Karl Brandt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Brandt
Karl Brandt SS-Arzt.jpg
Født8. januar 1904
Mulhouse
Død2. juni 1948 (44 år)
Landsberg fengsel
Ektefelle Anni Rehborn
Beskjeftigelse Kirurg, lege
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Livssyn Rejecting the blood
Medlem av Sturmabteilung
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Karl Brandt (født 8. januar 1904 i Mülhausen i Elsass i Tyskland, død 2. juni 1948 i Landsberg am Lech) var i mange år livlege for Adolf Hitler. Selv om han hadde mange fiender, blant annet i det tyske nazipartiet, tilhørte han Hitlers innerste sosiale krets sammen med sin venn Albert Speer. Som SS-Brigadeführer og generalløytnant i Waffen-SS, og generalkommissær og deretter rikskommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet var han den høyest rangerte av de anklagede i Legeprosessen i Nürnberg.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Brandt avla legeeksamen i 1928, og ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i 1932. Kort etter ble han med i Schutzstaffel (SS) med tjenestegraden SS-Untersturmführer, den laveste offisergraden.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Fra september 1939 ble han, sammen med Philipp Bouhler, utnevnt av Hitler som leder for avlivningene under Aktion T4. Det skjedde ved såkalt eutanasi i NS-drapsanstaltene Hadamar, Schloss Grafeneck, Schloss Hartheim, Sonnenstein, Bernburg og Brandenburg.

Den 28. juli 1942 ble Brandt utnevnt til generalkommissær for sanitets- og sunnhetsvesenet. I dette vervet sørget han for koordineringen av det sivile og det militære helsevesen. Blant oppgavene var å fremskaffe sengeplasser for avlastningssykehus og lasaretter. I denne forbindelse må den etter ham oppkalte Aktion Brandt forstås; der mange pasienter ble stuet bort eller avlivet.

Under andre verdenskrig utstedte Brandt ordrer om forskjellige medisinske eksperimenter på konsentrasjonsleirfanger, og utførte ofte disse egenhendig. Disse eksperimentene, fant sted på forskjellige institutter for eutanasi og i blant annet konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald og Auschwitz. Ofrene ble blant annet utsatt for høydeeksperimenter, nedfrysning, ben-, muskel- og nervetransplantasjoner, sterilisering, forskjellige eksperimenter med tyfus samt eksperiment med sulfanilamid.

Avskjed[rediger | rediger kilde]

Etter 20. juli-attentatet i 1944 kritiserte Brandt Theodor Morells metoder for å pleie Hitler, og ble i september samme år avskjediget som eskortelege.[1] I april 1945 lot Brandt sin hustru og alle kvinner i sin stab evakuere for at de ikke skulle havne i sovjetisk fangenskap. Hitler anklaget da Brandt for defaitisme; han ble stilt for krigsrett og dømt til døden. Han ble imidlertid løslatt fra varetekt kort etter Hitlers død.[2]

Rettegang[rediger | rediger kilde]

I slutten av mai 1945 ble Brandt arrestert av allierte soldater. Han ble stilt for retten i Nürnberg ved en rettegang med det formelle navnet United States of America vs. Karl Brandt et al., mer kjent som legeprosessen. Prosessen mot Brandt og 22 andre nazistiske leger ble innledet den 9. desember 1946, og domsslutningen ble meddelt den 19. august 1947. Brandt og seks andre anklagede ble dømt til døden, og ble henrettet ved hengning i fengselet i Landsberg am Lech i Bayern.

Karl Brandt var gift med svømmeren Anni Rehborn (født 1904), som han fikk sønnen Karl Adolf (født 1935) med.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Götz Aly (utg.): Aktion T4 1939-1945. Die Euthanasie-Zentrale in der Tiergartenstraße 4. Berlin: Hentrich, 1989. ISBN 3-926175-43-5
  • Michael H. Kater: Ärzte als Hitlers Helfer. München: Piper Taschenbuch Verl., 2002. ISBN 3-492-23407-0
  • Robert S. Wistrich: Wer war wer im Dritten Reich. Ein biographisches Lexikon. Frankfurt/M.: Fischer Taschenbuch Verl., 1993. ISBN 3-596-24373-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schroeder 2009, s. 275
  2. ^ Schroeder 2009, s. 275f

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]