Legeprosessen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Karl Brandt i tiltaleboksen under prosessen
Sjefsanklageren Telford Taylor under Nürnbergprosessene

Legeprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Karl Brandt, et al.) var den første av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene.

Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Legeprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.

De 23 tiltalte var leger som var tiltalt for å ha tatt del i medisinske eksperimenter på mennesker. Et unntak var Rudolf Brandt, som ikke selv var lege, men som tok del i eksperimentene og dermed falt inn under samme tiltalebeslutning.

Dommerne i saken var Walter B. Beals (rettens president), Harold L. Sebring og Johnson T. Crawford. Victor T. Swearingen var reservedommer. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, mens James M. McHaney presenterte saken. USAs militære myndigheter hadde jurisdiksjon i saken gjennom Kontrollrådets lov nr. 10, utstedt av Det allierte kontrollrådet, som gav okkupasjonsmaktene i Tyskland mulighet til å føre saker mot krigsforbrytere innenfor deres okkupasjonssoner.

Tiltalebeslutningen ble tatt ut 25. oktober 1946, mens rettssaken ble ført fra 9. desember samme år til 20. august 1947. Fem av de tiltalte ble frikjent. Av de atten som ble dømt fikk syv dødsdommer mens resten fikk fengselsstraffer som varierte fra ti år til livstid.

Tiltalen[rediger | rediger kilde]

Tiltalen lød på fire anklagepunkter:

  1. Konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som angitt i punkt 2 og 3
  2. Krigsforbrytelser i form av medisinske eksperimenter uten testsubjektets samtykke på krigsfanger og sivile i okkuperte områder, samt deltagelse i massemord på fanger i konsentrasjonsleirer
  3. Forbrytelser mot menneskeheten i form av tilsvarende eksperimenter på tyske borgere
  4. Medlemskap i en kriminell organisasjon (SS hadde blitt definert slik at Det internasjonale militærtribunalet under hovedprosessen)

Alle de tiltalte erklært seg ikke skyldig.

Tribunalet droppet i de fleste tilfeller tiltalen etter punkt 1, ettersom de anså den for å ligge utenfor domstolens jurisdiksjon.

De tiltalte[rediger | rediger kilde]

I tabellen er tiltalepunktene for de enkelte angitt slik:

