Belsenprosessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Turnhallen i Lüneburg ble benyttet som rettsbygning.
Foto fra en av fangebrakkene, tatt i forbindelse med frigjøringen.
Døde konsentrasjonsleirfanger samles og begraves med en bulldozer i Bergen-Belsen etter frigjøringen i april 1945.

Belsenprosessen var en av flere retteganger for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som de allierte styrker holdt mot tidligere ledere og funksjonærer fra Nazityskland etter andre verdenskrig, med utgangspunkt i hendelsene i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i nærheten av Celle i Nord-Tyskland.

I motsetning til to påfølgende Bergen-Belsen-prosesser vakte denne første krigsforbryterprosess på tysk grunn også stor internasjonal interesse og ble fulgt av rundt 200 journalister og rettsobservatører. Under denne prosessen ble det også tatt opp forhold som de beskyldte hadde forøvet tidligere i KZ Auschwitz-Birkenau, og en bredere offentlighet fikk dermed en første eller mer inngående innsikt i seleksjon, gasskamre og krematorier.

I tillegg til de som ble tiltalt var det også andre som de allierte styrker var kommet over da de befridde Bergen-Belsen den 15. april 1945. For eksempel var det tre SS-medlemmer som var blitt skutt under fluktforsøk idet britene inntok leiren. En annen begikk selvmord. Så var det 17 som døde av tyfus frem til sommeren 1945.[1]

Rettssaken[rediger | rediger kilde]

Belsenprosessen, også kjent under det offisielle navnet rettegangen mot Josef Kramer og 44 andre, var en rettegang mot 45 SS-offiserer og kapos fra den nazistiske konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen som stod tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Hovedtiltalt var Josef Kramer. Rettegangen, som ble holdt av et britisk militærtribunal i Lüneburg, varte fra 17. september til 17. november 1945.

De 44 stod tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som var utført ved deres delakrighet i tortur og massemord av leirfanger. Alle foruten Starotska ble anklaget for å ha utført slike forbrytelser i Bergen-Belsen; Starotska, Josef Kramer, Fritz Klein, Weingartner, Kraft, Hoessler, Juana Borman, Elisabeth Volkenrath, Ehlert, Gura, Irma Grese, Lothe, Lobauer og Schreirer ble dessuten tiltalt for illgjerninger utført i Auschwitz.

Dommer[rediger | rediger kilde]

Dommene ble som følger:

Samtlige avrettelser ble eksekvert den 13. desember 1945 ved hengning i fengselet i Hameln. Bøddel var Albert Pierrepoint.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Taake, Claudia (1998). SS-Frauen vor Gericht. Bibliotheks- und Informationssystem der Univ. Oldenburg. s. 112-. ISBN 3-8142-0640-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]