Raphael Lemkin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Minneplakett i Warszawa

Raphael Lemkin, opprinnelig Rafał (født 24. juni 1900 i Bezwodene i den polske del av Russland [nå i Hviterussland], død 28. august 1959 i New York City i USA) var en advokat av polsk-jødisk herkomst som er kjent for sitt arbeid mot folkemord som han kalte «genocide». Det var han som skapte denne betegnelsen i 1944.

I 1947 utferdiget han utkastet til en lovtekst for FN om straff av folkemord. Teksten ble enstemmig vedtatt nesten uten justeringer i 1948. Loven fikk kallenavnet «Lemkins lov».

Mehmed Talat, en av hovedmennene bak folkemordet på armenerne, ble i 1921 drept på åpen gate i Berlin av Soghomon Tehlirjan, en overlevende armener. Lemkin fikk kjennskap til rettssaken mot Tehlirjan og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett: Tehlirjan begikk en forbrytelse da han drepte en mann, mens Talat kunne straffefritt drepe millioner - dette var holt ulogisk ifølge Lemkin. Lemkins kunnskap om folkemordet på armenerne og holocaust under andre verdenskrig inspirerte Lemkin til å utarbeide lovverk for det han kalte «genocide». Lemkin utformet opprinnelig lovforslag om «barbarity» and «vandalism», og disse ble lagt frem for den femte internasjonale konferansen om strafferett, Madrid i 1933. Han rømte til Sverige i 1940 og til USA i 1941. I 1944 publiserte Lemkin Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress og der introduserte han betegnelsen genocide for å beskrive det Winston Churchill hadde nevnt som crime without a name. Lemkin beskrev genocide som «the destruction of a nation or of an ethnic group».[1][2][3]

SitatGenocide does not necessarily mean the immediate destruction of a nation, except when accomplished by mass killings of all members of a nation. It is intended rather to signify a coordinated plan of different actions aiming at the destruction of essential foundations of the life of national groups, with the aim of annihilating the groups themselves.... Genocide is directed against the national group as an entity, and the actions involved are directed against individuals, not in their individual capacity, but as members of the national group.Sitat
– Raphael Lemkin, 1944[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cheterian, V. (2015). Open Wounds: Armenians, Turks and a Century of Genocide. Oxford University Press, USA.
  2. ^ a b Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. Genocide Studies and Prevention, 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. (…) In 1944, Lemkin’s Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress was published containing the word ‘‘genocide’’ to describe the ‘‘crime without a name.’’»
  3. ^ Segesser, D. M., & Gessler, M. (2005). Raphael Lemkin and the international debate on the punishment of war crimes (1919–1948). Journal of Genocide Research, 7(4), 453-468.