Yngvar Ustvedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Yngvar Ustvedt
Født8. april 1928[1]Rediger på Wikidata
TromsøRediger på Wikidata
Død29. januar 2007Rediger på Wikidata (78 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Hans Jacob UstvedtRediger på Wikidata
Søsken Siri JensenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Utdannelsedr.philos.
Beskjeftigelse litteraturforsker,
populærvitenskapelig forfatter,
kringkastingsmann
Nasjonalitet norsk

Yngvar Ustvedt (født 8. april 1928 i Tromsø, død 29. januar 2007 i Oslo) var en norsk litteraturforsker, populærvitenskapelig forfatter og kringkastingsmann.

Ustvedt ble cand. philol. i 1955. Han var lektor ved Sorbonne fra 1958 til 1961.[2] I 1965 tok han doktorgraden på en avhandling om Henrik Wergelands lyrikk.[3] Som student var han formann (titulert «Formand») av Det Norske Studentersamfund i 1954.[4] Han var sønn av Hans Jacob Ustvedt, og broren til Siri Jensen.

NRK-karriere[rediger | rediger kilde]

Ustvedt begynte å arbeide i NRK fra 1962. Han ble utnevnt til programsekretær i 1965 og redaksjonssekretær fra 1973. Fra 1980 til 1987 var han programredaktør i radioens kulturavdeling.[5]

Ustvedt som forfatter[rediger | rediger kilde]

Ustvedt hadde et svært omfattende forfatterskap, hovedsakelig av populærhistoriske bøker av høy kvalitet. Sentralt i forfatterskapet står de mange bøkene som tar for seg historiske og aktuelle spørsmål, ofte knyttet til arbeiderbevegelsens historie: Opprørere (1973)[6], Verdensrevolusjonen på Hønefoss. En beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge (1974)[7], Arbeidere under våpen. Norske frivillige i den spanske borgerkrig (1975)[8], Karl Marx (1976)[9], De store anarkister (1977)[10], De utopiske sosialister (1977)[11], Paradiset og tårene (1977)[12].

Størst leserkrets har Ustvedts bøker om etterkrigsårene i Norge hatt, under samletittelen Det skjedde i Norge (4 bd., 1978–93). Nevnes må også Ludvig Holberg om seg selv (1984)[13], Svartedauen (1985)[14] og Verre enn sitt rykte (2004)[15], om vikingene slik ofrene så dem. I 1994 utgav han en biografi om Henrik Wergeland.[16]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Serien Det skjedde i Norge[rediger | rediger kilde]

  1. 1945-1952 Den varme freden – den kalde krigen
  2. 1945-1952 Vi bygger landet og samler oss rundt radioen
  3. 1952-1961 Velstand og nye farer
  4. 1952-1961 Fra bygdene til byene
  5. 1961-1972 Politisk engasjement og utdanningseksplosjon
  6. 1961-1972 Overflod og opprør
  7. 1972-1980 Venstrevind og oljeboom
  8. 1980-1986 Høyrebølge og økende miljøbevissthet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, 31. des. 2019, 12038297r, https://catalogue.bnf.fr/ark:/12148/cb12038297r
  2. ^ «Yngvar Ustvedt er død». Aftenposten (norsk). 29. januar 2007. Besøkt 8. april 2018. 
  3. ^ «Noe for alle. Alltid.». VG (norsk). 5. februar 2007. Besøkt 8. april 2018. 
  4. ^ Hjeltnes. «Den siste klassiker. Om formidleren og folkeopplyseren Yngvar Ustvedt». Prosa (norsk). Besøkt 8. april 2018. 
  5. ^ Ighanian (29. januar 2007). «Yngvar Ustvedt er død». VG (norsk). Besøkt 8. april 2018. 
  6. ^ Yngvar Ustvedt (1973). Opprørere : profiler og skjebner fra sosialismens historie (norsk). Norge: Tiden. ISBN 8210008501. 
  7. ^ Yngvar Ustvedt (1974). Verdensrevolusjonen på Hønefoss : en beretning om Leo Trotskijs opphold i Norge (norsk). Norge: Gyldendal. ISBN 8205066019. 
  8. ^ Yngvar Ustvedt (1975). Arbeidere under våpen : norske frivillige i den spanske borgerkrig (norsk). Norge: Gyldendal. ISBN 8205084505. 
  9. ^ Yngvar Ustvedt (1976). Karl Marx (norsk). Norge: Tiden. ISBN 8210011618. 
  10. ^ Yngvar Ustvedt (1977). De store anarkister (norsk). Norge: Tiden. ISBN 8210011502. 
  11. ^ Yngvar Ustvedt (1977). De utopiske sosialister (norsk). Norge: Tiden. ISBN 8210011510. 
  12. ^ Yngvar Ustvedt (1977). Paradiset og tårene : en dokumentarberetning om erobringen av Mellom- og Sør-Amerika (norsk). Norge: Tiden. ISBN 8210014471. 
  13. ^ Yngvar Ustvedt (1984). Ludvig Holberg om seg selv (norsk). Norge: Den norske bokklubben. ISBN 8252510965. 
  14. ^ Yngvar Ustvedt (1985). Svartedauen : en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse (norsk). Norge: Gyldendal. ISBN 8205153604. 
  15. ^ Yngvar Ustvedt (2004). Verre enn sitt rykte : vikingene slik ofrene så dem (norsk). Norge: Cappelen. 
  16. ^ Yngvar Ustvedt (1994). Henrik Wergeland : en biografi (norsk). Norge: Gyldendal. ISBN 8205219753. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]