Éviankonferansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jødiske flyktninger ankommer Storbritannia

Éviankonferansen ble avholdt i Frankrike 6. juli til 15. juni 1938 og hadde som formål å diskutere strømmen av jødiske flyktninger fra Tyskland og Østerrike. Konferansen hadde representanter fra 32 stater og var en følge av et initiativ fra USAs president Franklin D. Roosevelt.

Etter Anschluss inviterte Roosevelt til Éviankonferansen for å diskutere utfordringen med flyktninger fra Tyskland og Østerrike, der 32 land og 24 frivillige organisasjoner møttes. Konferansen ga få resultater. Storbritannia motsatte seg mer innvandring til Palestinamandatet der innvandringen allerede var stramt svært til etter det arabiske opprører i 1936. Europeiske land som allerede hadde tatt i mot flyktninger ville ikke ta i mot flere. USA ville ta i mot en kvote på 27 230, mens Den dominikanske republikk tilbød seg å ta i mot 100 000 - det urealistiske tilbudet var trolig et PR-fremstøt. Australias representant uttalte: «As we have no racial problem, we are not desirous of importing one.» (Vi har ikke et raseproblem og er derfor ikke interessert i å importere et.)[1]

International Committee on Refugees (ICR) ble etablert etter Evian. ICR fikk i oppgave å finne mottakerland for flyktningene og forhandle med tyske myndigheter om at jødene kunne forlate landet uten å gi fra seg alle sine verdier. ICR fikk i stand en ordning med Hjalmar Schacht i januar 1939 og ICR fullførte forhandlingene med Helmuth Wohlthat juni. Jøder utenfor Tyskland var opprørt over avtalen som de mente innebar betaling av løsepenger og aksept for at den tyske staten kunne stjele jødenes eiendeler. Krigen brøt ut før særlig var gjort.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Silberklang, David (2013). «The allies and the holocaust». I Rozett, Robert; Spector, Shmuel. Encyclopedia of the Holocaust. New York: Routledge. ISBN 1-57958-307-5. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]