Psykolog
Psykolog er en som har utdanning i psykologi[1][2] som omhandler undersøkelse av kognitive, emosjonelle og sosiale forhold samt atferd blant annet med sikte på behandling eller annen hjelp til mennesker.[3][4][5][6][7] Det varierer mellom land om dette er en beskyttet tittel og hva som kreves for at man kan arbeide som helsepersonell. I Norge er dette en lovbeskyttet[8][9] tittel som kun kan benyttes av personer som har fått innvilget autorisasjon fra Helsedirektoratet, i hovedsak etter fullført profesjonsstudie i psykologi.[10] Enkelte utenlandske masterutdanninger i psykologi kan også lede til autorisasjon i Norge, gitt at man fullfører et ekstra år med godkjent klinisk praksis.
Pyskologer arbeider blant annet innenfor skole, arbeidsliv, forsvar, forskning, helsevesen, reklame og kriminalomsorg.[7][11][12] Betegnelsen psykolog brukes også om personer som er utdannet for eksempel i pedagogisk psykologi eller arbeidspsykologi.[2][12][13][14] Uformelt brukes betegnelsen om pesoner som har særlig innsikt i og forståelse for andre mennesker.[11] En psykiater er en lege (medisiner) med spesialisering i psykiske lidelser og kan skrive ut legemidler.[7][15]
Norge
[rediger | rediger kilde]Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo ble opprettet i 1909 og de første kandidater med magistergrad ble uteksaminert i 1928. Utdanningen var rent vitenskapelig og innrettet mot klinisk arbeid. I 1948 kom en midlertidig universitetseksamen som i 1959 ble erstattet av embetseksamen i psykologi. Universitetet i Bergen opprettet tilsvarende studium i 1969.[9] Tidligere var normert studietid 6,5 år. Kravet i Norge er graden cand.psychol. eller tilsvarende utdanning.[11]
I Norge har man mulighet gjennom Norsk Psykologforening til å videreutdanne seg til psykologspesialist.[9] Videreutdanningen er normert til fem år og består av praksis, kurs og veiledning, samt et skriftlig vitenskapelig arbeid. Psykologer som går videre med forskning kan avlegge ph.d. eller dr.philos. i psykologi (tidligere dr. psychol. eller dr. philos.). Flere steder i Norge samarbeider universiteter og helseforetak om såkalte dobbelkompetanseprosjekter for å øke både den kliniske og vitenskapelige kompetansen blant norske psykologer. Her får psykologer anledning til å gjennomføre både spesialistutdanning og doktorgrad i et spesialisert videreutdanningsløp.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Svartdal, Frode (8. februar 2024). «psykolog». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. april 2024.
- 1 2 Aschehougs konversasjonsleksikon. Aschehoug. 1971. ISBN 8203061664.
- ↑ «Psychologists : Occupational Outlook Handbook: : U.S. Bureau of Labor Statistics». Bureau of Labor Statistics (på engelsk). Besøkt 22. april 2024.
- ↑ «Psychologist Definition & Meaning | Britannica Dictionary». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2024.
- ↑ «Psychology | Definition, History, Fields, Methods, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2024.
- ↑ «What do practicing psychologists do?». www.apa.org. Besøkt 22. april 2024.
- 1 2 3 «What is a Psychologist? - Canadian Psychological Association» (på engelsk). 10. august 2018. Besøkt 22. april 2024.
- ↑ «Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - Kapittel 9. Vilkår for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 20. april 2024.
- 1 2 3 Psykologer i den kommunale helse- og sosialtjenesten. NOU 1988: 33. Oslo: Forvaltningstjenestene, Statens trykningskontor. 1988. ISBN 8258301373.
- ↑ «Psykologutdanning - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 22. april 2024.
- 1 2 3 Egidius, Henry (2000). Psykologisk leksikon. no#: Aschehoug. ISBN 8203225055.
- 1 2 «APA Dictionary of Psychology». dictionary.apa.org (på engelsk). Besøkt 22. april 2024.
- ↑ Sagberg, Ingvild (22. august 2023). «arbeidspsykologi». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. april 2024.
- ↑ Cap leksikon. no: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
- ↑ «Psychologist Vs Psychiatrist». UCLA Med School (på engelsk). 22. mai 2023. Besøkt 22. april 2024.