Emil Kraepelin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Emil Kraepelin

Emil Kraepelin (født 15. februar 1856 i Neustrelitz i Mecklenburg i Tyskland, død 7. oktober 1926 i München) var en tysk psykiater. Kraepelin ble lege i 1878. Han er særlig kjent for sin klassifisering av psykiatriske sykdommer, som han delte inn i «manisk-depressiv psykose» (nå kalt bipolar lidelse) og «demens praecox», senere ble kjent som schizofreni.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emil Kraepelin, som var yngste sønn av tre av en musikklærer, ble født i hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz i Tyskland. Han ble først introdusert for biologien av sin ti år eldre bror Karl, senere direktør for Tierpark Hagenbeck.[1]

Han tok sin abitur i 1874 ved Gymnasium Carolinum. Fra 1871 var han forlovet med den syv år eldre Ina Schwabe, og de giftet seg i 1884.

Ansporet av broren Karl studerte han medisin fra 1874 ved Universitetet i Leipzig og ved Universitetet i Würzburg.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kraepelin ble lege i 1878, professor i psykiatri i 1896 i Tartu, 1890 i Heidelberg og i 1903 i München. Han var en av de ledende forskere i sin tid innenfor det mentale område, og fikk via sine skrifter, og sin omfattende undervisningsvirksomhet, stor innflytelse.[trenger referanse] Han la vekt på omhyggelig klinisk beskrivelse og klassifikasjon, og er særlig kjent for sin klassifisering av mentale diagnoser, som han inndelte i manio-depressiv psykose (bipolar lidelse) og demens praecox, et av de begreper han skapte for det som senere ble kjent som schizofreni.[trenger referanse]

Kraepelin var omkring århundreskiftet 1900 en av de ledende i den moderne psykiatri, hvis systematikk han endret i henhold til de erfaringer han hadde gjort ved å anvende den eksperimentelle psykologis metoder på sinnssykdomsformene.[trenger referanse] Disse undersøkelser bragte ham også til å bli en ivrig talsmann for åndens hygiene, som hittil var forsømt i forhold til legemets.[trenger referanse]

I klinikken fikk hans undersøkelser over de akutte sykdommers betingelser for sinnssykdommenes fremtreden stor betydning, likeledes undersøkelser over den tid de psykiske fenomener tar, assosiasjonene, de psykiske svekkelsestilstander, erindringsforfalskninger og meget annet.[trenger referanse] Også forbrytelsenes psykologi studerte han ivrig og i det hele statens stilling overfor de sinnssyke.[trenger referanse]

I 1917 opprettet han Die Deutsche Forschungsanstalt für Psychiatrie i München.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Kraepelin Psychiatrie (2 bind, 1883, åttende utgave i 1909),
  • Die psychiatr. Aufgaben des Staates (1900)
  • Einführung in die psych. Klinik (1901);
  • Ueber geistige Arbeit (1903).
  • Einführung in der psychiatrische Clinic (annen utgave 1905),
  • Hundert Jahre Psychiatrie (1918),
  • Psychologische Arbeiten (siden 1895 utgitt en samling av studier fra Kraepelin klinikk).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ On Kraepelin's early life and family, see Burgmair et al., vol. I. as well as his Memoirs (Berlin: Springer, 1987).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]