Hessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hessen

Flagg

Våpen

Flagg Våpen

Kart over Hessen

Land Tyskland Tyskland
Status Delstat
Hovedstad Wiesbaden
Styreform
 – Regjeringssjef:
Republikk
Volker Bouffier (CDU)
Areal 21114
Befolkning 6,067,021 (2010)
Bef.tetthet 288 innb./km²
Offisielle språk Tysk

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Volker Bouffier (CDU).

Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.

Historie[rediger | rediger kilde]

I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt.

Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre.

Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau.

Hessen-Darmstadt ble kalt erkehertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet.

Etter første verdenskrig ble erkehertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År. kilde
BNP 224,98 mrd EUR 2010
Arbeidsløshet 5,8% 2011
Inntekt per ansatt 37.101 EUR 2010

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike.

Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz.

Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.

Administrasjon[rediger | rediger kilde]

Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise og fem uavhengige byer som ikke tilhører noen Landkreis (med kjennetegn):

Darmstadt Gießen Kassel
  1. Bergstraße (HP)
  2. byen Darmstadt (DA)
  3. Darmstadt-Dieburg (DA)
  4. byen Frankfurt am Main (F)
  5. Groß-Gerau (GG)
  6. Hochtaunuskreis (HG)
  7. Main-Kinzig-Kreis (HU)
  8. Main-Taunus-Kreis (MTK)
  9. Odenwaldkreis (ERB)
  10. byen Offenbach (OF)
  11. Offenbach (OF)
  12. Rheingau-Taunus-Kreis (RÜD)
  13. Wetteraukreis (FB)
  14. byen Wiesbaden (WI)
  1. Gießen (GI)
  2. Lahn-Dill-Kreis (LDK)
  3. Limburg-Weilburg (LM)
  4. Marburg-Biedenkopf (MR)
  5. Vogelsbergkreis (VB)
  1. Fulda (FD)
  2. Hersfeld-Rotenburg (HEF)
  3. byen Kassel (KS)
  4. Kassel (KS)
  5. Schwalm-Eder-Kreis (HR)
  6. Werra-Meißner-Kreis (ESW)
  7. Waldeck-Frankenberg (KB)

Frankfurt am Main var tidligere riksby.

Statsministre[rediger | rediger kilde]

  1. 1945: Ludwig Bergsträsser
  2. 19451946: Karl Geiler
  3. 19461950: Christian Stock (SPD)
  4. 19501969: Georg-August Zinn (SPD)
  5. 19691976: Albert Osswald (SPD)
  6. 19761987: Holger Börner (SPD)
  7. 19871991: Walter Wallmann (CDU)
  8. 19911999: Hans Eichel (SPD)
  9. 19992010: Roland Koch (CDU)
  10. siden 2010: Volker Bouffier (CDU)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]