Dieter Wisliceny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dieter Wisliceny
Født13. januar 1911[1][2]
Østpreussen
Død4. mai 1948[3][2] (37 år)
Bratislava[4]
Beskjeftigelse Hauptsturmführer[5], journalist, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel

Dieter Wisliceny (født 13. januar 1911 Mosdzehnen, Østpreussen, Det tyske keiserrike, henrettet 4. mai 1948 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) var en tysk SS-offiser (Hauptsturmführer) som var en av lederne for gjennomføring av holocaust i Slovakia, i Ungarn og i Hellas. Wisliceny ble etter andre verdenskrig utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden og hengt i Bratislava 4. mai 1948.[6]:263

Han var Adolf Eichmanns assistent i RSHAs avdeling for jødesaker. Wisliceny medvirket som vitne i Nürnberg og dette ble senere brukt i saken mot Eichmann i 1961.[7] I Nürnberg 3. januar 1946 fortalte Wisliceny at Eichmann hadde en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av holocaust, to dager senere flyktet Eichmann fra interneringsleiren i Oberdachstätten. Til Wisliceny skal Eichmann ha sagt at han (Eichmann) ville gå i graven med et smil fordi tanken på at han hadde fem millioner liv på samvittigheten var svært tilfredsstillende.[8] Etter krigen uttalte Wisliceny at Eichmann var en stor feiging som ikke våget å gjøre noe uten klarsignal fra gestapo-sjef Heinrich Müller og Ernst Kaltenbrunner. I Nürnberg bekreftet Wisliceny at Eichmann var i live. Ifølge Hannah Arendts bok Eichmann i Jerusalem forberedte Wisliceny i god tid et alibi på bekostning av Eichmann.[9]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wisliceny var Adolf Eichmanns venn og de arbeidet nært sammen under naziregimet. Foto fra saken mot Eichmann i Jerusalem 1961 der Wislicenys vitnemål fra Nürnberg i 1946 ble gjengitt.

Wisliceny begynte på teologistudier uten å lykkes og arbeidet en kort periode som kontorist i et byggefirma. Han var arbeidsledig da han meldte seg inn i NSDAP i 1931. I 1934 ble han medlem av SS og i juni samme år begynte han å arbeid i SD. Han arbeidet en tid ved det sentrale kontoret for jødisk utvandring. I april 1937 tok Wisliceny over ledelsen av SDs kontor for jødesaker, og sammen med kontorets selvbevisste aktivister Adolf Eichmann, Herbert Hagen og Theodor Dannecker ble kontorets virksomhet lagt om. De tok initiativ til utforming av en konsistent «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: Entfernung) av jødene fra Tyskland som prioritert mål.[8][10] Wisliceny var opprinnelig Eichmanns overordnete og venn, og hann ble beundret av Eichmann. Wisliceny var ugift og avansementet i SS stanset opp slik at Eichmann etter hvert fikk høyere grad. Wisliceny ble regnet som en av de intellektuelle og finkulturelle innenfor SS med sterk interesse for litteratur og musikk. Han ble regnet blant de moderate innenfor SS.[9]

Holocaust[rediger | rediger kilde]

I august 1940 kom Wisliceny til Bratislava som rådgiver i jødesaker for regjeringen i Republikken Slovakia. Wisliceny var utsending fra SS-lederen Adolf Eichmanns kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet særlig tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. Wisliceny var mer opptatt av penger enn av karriere og i Slovakia fikk han rykte på seg om at han lot seg bestikke.[8][11]:180-181 Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.[12] Wisliceny fortalte 1941 den slovakiske regjeringen at dersom jødene ikke ville dra i kuvogner ville de bli kjørt vekk i slaktevogner.[13] Fra «arbeidsgruppen» (ledet av Michael Dov Weissmandl og Gisi Fleischmann) skal Wisliceny ha mottatt 50 000 dollar i bestikkelser for å utsette deportasjonene fra Slovakia.[9] Det er uklart om bestikkelsen hadde noen betydning for at deportasjonene stanset høsten 1942.[14] Dieter Wisliceny og statssekretær Ernst von Weizsäcker uttalte etter krigen at det slovakiske regimet var ivrig etter å få deportert jødene.[12]

I 1943 ble han sendt til det okkuperte Hellas der han ledet Sonderkommando für Judenangelegenheiten (spesialkommando for jødesaker) i Salonika sammen med den brutale antisemitten Alois Brunner. Der innførte han den gule stjernen og forberedte deportasjon av jødene.[8] «Spesialkommandoens» hovedkvarter ble fylt av gjenstander stjålet fra jødene i byen. Wisliceny hevdet at han bare var tilskuer til den omfattende plyndringen.[15] Deportasjonene fra Salonika pågikk fra mars 1943. I september 1943 kom Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.[16]

