Karbonmonoksid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carbon-monoxide-3D-vdW.png

Karbonmonoksid, også kalt kullos og karbonoksid, med kjemisk formel CO, er en fargeløs, tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig gass.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1776 produserte den franske kjemikeren de Lassone CO ved å varme opp sinkoksid ved hjelp av koks, men feilaktig konkluderte han med at det var hydrogengass som ble produsert på grunn av den blåaktige fargen den fikk når den brant. Det var den skotske kjemikeren William Cumberland Cruikshank som i året 1800 fastslo at gassen inneholdt oksygen og karbon, og var en egen kjemisk forbindelse. Rundt 1846 ble den giftige egenskapen grundig etterforsket på hunder av Claude Bernard.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Karbonmonoksid i luft er først og fremst et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin. Ufullstendig forbrenning kan for eksempel skje ved mangelfull tilførsel av oksygen ved en brann, slik at det dannes CO istedenfor CO2. Vedovner med lite trekk og som kan slippe forbrenningsgassen med CO ut i rommet kan være livsfarlige.

Generelt sett er biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at CO-forurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft.

Bilkatalysator[rediger | rediger kilde]

Bilkatalysatorer omdanner karbonmonoksid til karbondioksid ved hjelp av en kjemisk reaksjon der CO-holdig eksos blir ledet inn i langsgående celler der et edelmetall (platina) belagt keramisk materiale lar oksygen reagere med karbonmonoksid ved hjelp høy temperatur som følge av varmeovergang fra forbrenningen i motoren. Katalysatoren har høyest effekt når den er gjennomvarm. I motorer der prosessene styres elektronisk, er motoren justert slik at det slippes litt oksygen forbi forbrenningskammeret, oksygen som katalysatoren senere kan benytte ved forbrenning av CO til CO2 og flere andre lignende reaksjoner. Eksempler på slike motorer er moderne mikroprosessorstyrte motorer som dieselmotorer, motorer med drivstoffinnsprøyting med flere.

Helseeffekter[rediger | rediger kilde]

Helseeffekter som følge av karbonmonoksid kan forekomme ved innånding av CO. CO binder seg 300 ganger lettere enn oksygen til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Selv ved relativt lav konsentrasjon av karbonmonoksid i lufta vil det aller meste av hemoglobinet være bundet til CO og kan derfor ikke transportere oksygen. Vedkommende vil ikke få tilført oksygen til vevene i kroppen og blir kvalt. Dersom behandling kan gis før døden inntreffer, bør en pasient med kullosforgiftning puste ren oksygen, gjerne i trykkammer, såkalt hyperbar oksygenbehandling.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]