Raseskjending

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Raseskjending (på tysk Rassenschande eller Blutschande) var et uttrykk brukt av nazistiske antisemittiske propagandister og jurister særlig for den angivelige skjending som en jøde begår mot «det ariske folk» når han eller hun bor sammen med eller har kjønnslig omgang med en arier.

Nazistenes bruk av raseskjending-begrepet[rediger | rediger kilde]

Fil:Deutsches Historisches Museum Der Stürmerplakat.jpg
Propagandaplakat med oppfordring om dødsstraff for «raseskjending» utgitt av Der Stürmer, nasjonalsosialistisk ukemagasin 1923–1945 der hovedtemaet var jødehat. Illustrasjonen på plakaten viser en mørk profil med «jødenese» og et hvitt kvinneansikt.

De tyske nazistenes «Blodvernlov» (Blutschutzgesetz) utgjorde en del av de antisemittiske Nürnberglovene og trådte i kraft den 15. september 1935. Den omhandlet også «blandingsekteskap» og «raseskjending».

«Ekteskapsinngåelser mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod» og dessuten «utenforekteskapelig omgang mellom jøder og statsborgere av tysk eller artsbeslektet blod» ble dermed forbudt. Det ble også forbudt for kvinnelige ariske statsborgere under 45 år å arbeide i jødiske husholdninger.

I Forordningen mot folkeskadere (Verordnung gegen Volksschädlinge) av 5. september 1939, som egentlig rettet seg primært mot plyndring, men hvis bestemmelser ble anvendt mot andre forhold etter påtalemyndighetenes forgodrtbefinnende, ble strafferammen skjerpet. Mens straffene tidligere var fengselsstraffer, kunne og ble nå dødsstraff tatt i bruk.

Det var i hovedsak menn som ble anklaget for raseskjending. I årene 1935 til 1937 nådde straffeforfølgelseskampanjen sitt høydepunkt. Senere gikk antallet anmeldelser gradvis tilbake.

Blodvernloven bidro i vesentlig grad til de tyske jøders sosiale isolasjon fra storsamfunnet. Slik var den med på å legge til rette for senere forfølgelser og tiltak for massetilintetgjørelse.

Det spesielle med nazistenes bruk av begrepet, i forhold til lignende praksis og lovgivning i andre deler av verden, var at begrepet og forbudene under nazistene rettet seg mot en gruppe som i stor og økende grad hadde blitt ansett som hvite og hvor ekteskap med andre hvite i stor grad hadde vært sosialt akseptert i tiden før, særlig siden jødene i Tyskland var velintegrerte og gjerne tilhørte middel- og overklassen.

Andre lands forbud mot «blandingsekteskap»[rediger | rediger kilde]

Oversikt over når ulike stater i USA godkjente giftermål mellom personer av forskjellige raser (interracial marriage):

██ Ingen egne lover

██ Før 1887

██ 1948–1967

██ Etter 12. juni 1967

Ideer om streng raseadskillelse og at ikke-hvite «skjender» «den hvite rase» ved å ha kjønnslig omgang med dem (først og fremst hvis kvinnen er hvit) var svært utbredt i europeisk kultur på 1700-, 1800- og første del av 1900-tallet. Nazistenes bruk av begrepet hadde altså sin bakgrunn i utbredte rasistiske forestillinger med en lang historie.

Ideen om umoralske «blandingsekteskap» har i andre deler av verden spesielt rammet svarte personer av afrikansk opprinnelse. I USA kunne det inn på 1900-tallet forekomme lynsjinger av svarte menn som var mistenkt for å hatt sex med hvite kvinner. I flere land, blant annet USA, var ekteskap mellom svarte og hvite, såkalt interracial marriage, forbudt til midten av 1900-tallet, i Sørstatene inntil 1967. I Sør-Afrika eksisterte liknende forbud helt til 1990-tallet; Prohibition of Mixed Marriages Act, 1949 var en apartheid-lov som forbød ekteskap og sex mellom «europeere» og «ikke-europeere». Loven ble avløst av en ny lov i 1985 som tillot ekteskap, men ikke samboerskap. Forbudet ble endelig opphevet i 1994.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]