Fritz Katzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fritz Katzmann
Warzok, Katzmann, Himmler at Janowska, occupied Poland.jpg
Friedrich Warzok, Fritz Katzmann og Heinrich Himmler i tvangsarbeidsleiren Janowska i det okkuperte Polen
Født6. mai 1906
Langendreer
Død19. september 1957 (51 år)
Darmstadt
Beskjeftigelse Dommer, offiser, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[1]
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Nazi-Tyskland, Vest-Tyskland
Medlem av Sturmabteilung, Schutzstaffel

Fritz Katzmann, egentlig Friedrich Katzmann (født 6. mai 1906 i Langendreer som senere ble del av Bochum i Tyskland, død 19. september 1957 i Darmstadt) var en tysk SS-Gruppenführer og generalløytnant i Waffen-SS og Ordnungspolizei. Han spilte en betydelig rolle under jødeutryddelsene i det okkuperte Polen, i Katowice, Radom, Lemberg (Lwów), Danzig (Gdańsk) og i størstedelen av Galizien under jødeutryddelsene.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fritz Katzmann var sønn av en gruvearbeider, tok folkeskolen og fullførte deretter utdannelse til tømrer Han ble medlem av SA fra tidlig desember 1927 til tidlig juli 1930. Etter dette ble han mer og mer aktivt med i den nasjonalsosialistiske bevegelse.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 1939 angrep Tyskland Polen og Katzmann anførte Selbstschutz-enheter som utførte massedrap i Breslau[3] og Katowice.[2]

Den 26.oktober ble Generalguvernementet innrettet; det var den del av Polen som ikke ble innlemmet verken i Det tyske rike eller i Sovjetunionen som hadde rykket inn fra øst. Fra 30. november 1939 til juli 1941 var Katzmann SS- og polisjef i distriktet Radom i Generalguvernementet. Katzmann hadde som oppgave å tilse at distriktets jøder enten ble henrettet eller innesperret i ghettoer i påvente av deportasjon østover.

I juli 1941 ble han utnevnt til SS- og politisjef i distriktet Galizien med sete i Lemberg. Sammen med Hauptsturmführer Hans Krüger var Katzmann blant annet ansvarlig for massakrene i Nadwórna og Stanislawow.[4] Den 12, oktober 1941, den blodige søndagen, ble minst 10 000 jøder drept i Stanislawow.[4]

Fritz Katzmann lot innrette en rekke leirer for tvangsarbeid i østre Galizien, blant andre Janovska ved Lemberg, Drohobytsj-Boryslav og ved Durchgangsstraße IV, et enormt veiprosjekt fra Berlin til Kaukasus.

I juli 1944 ble Katzmann generalmajor i Waffen-SS og fikk i oppdrag i å avvikle ved fangelikvidering konsentrasjonsleiren Stutthof og alle dens underleirer, før den sovjetiske fremrykning trengte frem dit. Gassing med Zyklon B begynte allerede i juni. Frem tid det tidspunkt var fangene fra Stutthof blitt betraktet sp, vesentlige fot den tyske rustningsindustri ved at de var med på produksjonen på Focke-Wulf-anlegg med flydeler. Stutthof hadde 105 underleirer, noen så langt unna som Thorn (Toruń) og Elbing (Elbląg).[5]

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Katzmann tilbragte krigsslutt på øya Fehmarn, skaffet seg falske identitetsdokumenter og levde under navnet «Bruno Albrecht».[6] Han fikk under de kommende årene hjelp og støtte av organisasjonen HIAG, som bestod av tidligere Waffen-SS-medlemmer. Det var meningen at Katzmann skulle flykte til Argentina tidlig på 1950-tallet, men det hele måtte innstilles fordi han ble syk. I 1955 arbeidet Katzmann ved ett treforedlingssselskap i Wächtersbach i Hessen. To år etter døde han på Alice-Hospital i Darmstadt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936
  2. ^ a b Claudia Koonz (2. november 2005). «SS Man Katzmann’s "Solution of the Jewish Question in the District of Galicia"» (PDF). The Raul Hilberg Lecture. University of Vermont: 2, 11, 16–18. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 30. januar 2015. 
  3. ^ Waldemar „Scypion” Sadaj (27. januar 2010). «Fritz Friedrich Katzmann profile». SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Waffen-SS und Polizei. Allgemeine SS & Waffen-SS. Besøkt 31. januar 2015. 
  4. ^ a b Browning & Matthäus 2004, s. 349
  5. ^ Holocaust Encyclopedia (20. juni 2014). «Stutthof». United States Holocaust Memorial Museum. Besøkt 2. februar 2015. 
  6. ^ Klee 2007, s. 300

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (engelsk). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Nationalsozialistische Judenverfolgung in Ostgalizien 1941-1944: Organisation und Durchführung eines staatlichen Massenverbrechens (tysk). München: Oldenbourg. 1996. ISBN 3-486-56233-9. 
  • "Endlösung" in Galizien: der Judenmord in Ostpolen und die Rettungsinitiativen von Berthold Beitz 1941–1944 (tysk). Bonn: Dietz. 1996. ISBN 3-8012-5022-9.