Christopher Browning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christopher Browning
FødtChristopher Robert Browning
22. mai 1944[1][2] (75 år)
Torino
Utdannet ved University of Wisconsin, Oberlin College
Beskjeftigelse Historiker
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Fellow of the American Academy of Arts and Sciences

Christopher Robert Browning (født 22. mai 1944) er en amerikanske historiker kjent særlig for sin forskning på holocaust. Browning tok doktorgraden ved University of Wisconsin–Madison i 1975.[3] Han arbeidet ved Pacific Lutheran University 1974-1999, og flyttet i 1999 til University of North Carolina at Chapel Hill. Browning ble valgt inn i American Academy of Arts and Sciences in 2006.[4] Browning gikk av i 2014 og er professor emeritus på Chapel Hill.[5]

Browning har vært sakkyndig vitne rettssaker mot antatte forbrytere fra andre verdenskrig.[3]

Ordinary Men[rediger | rediger kilde]

Browning studerte Reserve-Polizei-Bataillon 101 fra Hamburg og konkluderte i sin bok Ordinary Men med at de menige politimennene var alminnelige middelaldrende menn. Browning skriver at med hensyn til alder, opphavssted og sosial bakgrunn var mennene i bataljon 101 de man skulle tro var minst egnet som kandidater til fremtidige massemordere.[6](s164) Medlemmene av 101 hadde blitt utsatt for lite politisk indoktrinering og var trolig ikke ivrige tilhengere av Hitler. Ifølge Browning deltok flertallet av ulike grunner: krigssituasjonen, lydighet, gruppepress, dehumanisering av ofrene, karrierejag og antisemittisme.[7]

Browning tok opp den sosialpsykologiske tilnærmingen til holocaust som Stanley Milgram introduserte med sin studie av lydighet. I klassikeren Ordinary Men (1992) studerte Browning en bataljon på 500 vanlige tyske politifolk som drepte 35000 jøder (en stor del kvinner og barn) i løpet av vel ett år. Browning ble slått av hvor få som uttrykte moralske betenkeligheter ved drapene, mens noen var bekymret for moralen innad i bataljonen ved for eksempel å svikte sine kamerater dersom de avsto fra å delta i henrettelsene. Andre forskere kom til omtrent samme konklusjon, mens Daniel Goldhagen i boken Hitler's Willing Exectuioners (1996) trakk motsatt konklusjon av Browning. Goldhagen mener at bødlene ikke var lydige underordnete, men ønsket å drepe jøder fordi de ifølge Goldhagen var drevet av (en spesifikk tysk) antisemittisme.[8]

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Remembering Survival: Inside a Nazi Slave Labor Camp (W.W. Norton & Co., 2010)
  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939–March 1942 (University of Nebraska Press, 2004)
  • Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers (Cambridge University Press, 2000)
  • Ordinary Men: Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (HarperCollins, 1992)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, xx0002870
  2. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, Christopher Browning, 7a14e9c101b44087a89a700d40ed0f52
  3. ^ a b «Christopher R. Browning». United States Holocaust Memorial Museum (engelsk). Besøkt 16. september 2018. 
  4. ^ «Book of Members, 1780–2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 21. juni 2011. 
  5. ^ «Christopher R. Browning | Department of History». history.unc.edu (engelsk). Besøkt 16. september 2018. 
  6. ^ Browning, C. R. Ordinary Men (1992): Reserve Police Battalion 101 and the Final Solution in Poland (New York, Penguin).
  7. ^ Hinton, A. (1998). Why did the Nazis kill?: Anthropology, genocide and the Goldhagen controversy. Anthropology Today, 14(5), 9-15.
  8. ^ Overy, R. (2014). “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust. Journal of Social Issues, 70(3), 515-530.