Livsuverdige liv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Livsuverdige liv (tysk: Lebensunwertes Leben) var en betegnelse i det tredje rike som ble brukt om segmenter av befolkningen som ifølge Naziregimet ikke hadde retten til liv. Slike individer var gjenstand for ufrivillig eutanasi som ble gjennomført av staten, vanligvis gjennom tvang eller såkalt «informert samtykke». Begrepet innbefattet folk med alvorlige medisinske problemer sog de som ble betraktet som grovt mindreverdige i henhold til Nazi-Tysklands rasepolitikk. Det dannet en viktig komponent i den nasjonalsosialistiske ideologien og førte til slutt til holocaust.[1] Det kan ligne på, men er mer restriktivt enn konseptet om "Untermensch", ettersom de sistnevnte kunne være betraktet verdige til å leve. (slavere ble eksempelvis betraktet som brukbare for slavearbeid).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://phdn.org/archives/holocaust-history.org/lifton/LiftonT021.shtml The Nazi Doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide] by Dr. Robert Jay Lifton (holocaust-history.org)