Kurt Daluege
| Kurt Daluege | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. september 1897 Øvre Schlesien | ||
| Død | 24. oktober 1946 (49 år) Praha | ||
| Søsken | Erich Daluege | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, politibetjent | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Sturmabteilung, Schutzstaffel | ||
| Utmerkelse | Jernkorset, NSDAPs partimerke i gull | ||
Kurt Max Franz Daluege (født 15. september 1897 i Kreuzburg i Oberschlesien i Tyskland, henrettet 23. oktober 1946 i Praha-Pankrác i Tsjekkoslovakia) var sjef for det tyske Ordnungspolizei (Orpo) fra 1936 og Riksprotektor for Böhmen og Mähren fra 1942.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Daluege deltok i det beryktede Rossbach Freikorps, i 1926 gikk han inn i SA, gikk over til Schutzstaffel (SS) i 1928, og var blant annet aktiv under de lange knivers natt, likvideringen av ledere i Sturmabteilung i 1934.[1][2] D[3]en 100 000 mann store Orpo-styrken deltok i internering og massedrap på jøder særlig bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 i regi av Einsatzgruppen. Orpo internerte og deporterte jødiske nederlendere til utryddelsesleirene i øst.[4] Daluege var selv ved fronten sammen med Heydrich i juni 1941 da massakrene begynte i Litauen og Hviterussland.[5][6][7] Han hadde i 1942 graden SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Polizei. Etter likvideringen av Reinhard Heydrich det året ble han fungerende riksprotektor i Böhmen og Mähren.[1] Han gikk av som protektor i 1943 på grunn av sykdom.[8] Dette var et område hvor det var mye motstand mot den tyske okkupasjonen, og i likhet med Heydrich hadde Daluege en brutal fremferd mot både partisaner og sivile.
Daleuge ble i 1946 dømt til døden for krigsforbrytelser begått i Tsjekkoslovakia, blant annet massakren i Lidice som Daluege beordret som hevn etter attentatet mot Heydrich, og hengt 23. oktober 1946 foran en ansamling tilskuere.[9][10][11][1][12] Før henrettelsen hadde han forsøkt å ta sitt eget liv ved å kutte over blodårer og etter at noen forsøkte å smugle inn gift.[13] Han siste ord på galgen var «Jeg dør som en helt i likhet med tusenvis av andre tyskere.» Domstolen fulgte Nürnberg-prosessen prinsipp om at medlemskap i det tyske kabinettet ikke var en forbrytelse, derimot var medlemskap i SS kriminelt. Han ble også dømt for deportasjon av tsjekkoslovaker til den leirer i det okkuperte Polen.[14] Massakren i Lidice ble utført av Dalueges Orpo-styrker.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 21. mai 2016.
- ^ «Kurt Daluege | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 15. november 2018.
- ^ Fischel, Jack. The Holocaust. Greenwood Publishing Group, 1998.
- ^ Matthäus, J. (1996). What about the “ordinary men”?: The German Order Police and the Holocaust in the occupied Soviet Union. Holocaust and Genocide Studies, 10(2), 134-150.
- ^ Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26.
- ^ Fischel, J. (1998). The Holocaust. Greenwood Publishing Group.
- ^ Drápal, J. (2018). Defending Nazis in Postwar Czechoslovakia. Charles University in Prague, Karolinum Press.
- ^ Rothkirchen, L. (2006). The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust. University of Nebraska Press.
- ^ MacDonald, C. (2011). The Assassination of Reinhard Heydrich. Birlinn.
- ^ «British Pathe releases archive footage of executions». Mail Online. 27. desember 2013. Besøkt 15. november 2018.
- ^ Česálková, L. (2015). Film documentation of the destruction of Lidice: political and ethical dimensions of the use of war footage. Moving Image: The Journal of the Association of Moving Image Archivists, 15(2), 28-49.
- ^ «Daluege, Who Wiped Out Lidice, Hanged; Execution Follows Two Attempts at Suicide». New York Times (engelsk). 24. oktober 1946. Besøkt 15. november 2018.
- ^ Sydney Morning Herald, 24. oktober 1946, s. 3.
- ^ Kellerhoff, Sven Felix (8. juni 2012). «NS-Massaker: Nicht die SS, Polizisten mordeten in Lidice». DIE WELT. Besøkt 15. november 2018.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
|
