Epilepsi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Epilepsi
ICD-10-kode G40-G41
ICD-9-kode 345
ICPC-2 N88

Epilepsi kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller. Det finnes en rekke forskjellige typer epileptiske anfall. Noen hvor vedkommende bevarer bevissthet og andre hvor man får større eller mindre grad av bevissthetstap. Epilepsi kan være en selvstendig tilstand uten at man kan påvise noe årsak, men er i mange tilfeller et symptom til bakenforliggende andre funksjonsforstyrrelser, skader eller forandringer i hjernen.

Årsaken til epilepsien varierer altså fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet.

Omtrent 70 % av mennesker med epilepsi blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Om epilepsien ikke kan bringes under kontroll med medisiner, kan noen pasienter behandles med kirurgi, eller med en elektrisk nervestimulator. Dersom den underliggende tilstanden kan behandles, for eksempel med kirurgi, kan epilepsien bedres eller forsvinne.

Man kan leve som normalt med epilepsi[rediger | rediger kilde]

Det er fullt mulig for de fleste mennesker som har epilepsi å ha en nær normal livsførsel, uten å konstant bekymre seg for anfall. Hvis vedkommende har fått medikamentell behandling, er det viktig å huske på:

  • Ta medisin til et bestemt tidspunkt
  • Om man glemmer å ta medisin, kontakt lege
  • Å sørge for jevnt blodsukker/ jevne måltider (like viktig som for en diabetiker)
  • Å holde en stabil døgnrytme
  • Å være forsiktig med alkohol og andre rusmidler
  • Blått, blinkende lys fra datamaskiner og andre skjerm-medier kan trigge epilepsien.

For barn og ungdom er blodsukker viktigere enn det er hos voksne. Eksperter innenfor området er behjelpelig med ulike «spiseplaner» som er mulig å få om det behøvs.

Førstehjelp ved generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK / krampeanfall)[rediger | rediger kilde]

1 – Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter. 2 – Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt. 3 – Stikk IKKE noe mellom tennene – det kan gi tannskader. Gi heller ikke drikke. 4 – Forsøk ikke å stanse krampene eller å «gjenopplive» vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier. 5 – Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig om vedkommende har skadet seg eller anfallet er langvarig (mer enn 5 minutter) – eller dersom det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom.

Førstehjelp ved epileptiske anfall[rediger | rediger kilde]

Vær rolig, sørg for at personen ikke skader seg selv – bli ved personen til vedkommende har gjenvunnet full bevissthet og klarer seg selv.

Det fins om lag 40 ulike typer epileptiske anfall. De har vanligvis varighet fra få sekunder til flere minutter. Epileptiske anfall deles hovedsakelig opp i to kategorier: partielle anfall (påvirker kun en del av hjernen) og generaliserte anfall (angis å påvirke hele hjernen).

Enkle partielle anfall (EPA)[rediger | rediger kilde]

Disse anfallene varierer svært i utforming avhengig av hvilket område i hjernen de springer ut fra. Anfallene kan f.eks. arte seg som rykning, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Enkelte har også psykiske symptomer som angst eller frykt. Felles for denne anfallstypen er at bevisstheten hele tiden er bevart.

Komplekse partielle anfall (KPA)[rediger | rediger kilde]

Også disse anfall kan variere svært i utforming.Felles for KPA er at bevisstheten er redusert. Pasienten blir fraværende, stopper ofte å snakke, kan fomle med klærne, gjøre tyggebevegelser, fukte leppene, svelge, repetere om og om igjen ting de holder på med. Noen kan reise seg og gå litt planløst rundt.

Partielle anfall med sekundær generalisering[rediger | rediger kilde]

Partielle anfall som går over i generaliserte anfall.

Absencer[rediger | rediger kilde]

Absencer (tidligere kalt: Petit mal) er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med, virker fjern og ikke svarer på tiltale. Absencene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Disse sees oftest hos barn.

Myoklonier (kvepp)[rediger | rediger kilde]

Myoklonier er kortvarige rykninger av et par sekunders varighet oftest i armene og skuldrene. Pasienten er bevisst under anfallet.

GTK-anfall (Generaliserte toniske-kloniske anfall / krampeanfall)[rediger | rediger kilde]

Pasienten mister bevisstheten, faller, stivner først i kroppen for deretter å få symmetriske kramper både i armer og ben. Under anfallet vil pustebevegelsene stanse, det kan komme fråde fra munnen og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring.

Toniske anfall[rediger | rediger kilde]

Kraftig tilstivning i hele kroppen eller bare armer / ben, oppadgående bevegelse med øynene, utvidete pupiller og ofte pustestans.

Atoniske anfall[rediger | rediger kilde]

Korte tap av muskelkraft og bevissthet fører til plutselige fall. Dette kan ofte sees som hodenikk, at pasienten plutselig stuper fremover eller svikt i knærne med påfølgende fall.

