Vrba-Wetzler-rapporten
Vrba-Wetzler-rapporten, også kalt Auschwitzrapporten, er en vitnebeskrivelse fra tilintetgjørelsesleirene Auschwitz-Birkenau i det tyskokkuperte Polen som ble nedtegnet i april 1944. Den fikk stort gjennomslag, som den første utvetydige dokumentasjonen utenfor Tyskland - og utenfor de alliertes etterretningstjenester og sentrale regjeringsorganer - om den pågående jødeutryddelsen.
Auschwitzprotokollene[rediger | rediger kilde]
Auschwitzprotokollene er et sammenfattende navn på vitnebeskrivelser fra konsentrasjonsleiren Auschwitz fra 1943 og 1944, hvorav Vrba-Wetzler-rapporten er den mest kjente. Oftest er det Vrba-Wetzler-rapporten det siktes til når man taler i entallsform om «Auschwitzprotokollen».
De tre beretningene er:
- Rudolf Vrbas og Alfréd Wetzlers fra april 1944
- Arnost Rosin og Czesław Mordowicz' fra mai 1944
- vitnemål fra Witold Pilecki, polsk offiser i motstandsbevegelsen, om sin tid i Auschwitz 1940-43, sendt til britiske etterretningstjeneste i august 1943
Vrba-Wetzler'rapportens tilkomst[rediger | rediger kilde]
Vrba-Wetzler-rapporten ble skrevet ned for hånd i Slovakia av to slovakiske fanger, Rudolf Vrba og Alfréd Wetzler, som hadde klart å rømme fra konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau den 10. april 1944. De kom til Žilina i den daværende slovakiske republikk og satte seg i kontakt med det jødiske råd (Judenrat) i Bratislava. Der ble det sammenstilt en detaljert rapport på 32 sider om de systematiske massemord i Auschwitz og om de forberedelser som der ble gjort for de ungarske jøderns utryddelse. To andre rømlinger, Arnost Rosin og Czeslaw Mordovitz, klarte senere å nå den slovakiske grense og kunne bekrefte opplysningene fra Vrba og Wetzler i en separat rapport.
Den ungarske sionistlederen Rudolf Kastner fikk rapporten den 28. april, men han oh hans komité – som forhandlet med nazistene om et opphør av deportasjonene fra Ungarn – bestemte seg for å ikke offentliggjøre rapporten med motivet åt ikke sette i fare en slik mulig overenskomst.
Den 8. juni 1944 ble begge gruppenes beretninger gitt til Filip von Freudiger, lederen for den jødisk-ortodokse forsamling og medlem av det jødiske råd i Budapest. Han lot disse rapporter komme til de ungsrske myndigheters kunnskap.
Sveriges reaksjon på rapporten[rediger | rediger kilde]
Eksekutivkomitéen for Jøderådet i Budapest overleverte de begge «Auschwitzrapportene» på tysk til Valdemar Langlet for videre befordring til den svenske legasjon i juni 1944, og den sendte rapportene videre til utenriksdepartementet i Stockholm.[1][2] Auschwitzrapportene fra Jøderådet i Budapest bestod av fire dokumenter på tysk:
- «Redegjørelse for arrestasjoner og deportasjoner av Ungarns jøder», forfattet av Jøderådet i Budapest
- «Auschwitzprotokollet», det vil si Vrba-Wetzler-rapporten i fulltekstformat
- Jøderådets i Budapests sammenfatning av Vrba-Wetzler'rapporten
- En beretning fra en kvinne som var blitt deportert fra Szolyva i Ungarn den 17. april 1944 og som flyktet fra Auschwitz
Dokumentene førte til et brev fra kong Gustaf V til den ungarske riksforstanderen Miklós Horthy den 30. juni 1944, som i chiffertelegram ble oversendt til legasjonen i Budapest:
- «Efter att ha erhållit kännedom om de utomordentligt hårda metoder, som Eder regering tillgripit gentemot den judiska befolkningen i Ungern tillåter jag mig att vända mig personligen till Eders Höghet för att i mänsklighetens namn be Eder att vidta åtgärder för att rädda dem, som ännu återstår att rädda av detta olyckliga folk.» (Fra brev fra Gustaf V til Miklós Horthy 40. juni 1944[3]
seaksjoner var også blitt gitt til Horthy fra Det internasjonale Røde Kors, kristne kirker og USA. I slutten av juni videreformidlet den sveitsiske legasjon en advarsel fra den amerikanske regjering mot å fortsette deportasjonene med beskjeden at «såfremt disse ikke innstilles umiddelbart, truer de mest alvorlige represalier».[4]
Statssjefen Horthy svarte den svenske konge den 12. juli og det anses at han hadde inngrepet og inntil videre klart å forhindre en fortsatt deportering fra Budapest. Senere på høsten ble terroren imidlertid gjenopptatt i samband med at de ungarske nazistene (pilkorserne) tok makten i landet i midten av oktober.