Sitat[Ifølge nazistene] styres verden av gode og onde krefter. I følge dette synet er ondskapen iboende hos jødene. Denne forestillingsverdenen er helt uforståelig i et logisk eller rasjonelt perspektiv [fordi] det er en form for religiøsitet som fører til sekterisme. Millioner av mennesker trodde disse tingene noe som bare kan sammenlignes med lignende fenomener fra middelalderen som heksemanien (Hexenwahn).Sitat
– Dieter Wisliceny, i Bratislava, 1946[17]

I november 1942 trodde Himmler at deportasjonene fra Ungarn snart kunne settes i gang. Himmler tilbød utenriksminister Ribbentrop en erfaren ekspert, Wisliceny, til å administrere jødesaker ved ambassaden i Budapest. I første fase så de for seg at 100 000 jøder fra områdene annektert fra Slovakia og Romania skulle deporteres. I desember 1942 innså Himmler at det ungarske regimet ikke var interessert i å deportere sine jødiske borgere.[14]

Tyske styrker okkuperte Ungarn i mars 1944 og forberedte deportasjon til Auschwitz. Wisliceny kom straks til Ungarn som del av Sondereinsatzkommando Eichmann. I siste del av april 1944 ble jødene i Karpato-Ruthenia, det nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania tvunget inn i ghettoer og arbeidet ble 24. april inspisert av Wisliceny sammen med Eichmann og László Endre. På denne reisen ble prosedyrene for gjennomføring av deportasjonene finpusset, blant overlevering av jødene fra ungarsk til tysk kontroll i Košice (Kassa).[18] Også i Ungarn var han involvert i evakuering av jøder mot betaling.[8] I august 1944 hjalp han Pinchas Freudiger (også kjent som Fülöp Freudiger) med familie og venner å flykte til Romania. Freudiger var en av de sentrale lederne for jødiske organisasjoner i Budapest.[6] Freudiger betalte Wisliceny med betydelige verdier i juveler og kontanter. Wisliceny sørget også for få med flere personer på «Kastner-toget» til Sveits.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Dieter Wisliceny, w6ms4kkh
  3. ^ bok, https://books.google.fr/books?id=rK5eExGo3DIC&dq=Dieter+Wisliceny+27+february+1948&hl=fr&source=gbs_navlinks_s
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 2. apr. 2015
  6. ^ a b Braham, R. L. (2000). The politics of genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press.
  7. ^ Cesarani, D. (2013). After Eichmann: Collective Memory and Holocaust Since 1961. Routledge.
  8. ^ a b c d e Wistrich, Robert S. Who's Who in Nazi German. Routledge. s. 279. 
  9. ^ a b c Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet. Oslo: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. 
  10. ^ Longerich, Peter (2010). Holocaust: The Nazi Persecution and Murder of the Jew. Oxford: Oxford University Press. 
  11. ^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press.
  12. ^ a b Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. East European Quarterly', 4(4), 431.
  13. ^ Laqueur (1979) s. 159.
  14. ^ a b Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press.
  15. ^ Bowman, Steven B. The Agony of Greek Jews, 1940–1945. Stanford University Press. 
  16. ^ Kerem, Yitzchak (1. september 2012). «The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece». Holocaust Studies. 2-3. 18: 189–212. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2012.11087301. Besøkt 19. september 2019. 
  17. ^ Michman, Dan (1. juni 2014). «‘The Holocaust’ – Do We Agree What We Are Talking About?». Holocaust Studies. 1-2. 20: 117–128. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2014.11439098. Besøkt 19. september 2019. «SS-man Dieter Wisliceny, one of Adolf Eichmann’s aides, explained in 1946 in a most revealing testimony that in Nazism’s view,...the world is directed by forces of good and evil. According to this view, the principle of evil was embodied in the Jews …This world of images is totally incomprehensible in logical or rational terms [because] it is a form of religiosity that leads to sectarianism. Millions of people believed these things …something that can be compared only to similar phenomena from the Middle Ages, such as the mania of witches (Hexenwahn)» 
  18. ^ Braham 2000, s. 122
  19. ^ Braham, Randolph. L (2004). «Rescue operations in Hungary: Myth and reality». East European Quarterly. XXXVIII (2): 173–203. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]