Status epilepticus[rediger | rediger kilde]

Dersom de vanlige anfallene ikke gir seg etter 5-10 minutter, eventuelt etter gitt akuttmedisin, bør lege og ambulanse tilkalles med henblikk på innleggelse på nevrologisk avdeling eller intensivavdeling, eventuelt medisinsk avdeling om nevrologisk avdeling er langt unna. Status epilepticus er et sjeldent forekommende langvarig anfall som kan trenge intensiv medikamentell behandling for å stoppe anfallet. Langvarige status epilepticusanfall kan være livstruende.

Historie[rediger | rediger kilde]

Epilepsi ble først beskrevet av «legevitenskapens far» Hippokrates ca. 400 år f.kr. som en somatisk lidelse. Dessverre gikk hans viten i glemmeboken og personer med epilepsi har opp gjennom historien blitt behandlet med alt fra kastrasjon til lobotomi. Svært mange har også blitt brent på bål som hekser på grunn av andres frykt for epilepsidiagnosen.

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

En rekke forskjellige sykdommer og utløsende faktorer kan fremkalle epilepsi, og en del sykdommer kjennetegnes ved epileptiske anfall. Epilepsi deles etiologisk (årsaksmessig) i to hovedgrupper, idiopatisk epilepsi og symptomatisk epilepsi.

Anfallsutløsende årsaker[rediger | rediger kilde]

Anfall kan utløses av en rekke forskjellige årsaker. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ofte er forskjellig fra person til person. Søvnmangel, menstruasjon/eggløsning hos kvinner, stress og lavt blodsukker er vanlige anfallsutløsende årsaker. Ca 5% av epilepsipasientene får anfall utløst av kraftig blinking med lys. Blitslys og lysshow ved enkelte konserter kan fremkalle epileptiske anfall.

Idiopatisk epilepsi[rediger | rediger kilde]

Med idiopatisk menes det at man ikke kan finne noen påvisbar skade eller annen klar årsak til sykdommen. Dette er slett ikke uvanlig ved epilepsi. Man tror at mange av disse epilepsiene har en genetisk bakgrunn.

Symptomatisk epilepsi[rediger | rediger kilde]

Symptomatisk epilepsi betyr at epilepsien har en klart definert årsak. Et eksempel på dette kan være epilepsi som oppstår etter et hjerneslag, en trafikkulykke eller ved fødselsskader. Ofte kan det påvises skadet hjernevev med billeddiagnostikk som CT, MR, SPECT eller scintigrafi. Hjernesvulster utløser ofte epiletiske anfall.

Kryptogen epilepsi[rediger | rediger kilde]

Med "kryptogen epilepsi" menes epilepsi hvor man mener det er en kjent årsak, men hvor årsaken ikke kan identifiseres gjennom billeddiagnostikk.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Electroencefalogram som viser karakteristiske spike-wave potensialer og polyspikes , som ofte ses ved epilepsi. Pasienten har her trolig en fjernhet

Diagnosen epilepsi stilles ved anamnese-gjennomgang, klinisk undersøkelse og vanligvis understøttet av medisinske undersøkelser som f.eks. EEG og MR.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

International League Against Epilepsy (ILEA) foreslo i 1981 en klassifikasjon av de epileptiske anfallene. Denne ble noe justert i 1985 og i 1989, men er aldri blitt offisiell klassifikasjon. På tross av dette er forslaget i bruk over hele verden. Den bygger på både anfallenes utseende og på EEG. Klassifikasjonen tok utgangspunkt i at anfallene kunne utgå fra hele hjernen såkalt generaliserte anfall eller fra en liten del av hjernen partielle anfall. Anfallets utforming (semiologi) har sammenheng med hvilke del av hjernen som påvirkes under anfallet. En enkel måte å forklare dette på er at dersom anfallet påvirker de deler av hjernen som har med bevegelse av hånd eller fot så kan det føre til at personen får rykninger i en hånd eller en fot.

Det er nå internasjonalt antatt at et skille mellom partielle og generaliserte anfall er kunstig og ikke gjenspeiler den kliniske virkelighet. Det er ikke sikkert vist at fullstendig generaliserte anfall finnes. På den andre siden er det økende belegg for at partielle anfall også har patologisk hjerneaktivitet i andre områder enn de som gir symptomer.

  • Partielle (fokale) anfall
    • Enkle partielle anfall EPA – med full bevissthet.
    • Komplekst partielle anfall KPA – med redusert bevissthet.
    • Partielle anfall med sekundær generalisering
  • Generaliserte anfall (deriblant generaliserte toniske-kloniske anfall) – hvor man har antatt at hele hjernen er påvirket. Omtrent 30 % av pasienter med epilepsi har generaliserte anfall. Blant de generaliserte anfallstypene er generaliserte tonisk kloniske anfall GTK som er anfallene de fleste forbinder med epilepsi hvor pasienten har kramper i armer og ben.
    • GTK - generaliserte toniske-kloniske anfall
    • Toniske anfall
    • Kloniske anfall
    • Atoniske anfall
    • Myklonier (kvepp)
    • Absencer

Behandling[rediger | rediger kilde]

Medikamentell behandling[rediger | rediger kilde]

Omtrent 70 % av pasienter med epilepsi blir anfallsfrie ved bruk medisiner. Antiepileptika er en hel gruppe medisiner. De gamle er fenemal, fenytoin og karbamazepin. Det er mange nyere antiepileptika som også benyttes i behandlingen av alvorlige psykiatriske tilstander.

