Kurt Daluege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurt Daluege
Bundesarchiv Bild 183-2007-1010-502, Kurt Daluege.jpg
FødtKurt Max Franz Daluege
15. sep. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kreuzberg[4]Rediger på Wikidata
Død24. okt. 1946[5]Rediger på Wikidata (49 år)
Praha[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, politiker, politibetjentRediger på Wikidata
Embete Delegat til Det tyske rikes riksdag, delegat i Prøyssens parlamentRediger på Wikidata
Utdannet ved Technische Universität BerlinRediger på Wikidata
Søsken Erich DaluegeRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–)[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av Sturmabteilung, SchutzstaffelRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Jernkorset, NSDAPs partimerke i gull, Krigsordenen av det tyske kors, Æreskorset, Danzig Cross, Krigsfortjenestekorset, Blodordenen, Anschlussmedaljen, Sudetenlandmedaljen, Memellandmedaljen, NSDAP tjenestemedaljeRediger på Wikidata
Kurt Daluege på Commons

Kurt Max Franz Daluege (født 15. september 1897 i Kreuzburg i Oberschlesien i Tyskland, død 23. oktober 1946 i Praha-Pankrác i Tsjekkoslovakia) var en tysk SS-general som var sjef for det tyske Ordnungspolizei (Orpo) fra 1936 og Riksprotektor for Böhmen og Mähren fra 1942.

Daluege ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Daluege deltok i infanteriet under første verdenskrig og fikk Jernkorset klasse 2. Etter krigen ble han medlem av det beryktede Rossbach Freikorps. I 1926 gikk han inn i SA, gikk over til Schutzstaffel (SS) i 1928, og var blant annet aktiv under de lange knivers natt, likvideringen av ledere i Sturmabteilung i 1934.[7][8]

Den 100 000 mann store Orpo-styrken deltok i internering og massedrap på jøder særlig bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 i regi av Einsatzgruppen. Orpo internerte og deporterte jødiske nederlendere til utryddelsesleirene i øst.[9] Daluege var selv ved fronten sammen med Heydrich i juni 1941 da massakrene begynte i Litauen og Hviterussland.[10][11][12] Han hadde i 1942 graden SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Polizei. Etter likvideringen av Reinhard Heydrich det året ble han fungerende riksprotektor i Böhmen og Mähren.[7] Han gikk av som protektor i 1943 på grunn av sykdom.[13] Dette var et område hvor det var mye motstand mot den tyske okkupasjonen, og i likhet med Heydrich hadde Daluege en brutal fremferd mot både partisaner og sivile.

Kurt Daluege deler ut en orden til medlemmer i politibataljonen «Cholm» i 1942
Daluege på besøk hos Josef Terboven (til høyre), Skeikampen, 1942
Foto: Bundesarchiv, Bild 121-1383 / CC-BY-SA 3.0

Daluege ble i 1946 dømt til døden for krigsforbrytelser begått i Tsjekkoslovakia, blant annet massakren i Lidice som Daluege beordret som hevn etter attentatet mot Heydrich. Han ble hengt 23. oktober 1946 foran en ansamling tilskuere.[14][15][16][7][17] Før henrettelsen hadde han forsøkt å ta sitt eget liv ved å kutte over blodårer og etter at noen hadde forsøkt å smugle inn gift.[18] Han siste ord på galgen var «Jeg dør som en helt i likhet med tusenvis av andre tyskere.» Domstolen fulgte Nürnberg-prosessens prinsipp om at medlemskap i det tyske kabinettet ikke var en forbrytelse, derimot var medlemskap i SS kriminelt. Han ble også dømt for deportasjon av tsjekkoslovaker til den leirer i det okkuperte Polen.[19] Massakren i Lidice ble utført av Dalueges Orpo-styrker.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119510324, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Army of Evil: A History of the SS, «Born in Kreuzberg in 1897, Daluege had joined the NSDAP in 1922 and had swiftly gained a reputation as a vicious and effective operator in Berlin street politics (where his limited intelligence earned him the nickname “DummiDummi”).»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 34642[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
  8. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 21. mai 2016. 
  9. ^ Fischel, Jack. The Holocaust. Greenwood Publishing Group, 1998.
  10. ^ Matthäus, J. (1996). What about the “ordinary men”?: The German Order Police and the Holocaust in the occupied Soviet Union. Holocaust and Genocide Studies, 10(2), 134-150.
  11. ^ Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26.
  12. ^ Fischel, J. (1998). The Holocaust. Greenwood Publishing Group.
  13. ^ Drápal, J. (2018). Defending Nazis in Postwar Czechoslovakia. Charles University in Prague, Karolinum Press.
  14. ^ Rothkirchen, L. (2006). The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust. University of Nebraska Press.
  15. ^ MacDonald, C. (2011). The Assassination of Reinhard Heydrich. Birlinn.
  16. ^ «British Pathe releases archive footage of executions». Mail Online. 27. desember 2013. Besøkt 15. november 2018. 
  17. ^ Česálková, L. (2015). Film documentation of the destruction of Lidice: political and ethical dimensions of the use of war footage. Moving Image: The Journal of the Association of Moving Image Archivists, 15(2), 28-49.
  18. ^ «Daluege, Who Wiped Out Lidice, Hanged; Execution Follows Two Attempts at Suicide». New York Times (engelsk). 24. oktober 1946. Besøkt 15. november 2018. 
  19. ^ Sydney Morning Herald, 24. oktober 1946, s. 3.
  20. ^ Kellerhoff, Sven Felix (8. juni 2012). «NS-Massaker: Nicht die SS, Polizisten mordeten in Lidice». DIE WELT. Besøkt 15. november 2018. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurt_Daluege&oldid=21273315»