity, Weidenfeld & Nicolson, 2016 ISBN 9780385350716)
- ^ a b c Luban, D. (2004). A theory of crimes against humanity. Yale Journal of International Law, 29, 85.
- ^ Koskenniemi, Martti (1. september 2004). «Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law». Journal of International Criminal Justice. 3 (engelsk). 2: 810–825. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/2.3.810. Besøkt 20. februar 2021.
- ^ a b Philippe Sands (2017): East West Street: Personal Stories about Life and Law, Washington University Global Studies Law Review, vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6
- ^ Koskenniemi, M. (1. september 2004). «Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law». Journal of International Criminal Justice. 3. 2: 810–825. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/2.3.810. Besøkt 19. februar 2021.
- ^ Rainer Huhle (12. juni 2002). «Menschenrechtsverbrechen vor Gericht» (tysk). Nürnberger Menschenrechtszentrum. Arkivert fra originalen 19. september 2020.
- ^ Ot.prp. nr. 8 (2007-2008). Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), s. 81, sitat: Departementet kan ikke slutte seg til forslaget om å endre betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten» til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten». Det er riktig som anført av høringsinstansene at mens «menneskeheten» betyr alle mennesker, menneskene som art eller gruppe, referer det engelske begrepet «humanity» og det franske «humanité» i tillegg til dette også til kvaliteten eller verdien «menneskelighet». De franske og engelske uttrykkene har dermed en dobbel betydning som det norske begrepet «menneskeheten» savner. Departementet er derimot ikke enig i at det kun er denne andre betydningen forbrytelseskategorien er ment å beskytte. Det er tale om forbrytelser av en kvalifisert alvorlig art, og de omfatter ikke overgrep mot en enkeltperson uten at det skjer som ledd i et «utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning». Dette kommer ikke frem med betegnelsen «forbrytelser mot menneskeligheten». Enhver form for tortur eller pinsler mot en enkeltperson er umenneskelig. De handlinger som er straffbare som forbrytelser mot menneskeheten, er derimot av en så alvorlig art at de krenker den menneskelige sivilisasjon som sådan. Og videre: Departementet støtter ikke høringsinstansenes syn om at de tunge og noe kunstige formuleringene «forbrytelse mot humaniteten» eller forbrytelse mot menneskeligheten» gir en klarere idé om de beskyttede interesser. Departementet går derfor inn for å beholde betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten».
- ^ Lov om straff, Lovdata. Lest 20. september 2020.
- ^ Forbrytelser mot menneskeheten, PACEM. En ressursside for Forsvarets tros- og livssynskorps, 2016, sitat: Det bør først nevnes at det i Norge har vært en debatt om hvilke typer forbrytelser straffebudet skal fange opp. Årsaken er at mens «humanity» på engelsk og fransk dekker både enkeltmenneskets iboende egenskap og mennesker som gruppe, dekker uttrykket menneskeheten på norsk kun det siste. Enkelte har derfor tatt til orde for å benytte begrepet «forbrytelser mot menneskeligheten» på norsk. Det har også vært en internasjonal debatt omkring dette der de fleste kommentatorer har valgt å tolke det dithen at man i Nürnbergprosessen ønsket at bestemmelsen skulle dekke begge betydningene. Det gjenspeiles også i forbrytelseskategoriens anatomi som inneholder både kontekstuelle og enkeltstående elementer som vil bli beskrevet nærmere i det følgende.