Rudolf Vrba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Vrba
FødtWalter Rosenberg
11. september 1924
Topoľčany
Død27. mars 2006 (81 år)
Vancouver
Ektefelle Gerta Vrbová (1944–)
Beskjeftigelse Farmakolog, lege, universitetslærer
Nasjonalitet Tsjekkoslovakia, Canada (1972–)
Utmerkelse 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2007), Æresdoktorat ved Haifa-universitetet (1998)

Rudolf Vrba (født Walter Rosenberg 11. september 1924, død 27. mars 2006) var en kanadisk farmakolog av tsjekkoslovakisk opprinnelse. Han var professor ved University of British Columbia.

Han ble kjent da han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Rapporten kom Howard Elting, amerikansk konsul i Bern, i hende. Han overbragte rapporten til jødiske organisasjoner og til USAs utenriksdepartement.[1][2] En kortversjon av Vrba-Wetzler-rapporten ble telegrafert til utenriksdepartementet i London 4. juli 1944.[3] Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig.

Skisse over deler av Auschwitz-komplekset, engelsk versjon av rapporten.

Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen The New York Times, noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon.

Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann.

Vrba var et av vitnene i rettssaken mot Ernst Zündel i Canada i 1985. Claude Lanzmannintervjue Vrba til filmen Shoah.

Vrba (som Walter Rosenberg) nummer fire fra venstre, på gymnaset i Bratislava omkring 1935.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rafshoon, E. (2002). Harry Bingham: Beyond the call of duty. Foreign Service Journal, 79(6), 16-25.
  2. ^ Cole, T. (2014). The Auschwitz Reports and the Holocaust in Hungary. Slavonic and East European Review Vol. 92, No. 2, pp. 375-377
  3. ^ Wetzler, A., & Lánik, J. (2007). Escape from Hell: The true story of the Auschwitz Protocol. Berghahn Books.