Under langvarige anfall er det vanlig å gi Stesolid (med virkestoffet diazepam) som oppløsning i endetarmen eller Buccolam / epi-status (med virkestoffet midazolam) i munnvikene eller nesen. Medikamentet suges opp raskere fra endetarmen og slimhinnene i munnen / nesten, enn om det ble gitt intamuskulært, siden væske i muskulaturen tar endel tid å gå over i blodet. Mange mennesker med epilepsi har diazepamoppløsning i lomma, eller/og på alle vanlige oppholdsteder. For barn med epilepsi kan foreldre, andre nære slektninger, venners foreldre, lærere og barnehagepersonell bli utstyrt med slike rektioler/miniklyster. I dag finnes også Epistatus midazolam som kan gis i munnen.

Kirurgisk behandling ved epilepsi[rediger | rediger kilde]

Kirurgisk behandling kan være et alternativ for en del pasienter som ikke blir anfallsfrie med medisiner. I Norge behandles årlig 30 – 40 pasienter med kirurgi for sin epilepsi. Av disse blir 50 % – 80 % anfallsfrie – avhengig av type epilepsi. Ved epilepsikirurgi forsøker man å stoppe epilepsien ved å fjerne det epilepsigivende området i hjernen som kalle epilepsigivende fokus. Hvis det ikke foreligger et avgrenset område som kan fjernes, kan man i noen tilfeller utføre inngrep for å hindre at epileptisk aktivitet skal spre seg i hjernen og på dette vis kan man begrense omfanget av anfallene. En viktig forutsetning for epilepsikirurgi er at man kan finne et klart avgrenset område i hjernen hvor anfallene starter og som er mulig å operere uten å påføre pasienten tilleggsproblemer. Best effekt av epilepsikirurgi har man oppnådd når man kan påvise et epileptisk fokus i tinninglappene, men man kan også oppnå god effekt ved operasjon av andre områder av hjernen.

Epilepsikirurgi er i Norge en landsfunksjon ved Oslo universitetssykehus. Epilepsisenteret – SSE (Spesialsykehuset for epilepsi) i Bærum har landsfunksjon for utredning av pasienter før epilepsikirurgi og for behandling av visse grupper epilepsipasienter.

Vagus stimulator[rediger | rediger kilde]

Omtrent 50 pasienter får årlig operert inn en vagus-nervestimulator. Disse tilbys til pasienter som ikke blir anfallsfrie på medisiner og hvor man ikke kan tilby kirurgi. Femti prosent av pasientene har glede av stimulatoren og noen blir helt anfallsfrie.

Regulering av kosthold[rediger | rediger kilde]

Ketogen diett anvendes en del. Dette er en vanskelig behandling å gjennomføre, men har god effekt for noen pasienter.

Epilepsi og svangerskap[rediger | rediger kilde]

De aller fleste kvinner med epilepsi kan bli gravide og få friske barn, men det skjer store endringer i kroppen hos en gravid kvinne. Mengden av enkelte hormoner i kroppen øker enormt. Hos enkelte resulterer dette i færre anfall, mens ca 25 % opplever at anfallene kommer hyppigere.[1] Flere medikamenter vil på grunn av endringer i nedbryting og utskillelse få kraftig endret blodkonsentrasjon hos gravide. Dette kan medføre flere anfall. Enkelte antiepileptika kan være skadelig for fosteret og kan berettige redusert bruk av forebyggende medisiner under et svangerskap.

Epilepsi ved bilkjøring og flyging[rediger | rediger kilde]

Siden pasienten under et anfall gjerne ikke har tilstrekkelig bevissthet for å styre bil, fly eller andre farlige maskiner må pasienten slutte med bilkjøring, flyging og bruk av farlige maskiner når epilepsien gir sine første tegn.

Ved søknad om flysertifikat og seilflysertifikat må den nærmeste pårørende gi egen skriftlig erklæring om at kandidaten ikke har hatt kramper eller bevisstløshet. I lovverket har leger plikt til å melde om epilepsi til fylkeslegen når det gjelder sertifikat for bil, og til Legenemnda for flygere når det gjelder flysertifikat. Ved anfallsfrihet i ett år eller i tilfeller hvor anfallene ikke anses å påvirke evnen til bilkjøring kan mennesker med epilepsi få igjen sertifikat for bil.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Epilepsiforbund. Epilepsi. epilepsi.no.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Epilepsy – bilder, video eller lyd