Gasskammer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et tidligere gasskammer ved statsfengselet San Quentin State Prison i California som i dag brukes ved henrettelse med giftsprøyte.

Gasskammer er en henrettelsemetode hvor den som skal henrettes utsettes for dødelig gass i et gasstett rom. Metoden blir praktisert i USA av fem delstater: Wyoming, California, Maryland, Missouri og Arizona (i alle disse delstatene kan den dømte også velge giftsprøyte). Den dødelige gassen dannes ved at kaliumcyanid eller natriumcyanid blandes i et beger med saltsyre. Blandingen utvikler cyanidgass, som ødelegger kroppens evne til å prosessere hemoglobinet i blodet. Den dømte mister bevisstheten i løpet av få sekunder og kveles. En person som prøver å holde pusten, vil ofte få kraftige kramper. I USA brukes en giftig, og ikke i seg selv kvelende gass, da kvelning er i strid med menneskerettighetene.

Det første kjente gasskammer vi vet om, ble rigget i stand under slaveoppstanden på St Domingue (våre dagers Haiti). Napoleon hadde gjeninnført slaveriet og slavehandelen igjen i fransk Vestindia, og satte general Charles Leclerc, gift med Napoleons søster Pauline Bonaparte, til å nedkjempe opprøret som fulgte. Leclerc døde av gulfeber, og generalen som etterfulgte ham, gikk frem med stor brutalitet. Ved å stue tilfangetatte svarte og mulatter inn i lasterommet på et skip, og brenne svovel der natten igjennom, konstruerte han et fungerende gasskammer. Om morgenen ble likene slengt over bord, og flere fanger stuet inn i lasterommet.[1]

Gasskammer ble brukt først i 1939 i Nazi-Tyskland for å drepe till slutt millioner av mennesker under andre verdens krig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adam Hochschild: Begrav lenkene (s. 333), Pax forlag, Oslo 2006, ISBN 82-525-6292-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]