  • T: Tiltalt, ikke funnet skyldig
  • S: Tiltalt og funnet skyldig
  • 0: Ikke tiltalt
Navn Bakgrunn Tiltale Straff
    1 2 3 4  
Hermann Becker-Freyseng Stabsarzt i Luftwaffe og sjef for Avdelingen for luftfartsmedisin T S S 0 20 års fengsel, omgjort til 10 år
Wilhelm Beiglböck Konsulterende lege for Luftwaffe T S S 0 15 års fengsel, omgjort til 10 år
Kurt Blome Assistent for Reichsgesundheitsführer og leder for den nasjonale kreftforskningen T T T 0 Frikjent
Viktor Brack Oberführer i SS og Sturmbannführer i Waffen SS, øverste administrative offiser i Førerkanselliet T S S S Dødsstraff
Karl Brandt Adolf Hitlers personlige lege, Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS, Reichskommissar für Sanitäts- und Gesundheitswesen, medlem av Reichsforschungsrat T S S S Dødsstraff
Rudolf Brandt Standartenführer i Allgemeine SS, personlig administrativ offiser for Reichsführer-SS, ministerierådgiver ved Innenriksministeriet T S S S Dødsstraff
Fritz Fischer Sturmbannführer i Waffen SS, assisterende lege for medtiltalte Gebhardt T S S S Livsstidsfengsel, omgjort til 15 år
Karl Gebhardt Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS; Reichsführer-SS' personlige lege, sjefskirurg ved staben til Reichsarzt SS und Polizei, president for det tyske Røde Kors. T S S S Dødsstraff
Karl Genzken Gruppenführer i SS og Generalleutnant i Waffen SS, sjef for Waffen SS' medisinske avdeling T S S S Livstidsfengsel, omgjort til 20 år
Siegfried Handloser Generaloberstabsarzt, medisinsk inspektør for hæren, sjef for Wehrmachts medisinske tjenester T S S 0 Livstidsfengsel, omgjort til 20 år
Waldemar Hoven Hauptsturmführer i Waffen SS, sjefslege ved konsentrasjonsleiren Buchenwald T S S S Dødsstraff
Joachim Mrugowsky Oberführer i Waffen SS, sjefshygieniker ved staben til Reichsarzt SS und Polizei, sjef for Hygienisches Institut der Waffen SS T S S S Dødsstraff
Herta Oberheuser Lege ved konsentrasjonsleiren Ravensbrück, assisterende lege for medtiltalte Gebhardt T S S 0 20 års fengsel, omgjort til 10 år
Adolf Pokorny Lege, spesialist på hud- og veneriske sykdommer T T T 0 Frikjent
Helmut Poppendick Oberführer i SS, sjef for Reichsarzt SS und Polizeis personlige stab T T T S 10 års fengsel, omgjort til utholdt tid
Hans Wolfgang Romberg Lege ved staben til Avdelingen for luftfartsmedisin T T T 0 Frikjent
Gerhard Rose Sjefslege for Luftwaffe, sjef for Avdeling for tropemedisin, professor ved Robert Koch-instituttet, hygienisk rådgiver for tropemedisin ved Luftwaffes medisinske tjenester T S S 0 Livstidsfengsel, omgjort til 20 år
Paul Rostock Sjefskirurg ved Kirurgisk klinikk i Berlin, kirurgisk rådgiver for hæren, sjef for Dienststelle Medizinische Wissenschaft und Forschung T T T 0 Frikjent
Siegfried Ruff Direktør for Avdelingen for luftfartsmedisin ved Deutsche Versuchsanstalt für Luftfahrt T T T 0 Frikjent
Konrad Schäfer Lege ved staben til Instituttet for luftfartsmedisin i Berlin T T T 0 Frikjent
Oskar Schröder Generaloberstabsarzt, stabssjef ved inspektoratet for Luftwaffes medisinske tjenester, sjef for Luftwaffes medisinske tjenester T S S 0 Livstidsfengsel, omgjort til 15 år
Wolfram Sievers Standartenführer i SS, riksleder for Ahnenerbe og direktør for Ahnenerbes Institut für Wehrwissenschaftliche Zweckforschung, viseformann i styret for Reichsforschungsrat T S S S Dødsstraff
Georg August Weltz Oberfeldarzt i Luftwaffe, sjef for Instituttet for luftfartsmedisin i München T T T 0 Frikjent

Leger knyttet til Luftwaffe er overrepresentert i prosessen, mens leger fra konsentrasjonsleirene utgjør en mindre andel enn mange vil forvente. Årsaken til dette er tildels at prosessen omfattet kun de som var pågrepet i den amerikanske okkupasjonssonen (tilsvarende saker ble ført også i de andre sonene), og at Luftwaffe drev omfattende eksperimenter med mennesker for å teste tåleevnen i forhold til høydesyke, G-krefter og annet som påvirker flyvere under ekstreme forhold.

Straffene[rediger | rediger kilde]

De som ble dømt til døden ble henrettet ved hengning den 2. juni 1948 i Landsberg fengsel.

Som det framgår av tabellen ovenfor var det langt på vei tiltalens punkt 4 som var utslagsgivende for hvorvidt de dømte fikk dødsstraff; de som var medlemmer av SS ble gjennomgående dømt til døden, selv om det er noen unntak.

Hva fengselsstraffene angår, noe som også illustreres av den samme tabellen, ble disse i all hovedsak senere avkortet.


Nürnbergprosessene
Hovedprosessen under Det internasjonale militærtribunalet
Prosesser under Det amerikanske militærtribunalet
I Legeprosessen IV Pohlprosessen VII Gisselprosessen X Krupp-prosessen
II Milchprosessen V Flickprosessen VIII RuSHA-prosessen XI Ministerieprosessen
III Dommerprosessen VI IG Farbenprosessen IX Einsatzgruppenprosessen XII Overkommandoprosessen