Brandenburg an der Havel
| Brandenburg an der Havel | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Tyskland | ||||
| Delstat |  Brandenburg | ||||
| Status | Kreisfri by | ||||
| Ligger ved | Beetzsee Havel Breitlingsee Plauer See Quenzsee | ||||
| Postnummer | 14770 | ||||
| Retningsnummer | 03381 | ||||
| Areal | 22 971 km² | ||||
| Befolkning | 73 783 (2007) | ||||
| Bef.tetthet | 3,21 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 32 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Dietlind Tiemann (CDU) (2003) | ||||
Posisjonskart   Brandenburg an der Havel Brandenburg an der Havel (Tyskland) | |||||
 Brandenburg an der Havel 52°24′51″N 12°33′15″Ø | |||||
Brandenburg an der Havel er en by i Tyskland og i delstaten Brandenburg med rundt 75 000 innbyggere. Byen ligger ved bredden av elven Havel.
Selv om byen Brandenburg er mindre kjent enn delstaten ga den navn til det gamle bispedømmet Brandenburg, markgrevskapet Brandenburg og den nåværende delstaten. I dag er den en by i nærheten av Berlin, men en gang var byen opphavet til riket Brandenburg og Preussen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Slottet i Brandenburg, som hadde vært en festning for den slaviske stammen Stodoranie kalt Brenna, ble erobret i 929 av Kong Henrik I av Sachsen. Byen ble bare værende tysk til 983, da slaverne tok den tilbake. De neste 170 årene styrte de slaviske prinsene av Hevellesstammen området. Den siste av dem, Pribislav, døde i 1150. Etter dette slo Albert I seg ned her og var den første markgreven av Brandenburg. Byen holdt seg på den vestlige bredden av Havel frem til 1196, da den begynte å strekke seg over på østsiden. De to bydelene ble regnet som to forskjellige byer i flere hundre år (Gamle og Nye Brandenburg).
I 1314 ble de to byene medlem av Hansaen. Trettiårskrigen gikk hardt utover byen med plyndring og ødeleggelse og den mistet mye makt. Potsdam ble den nye hovedstaden og hoffet reiste fra byen Brandenburg. I 1715 ble de to halvdelene av byen slått sammen til én by.
Brandenburg-Görden fengsel ble oppført i 1928.[1] Det er opprettet et museum over fengselets historie i den nasjonalsosialistiske perioden 1933 til 1945.[2]
Etter Berlinmurens fall minket folketallet fra over 100 000 i 1989 til rundt 75 000 i 2005 på grunn av fraflytting. Det er stort sett unge folk som har flyttet fra byen, så fremtiden til byen er usikker.
Bydeler
[rediger | rediger kilde]- Dom, med delbydeler Klein Kreutz (med Saaringen), Gollwitz og Wust.[2]
- Altstadt, med delbydel Neuendorf
- Neustadt, med delbydeler Göttin und Schmerzke
- Görden
- Hohenstücken
- Nord
- Kirchmöser, med delbydel Mahlenzien
- Plaue
- Quenz med delbydel Klingenberg
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «JVA Brandenburg an der Havel | MdJEV». www.mdj.brandenburg.de. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. mars 2016.
- ^ a b Brandenburg, Stadt. «Startseite». www.stadt-brandenburg.de (på tysk). Besøkt 28. mars 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Brandenburg an der Havel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Brandenburg an der Havel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Domkirken i Brandenburg
- Bykart
- Informasjon om sentrum av Brandenburg
