Lorenz Hackenholt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lorenz Hackenholt
Lorenz Hackenholt en 1942 à Bełżec. Lorenz Hackenholt in 1942 at Bełżec extermination camp.jpg
Født26. juni 1914Rediger på Wikidata
GelsenkirchenRediger på Wikidata
Død31. des. 1945Rediger på Wikidata (31 år)
Beskjeftigelse Torturist, militærRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata

Lorenz Hackenholt egentlig Laurenzius Marie Hackenholt (født 25. juni 1914 i Gelsenkirchen, dødsdato ukjent, dødserklæring datert 31. desember 1945) var en tysk SS offiser (Hauptscharführer), murer og tekniker.[1][2] Under andre verdenskrig bygget han gasskammeret i utryddelsesleiren Bełżec i det okkuperte Polen og medvirket til andre gasskamre under Aksjon Reinhardt der over 1 million mennesker ble myrdet, som et ledd i holocaust, de fleste av ofrene var jøder. Han betjente i perioder selv tilførselen av giftgass i Bełżec og drepte på denne måten egenhendig flere tusen mennesker.

Hackenholt ble ikke stilt til ansvar for forbrytelsene. Det hefter usikkerhet om han ble drept i kamp i 1945, eller om han overlevde og klarte å skjule seg etter krigen. Saken ble lagt bort på 1970-tallet. Hackenholt var storvokst (nær 2 meter høy) og en dranker.[2]

T4 og de første gasskamrene[rediger | rediger kilde]

Hackenholt gikk inn i SS i 1934 og ble etter to års militærtjeneste med i SS-Totenkopf-Verbände og stasjonert ved Oranienburg. I 1938 ble han overført til Sachsenhausen hvor han tjenestegjorde som sjåfør.[3][1] Fra november 1939 var Hackenholt tilknyttet Aktion T4 der han arbeidet ved flere av avlivingssentrene blant annet i Grafeneck (i de svabiske alper) og i Sonnenstein.[2][4]:47 Han arbeidet ved seks anlegg innenfor T4 og hadde oppgaver delvis som sjåfør og delvis som «brenner» (omlasting og brenning av lik).[3][1][5]

T4 ble (midlertidig stanset) tidlig på høsten 1941. Høsten (kanskje i september) 1941 ble han sammen med en gruppe SS-menn overført fra T4 til tjeneste hos Odilo Globočnik, politi- og SS-sjef i Lublin.[5] I nærheten av Lublin langs, jernbanelinjen til Lvov, satte okkupasjonsmakten opp de første utryddelsesleirene (lengre øst og nord var allerede flere hundre tusen jøder drept ved skyting). Hackenholt eksperimenterte med gass til avliving i ukene før Aksjon Reinhardt ble igangsatt og bygget blant annet om en kassebil fra postverket til et mobilt gasskammer. Trolig var de første ofrene funksjonshemmede og tilbakestående personer fra området, det er uklart om de var jøder eller etnisk polske. Han eksperimenterte med forskjellige typer gass, blant annet drepte han 150 jødiske tvangsarbeidere med Zyklon B som han hadde fått tak i fra Wehrmacht. Hackenholt forsøkte CO (karbonmonoksid) fra stålbeholdere brukt blant annet i transittleiren Izbica på veien mellom Lublin og Belzec. Ofrene i Izbica var trolig jødiske psykiatriske pasienter fraktet med tog fra selve Tyskland i godsvogner. Hackenholt fant ut at eksos fra motoren i en sovjetisk stridsvogn var mest egnet og økonomisk.[3][1]

Aksjon Reinhardt[rediger | rediger kilde]

Noen av SS-mennene fotografert rett utenfor utryddelsesleiren Bełżec. Fra venstre, første rad: Friedrich Tauscher, tredje Ernst Zierke, fjerde Lorenz Hackenholt (høy mann foran). Bak til høyre: Heinrich Barbl.[6]

I Belzec, del av Aksjon Reinhardt, betjente Hackenholt gasskammeret som fikk gass fra en stor forbrenningsmotor (trolig fra en sovjetisk stridsvogn eller annet tungt militært kjøretøy). Våren 1942 drepte han tusenvis på denne måten.[7][8] Det var trolig Hackenholts tekniske kvalifikasjoner som gjorde at han fikk ansvaret for leirens motorkjøretøy. Gjennom kunnskaper om motorer og mekanikk ble han involvert i gasskamrene. Før det stasjonære gasskammeret ble satt opp, laget Hackenholt en gassvogn som han var stolt av. Det var trolig Christian Wirth som instruerte Hackenholt i utforming av gassvognen. I midten av mai 1942 ble et nytt drapsanlegg i Belzec oppført bestående av seks gasskamre i mur. Hackenholt betjente og holdt anlegget i stand assistert av ukrainske vakter.[4]:47 Hackenholt bygget nye og større gasskamre i Bełżec, Sobibor og Treblinka, anlegg som okkupasjonsmakten i perioden mars 1942 til august 1943 brukte til å avlive omkring 1,5 millioner mennesker.[9][1] Erwin Lambert assisterte Hackenholt i arbeidet med oppføring av gasskamre.[5]

Det første gasskammeret som Hackenholt satte opp i Belzec fikk påskriften Stiftung Hackenholt («Hackenholt-stiftelsen») av SS-kameratene, på gasskammerets inngang hang det også en David-stjerne.[3][10][4][11]

