Arthur Greiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arthur Greiser
Bundesarchiv Bild 183-E05455, Arthur Greiser.jpg
Født22. januar 1897
Środa Wielkopolska
Død21. juli 1946 (49 år)
Poznań
Beskjeftigelse Politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, German Social Party
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Sturmabteilung
Utmerkelser
6 oppføringer
Æreskorset, NSDAPs partimerke i gull, Jernkorset, Danzig Cross, NSDAP tjenestemedalje, SS-Ehrenring

Arthur Greiser ved arbeidsbordet sitt i Poznań 11. oktober 1939

Arthur Greiser (født 22. januar 1897, død 14. juli 1946) var en nasjonalsosialist og SS Obergruppenführer. Han organisert holocaust i Polen på oppdrag fra Heinrich Himmler,[1] og var ansvarlig for massemord på jøder i Łódź og Poznan.[2][3] For sine krigsforbrytelser ble han dømt til døden ved henging etter andre verdenskrig.

Greiser ble født i provinsen Posen i daværende Prøyssen i keiserriket Tyskland. Han ble innrullert i marinen i august 1914 – men tjenestegjorde senere som pilot under første verdenskrig. Etter krigen og tapet av hjemlandet til Polen engasjerte han seg i antipolske organisasjoner og tjenestegjorde i Freikorps Grenzschutz Ost fra 1919 til 1921.

Greiser ble medlem av NSDAP og partiets stormtropper 1. november 1929. Han ble medlem av SS 30. juni 1931.

Han var senatspresident av fristaden Danzig fra 1935 til 1939[4] og reichsstatthalter og gauleiter av Reichsgau Wartheland fra 1939 til 1945. Som senatspresident i Danzig var han direkte ansvarlig for det spente forholdet mellom fristaden og den polske republikken i 1939, forut for den tyske invasjonen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Arthur Greiser i Posen, 2. oktober 1939

Umiddelbart etter den tyske invasjonen i Polen ble Greiser overført fra Danzig og oppnevnt som «sjef for sivilforvaltningen i militærdistriktet Posen». Senere ble han utnevnt som gauleiter for det som etter hvert ble kalt Reichsgau Wartheland – en del av det stortyske riket. Dette var en rik del av Polen – med god infrastruktur.

Gauleiterne i det stortyske riket hadde ansvaret for å «germanisere» sine områder og Greiser gikk spesielt brutalt til verks for å nå dette målet. Han iverksatte et etnisk rensingsprogram for å fjerne polakkene fra Warthegau og for å sikre bosetting fra etniske tyskere. Dette var i tråd med retningslinjene fra SS-sjefen Heinrich Himmler og innebar en masseevakuering av polakker fra Warthegau til Generalguvernementet.[2]

Polakkene i Warthegau ble behandlet som slaver og Greiser sendte ut direktiver som forbød tyskerne vennligsinnet omgang med den polske befolkningen. Greiser beskrev sin filosofi slik: «Når andre folk i tidligere tider har nytt godt av sin århundrelange historie og levd komfortabelt med å la fremmede folk arbeide for seg uten lønn og uten å yte dem rettferdighet, så ønsker vi også, som tyskere, å lære av denne historien. Vi vil ikke lenger stå i kulissene. Vi må i alle henseende bli en herrerase.»[5]

Greisers Warthegau ble ansett som et foregangsdistrikt i arbeidet med å germanisere de okkuperte områdene og 3. august 1943 ble det holdt en nasjonal konferanse for gauleitere og overordnede nasjonalsosialister – hvor blant annet Joseph Goebbels, Martin Bormann og Heinrich Himmler deltok.

På tross av Hitlers ordre om å holde Poznań for enhver pris falt byen i sovjetiske hender åtte dager etter ordren ble gitt. Joseph Goebbels kalte Greiser «en skam for (det nasjonalsosialistiske) partiet» i sine dagboknotater fra 2. mars 1945.

Greiser overga seg til amerikanske styrker i Krimml nær Salzburg, Østerrike 16. mai 1945.[6] Andre kilder oppgir at han ble tatt til fange av sovjetiske styrker i april 1945.[7]

Rettsoppgjøret[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Greiser stilt for retten av de polske myndighetene tiltalt for krigsforbrytelser. Greiser forsvarte seg med at han bare fulgte ordre og hevdet at han i sin sjel var i mot det han iverksatte.[1] Aktoratet viste imidlertid til at hans kollega Albert Forster – gauleiter i den andre tysk-annekterte delen av Polen hadde ført en annen og mer human germaniseringspolitikk overfor den polske befolkning (selv om Forster stod for den samme politikken som Greiser overfor den jødiske befolkningen). Greisers advokater hevdet også at Greiser ikke kunne straffes i Polen for forbrytelser begått i fristaden Danzig.

Greiser ble dømt for tortur og massedrap på sivile og krigsfanger, forfølgelse og drap på polske jøder, plyndring og systematisk ødeleggelse av polsk kultur. Organisert tyveri av polsk eiendom og flere andre krigsforbrytelser. Han ble dømt til døden ved hengning og dødsdommen ble fullbyrdet 21. juli 1946 i Poznan. En stor menneskemengde var møtt frem for å se henrettelsen. Liket ble kremert og asken spredd på ukjent sted.[2][6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem. [Oslo]: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. 
  2. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1957. 
  3. ^ Kershaw, I. (1992). Improvised genocide? The emergence of the ‘final solution’in the ‘Warthegau’. Transactions of the Royal Historical Society, 2, 51-78.
  4. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105009. 
  5. ^ Laurence Rees Nazistene, Schibstedt forlagene, (2006), side 109
  6. ^ a b Epstein, C. (2010). Model Nazi: Arthur Greiser and the Occupation of Western Poland. Oxford University Press.
  7. ^ Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]