Rapportens spredning til allmenheten[rediger | rediger kilde]
Opplysninger fra rapporten ble spredt til allmenheten den 15. juni 1944 i radiosendinger fra BBC. Den 20. juni publiserte New York Times den første i en serie på tre artikler om dødsleirene i Auschwirz og Birkenau baserte på rapporten. Selve rapporten fijk full spredning først da den ble publisert i sin helhet på engelsk med de øvrige rapportena den 26. november 1944 av War Refugee Board under tittelen German Extermination Camps — Auschwitz and Birkenau[5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Works cited[rediger | rediger kilde]
- Anger, Per: Med Raoul Wallenberg i Budapest. Minnen från krigsåren i Budapest, Norstedts, Stockholm 1985
- Bauer, Yehuda (1994). Jews for Sale? Nazi–Jewish Negotiations 1933–1945. New Haven: Yale University Press.
- _________ (2002). Rethinking the Holocaust. Yale University Press.
- Braham, Randolph L. (2000). The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary. Wayne State University Press; first published in 1981 in two volumes.
- _________ (2011). "Hungary: The Controversial Chapter of the Holocaust", in Randolph L. Braham and William vanden Heuvel (ed.). The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. New York: Columbia University Press.
- ungarsk original: A népírtás politikája, Budapest 1997
- Conway, John (2002). "The Significance of the Vrba-Wetzler Report on Auschwitz-Birkenau", in Vrba, Rudolf. I escaped from Auschwitz. Barricade Books.
- _________ (1997). "The First Report about Auschwitz", Museum of Tolerance, Simon Wiesenthal Center, Annual 1, Chapter 7.
- Dwork, Debórah and Van Pelt, Robert Jan (2002). Holocaust: A History. W.W. Norton & Company.
- Fleming, Michael. (2014a). "Allied Knowledge of Auschwitz: A (Further) Challenge to the 'Elusiveness' Narrative". Holocaust and Genocide Studies, 28 (1), 1 April, 31–57. doi:10.1093/hgs/dcu014
- Fleming, Michael (2014b). Auschwitz, the Allies and Censorship of the Holocaust. Cambridge: Cambridge University Press.
- Gilbert, Martin (1989). "The Question of Bombing Auschwitz", in Michael Robert Marrus (ed.). The Nazi Holocaust: The End of the Holocaust. Part 9. Walter de Gruyter.
- Hilberg, Raul (2003). The Destruction of the European Jews. Yale University Press; first published 1961.
- Kárný, Miroslav (1998). "The Vrba and Wetzler report", in Berenbaum and Gutman, op. cit.
- Klein, George (2011). "Confronting the Holocaust: An Eyewitness Account", in Braham and vanden Heuvel, op. cit.
- Kranzler, David (2000). The Man Who Stopped the Trains to Auschwitz: George Mantello, El Salvador, and Switzerland's Finest Hour. Syracuse University Press.
- Lajos, Attils: Hjälten och offren. Raoul Wallenberg och judarna i Budapest, Växjö 2004
- Lévai, Jenö (1987). Eichmann in Hungary: Documents. Howard Fertig.
- Levine, Paul: From indifference to activism, Stockholm, 1998
- Pressac, Jean-Claude (1989). Auschwitz: Technique and operation of the gas chambers. The Beate Klarsfeld Foundation.
- Rees, Laurence (2006). Auschwitz: A New History. PublicAffairs.
- Świebocki, Henryk (ed.) (1997). London has been informed. Reports by Auschwitz Escapees. Auschwitz-Birkenau State Museum.
- Szabó, Zoltán Tibori (2011). "The Auschwitz Reports: Who Got Them, and When?" in Randolph L. Braham and William vanden Heuvel. The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. Columbia University Press.
- van Pelt, Robert Jan (2002). The Case for Auschwitz: Evidence from the Irving Trial. Bloomington: Indiana University Press.
- _________ (2011). "When the Veil was Rent in Twain", in Randolph L. Braham and William vanden Heuvel op. cit.
- Vrba, Rudolf (2002). I Escaped from Auschwitz. Barricade Books, 2002. First published as I Cannot Forgive by Sidgwick and Jackson, Grove Press, 1963 (also published as Escape from Auschwitz).
- Räddningen Budapest 1944 - Judarna ska deporteras. De svenska hjälpinsaterna, rapporter ur UD:s arkiv, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-856-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Árpat Rátkai oppgir i sin promemoria Valdemar Langlet and the "grateful" Budapest at Jøderådet overleverte rapporten Valdemar Langlet, som umiddelbart oversatte den og overleverte den til legasjonen, hvorpå den ble oversendt til Stockholm.
- ^ Ingress til avsnitt om «Auschwitzrapporterna» i Räddningen Budapest 1944 - Judarna ska deporteras. De svenska hjälpinsaterna, rapporter ur UD:s arkiv, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-856-0
- ^ Per Anger: Med Wallenberg i Budapest, 1985, s 38-39
- ^ Telegram fra chargé d'affaires Per Anger til utenriksdepartementet 20. juli 1944
- ^ Lawrence Rees: Auschwitz: A New History, Public Affairs, 2005 s 242-43
Svensk oversettelse[rediger | rediger kilde]
- Vrba-Wetzlerrapporten finnes i svensk oversettelse i Räddningen Budapest 1944 - Judarna ska deporteras. De svenska hjälpinsaterna, rapporter ur UD:s arkiv, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-856-0
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Jahn S. Conway: The first report about Auschwitz", Simon Wiesenthal Center