Det var på oppdrag Christian Wirth at Hackenholt reiste til Treblinka for å utbedre gasskamrene der: Det nye bygget hadde seks gasskamre hvert på 4x8 meter og de utgjorde totalt 193 kvadratmeter. Disse gasskamrene hadde mindre takhøyde slik at det var behov for mindre giftgass og drapene gikk raskere. Disse seks gasskamrene kunne drepe 2300 personer samtidig, mot 680 i det tidligere gasskammeret. Gasskamrene var utstyrt med kikkhull slik at mannskapet kunne observere drapsprosessen.[12] Etter oppgradering av gasskamrene i Treblinka reiste Hackenholt og Lambert til Sobibor for å utvide gassingsanlegget der. Høsten 1942 kom Hackenholt tilbake til Bełżec og arbeidet sent på høsten der blant annet med å åpne massegravene og brenne de flere hundre tusen likene der. Våren 1943 flyttet han på Wirths ordre til Treblinka for å bistå ved oppgraving og brenning av lik der. Etter stenging av Bełżec våren 1943 flyttet han til en leir ved flyplassen rett utenfor Lublin der store mengder eiendeler etter de drept ble lagret og sortert. Fine pelser ble desinfisert med Zyklon B i egne gasskamre: Hackenholt brukte disse til å avlive fanger som var arbeidsudyktige, istedet for å sende fangene til Majdanek for avliving.[5]:448-449

Slutten av krigen[rediger | rediger kilde]

Hackenholt ble senere overført til Trieste ved Adriaterhavskysten, i likhet med Globočnik og Wirth. Formålet var å oppspore jøder i noe som ble kalt Einsatzkommando R eller Einsatz R. Hackenholt arbeidet i San Sabba der jøder dels ble sendt nordover til Auschwitz eller ble avlivet på stedet. Globočnik beordret henrettelser og kremasjoner i San Sabba stanset våren 1944 etter ni måneders drift. I stedet ble kommandoene satt til å bekjempe partisaner, noe de drev med omkring ett år. For sin innsats ble Hackenholt tildelt jernkorset av 2. klasse.[1][5]:448-449 Opp mot 5000 mennesker ble drept i San Sabba der de brukte et tidligere rislager (derav navnet Risiera) til internering, tortur og avliving.[13]

I april 1945 ble han arrestert i Trieste for våpensalg til partisanene og skulle henrettes. Dietrich Allers (eller Dieter), som hadde erstatet Christian Wirth,[14] løslot Hackenholt trolig fordi han innså at krigen var over hvorpå Hackenholt straks forsvant.[5]:448-449 Hackenholt ble antatt drept i kamp nær Trieste.[1] Andre mener han overlevde krigen. Da Einsatz R trakk seg tilbake fra Adriaterhavskysten mot Østerrike skal han ha blitt observert på en av veiene. To SS-kamerate skal ha observert ham i Ingolstadt og broren mente han fikk et glimt av ham nær Gelsenkirchen. Vesttysk politi konkluderte med at Hackenholt kan ha levd under falskt navn i Memmingen-området i Allgäu sør i Tyskland.[5]:448-449 Han ble på konens anmodning erklært død ved utgangen av 1945. Mange år etterpå tyder vitneutsagn på at han var live. Kriminalpolitiet i Bayern gjorde i 1960-årene undersøkelser med sikte på å lokalisere Hackenholt som politiet antok var i live.[4]:48-50

Lokalhistorieforeningen i Gelsenkirchen oppgir at Hackenholt drepte 70 000 i det gasskammeret han selv betjente. I tillegg kommer over 1 million drap han medvirket til.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland, s. 131-135.
  2. ^ a b c Daša Drndić (2007): Trieste. Houghton Mifflin Harcourt
  3. ^ a b c d Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  4. ^ a b c d Bryant, M. (2014). Eyewitness to Genocide: The Operation Reinhard Death Camp Trials, 1955-1966. Univ. of Tennessee Press.
  5. ^ a b c d e f g Webb, C. og Michal Chocholtý (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
  6. ^ Ian Baxter (2021): Hitler's Panther Tank Battalions, 1943–1945: Rare Photographs from Wartimes. Pen & Sword.
  7. ^ Weale, A. (2010). The SS: A New History. Hachette UK.
  8. ^ Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). "The Good Old Days": The Holocaust as Seen by Its Perpetrators and Bystanders. Konecky Konecky.
  9. ^ Schelvis, J. (2014). Sobibor: A history of a Nazi death camp. Bloomsbury Publishing.
  10. ^ Conroy, M. (2017). Nazi Eugenics: Precursors, Policy, Aftermath. Columbia University Press.
  11. ^ Döpfner, Mathias (13. august 2017). «Konzentrationslager in Ostpolen: „Bei der ganzen Sache mit den Juden hat man sich gar nichts dabei gedacht“». Die Welt. Besøkt 6. mars 2019. «Für seine Erfindung, mit der am Ende gut drei Millionen Menschen umgebracht wurden, ehrten ihn seine Kameraden mit der Aufschrift „Stiftung Hackenholt“ am Prototyp der Gaskammer von Belzec. Daneben prangte ein Judenstern.» 
  12. ^ Baxter, I. (2016). SS of Treblinka. The History Press.
  13. ^ Bartov, O. (red.). (2000). Holocaust: Origins, Implementation, Aftermath. Psychology Press.
  14. ^ https://www.t4-denkmal.de/eng/Dietrich-Allers
  15. ^ «GELSENZENTRUM Gelsenkirchen - Der Gasmann». www.gelsenzentrum.de. Besøkt 6. mars 2019. «Der "Vergasungsexperte" Lorenz Hackenholt aus Gelsenkirchen war einer der meistgesuchten NS-Verbrecher - Schuldig des 70.000fachen Mordes und der Beihilfe zum Mord in 1,5 Millionen Fällen. Er wurde einige Zeit nach dem Krieg auf Antrag seiner Frau zum 31. Dezember 1945 für tot erklärt.»