Christian Wirth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian Wirth

Christian Wirth (født 24. november 1885 i Oberbalzheim i Baden-Württemberg, død 26. mai 1944 ved dagens Hrpelje i Slovenia) var en SS-offiser som under den annen verdenskrig var involvert i den nazistiske utryddelsen av jødene i det okkuperte Polen. Han var en av nærmeste medarbeiderne til Odilo Globcnik, som var den øverste leder for Aksjon Reinhardt. Christian Wirth hadde ansvaret for å bruke erfaringene fra T-4 Eutanasiprogrammet, der mennesker var blitt drept med dødelige injeksjoner eller gass. I tilintetgjørelsesleirene ble erfaringene fra T-4 brukt og dette ledet til massedrapene med gasskamre.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christian Wirth var sønn av en bøkkermester. Etter grunnskole og middelskole fikk han lære ved et sagverk. Fra 1905 til 1910 var han med i Württembergs grenaderregiment 123. I 1910 arbeidet Wirth som politimann i Heilbronn, men flyttet snart til Stuttgart der han ble politidetektiv.

Under første verdenskrig meldte han seg til tjeneste og kjempet som offiser på Vestfronten. Han utmerket seg i kamp og ble høyt dekorert.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen vendte han i juni 1919 tilbake til Stuttgart og ble kort tid etter politisersjant og detektiv der.

Wirth giftet seg med Maria Bantel og de fikk to barn.[1]

Wirth var medlem i NSDAP fra 1922 til 1923, da partiet ble forbudt. Han fornyet sitt medlemskap i 1931 og to år senere inntrådte han i SA. I 1939 ble Wirth medlem av SS og ble forfremmet i oktober dette år til SS-Obersturmführer.

Eutanasi[rediger | rediger kilde]

Christian Wirth var sjef for Kripo i Stuttgart før han ble overført til ledelsen av T-4. Der møtte han Franz Stangl, som beskrev ham slik i et intervju gjort i 1971:

Sitat Han var en grov og rødmusset mann. … Når han snakket om nødvendigheten av denne eutanasioperasjonen, snakket han ikke i humane eller vitenskapelige termer, slik Dr. Werner Heyde ved T-4 hadde gjort til meg. Han lo. Han snakket om å «få vekk ubrukelige munner», og at «sentimentalt vrøvl» om slike mennesker fikk ham til «å spy.» Sitat
[trenger referanse]

Konsentrasjonsteirer[rediger | rediger kilde]

I september 1941 hadde aktiviteten i T-4 avtatt svært, og Wirth ble overført til Kulm (i dag: Chelmno) for å starte gassingen av fangene der. I slutten av mars 1942 ble det daglig gasset jøder i Kulm. Til dette formålet ble det brukt ombygde biler.

Wirth var også involvert i en annen leir, Belzec, der han hadde ansvaret for den tekniske siden. Kurt Gerstein fra SS besøkte Belzec og var skrekkslagent vitne til gassingen av en togtransport jøder, mens Wirth viste ham en boks med gulltenner som var trukket ut av munnen på de døde, og skrøt av verdiene han daglig fikk tak i. SS-Scharführer Erich Fuchs ble av Wirth beordret til å installere dusjhoder i brakkene for å lure jødene til å tro at det virkelig dreide seg om dusjkabinetter. Da Fuchs spurte ham hvordan han skulle få dette til, siden det ikke fantes noe røropplegg å feste dusjhodene til, pisket Wirth ham i avsindig raseri og beordret to andre Scharführere, Erwin Fichtner og Johann Niemann, til å skyte Fuchs; men de klarte å snakke Wirth fra det.[2]

Selvmord var strengt forbudt for fangene. En jødinne klart å smugle et barberblad med seg inn i Belzec, og hjalp en del av arbeidsjødene der med å ta sine liv ved å skjære over strupen på dem. Hun ble straks skutt av vokterne. Wirth ergret seg stort over dette, for etter hans mening skulle hun vært henrettet på grusomste vis. I stedet sørget han for medisinsk behandling av de jødene som hadde overlevd selvmordsforsøkene. Hans omsorg forledet dem til å tro at de skulle få leve, noe Wirth fant umåtelig komisk: «Og de fjolsene trodde virkelig det!»[2]

Etterhvert som flere leire ble planlagt, utnevnte Odilo Globocnik ham til inspektør for leirene. For å sette opp en tredje leir, Sobibór, valgte Wirth ut to av sine underordnede fra T-4, Franz Stangl og eks-sykepleieren Michael Herman.

Under byggingen av Sobibor besøkte Wirth det uferdige anlegget og utførte en rask gassing av 25 jødiske slavearbeidere. Wirth likte å bære pisk og brukte den gjerne på både jødiske fanger og voktere. Han var på mange måter sinnbildet på en sadist.

Da en enda større leir, Treblinka, ble satt opp, hadde Wirth en direkte rolle i reorganiseringen da den første kommandanten, Irmfried Eberl, ble erstattet av Franz Stangl. I Treblinka beordret Wirth SS-mannen Erwin Kainer til å sørge for at slavearbeiderne fjernet en likhaug som lå utenfor gasskamrene. Kainer fortvilte ved synet av et fem meter dypt lag med lik under en 75 cm dyp saus av blod, larver og avføring, og valgte å skyte seg i stedet.[2]

Senere var Wirth involvert i Aktion Erntefest (= Aksjon Innhøstningsfest), drapet på de gjenværende jødiske slavearbeiderne i november 1943.

I Belzec bodde Wirth i et hus som også tjente som kjøkken for SS. Senere flyttet han til den forlatte flyplassen i Lublin, der de myrdede jødenes eiendeler ble sortert. Bak huset der han bodde, stod en fabrikk for fremstilling av tjærepapp. SS-mannen Erich Bauer bevitnet at han hadde sett Wirth tvinge de jødiske slavearbeiderne der til å håndtere tjæren med sine bare hender, slik at vevet ble brent vekk til de bare knoklene var synlige.

Wirth ble senere overflyttet til Trieste, der han opprettet et lite gasskammer i en forlatt rismølle ved San Sabba. Han mottok Jernkorset i april 1944, men måneden etter ble han drept av partisaner da han kjørte i åpen bil i nærheten av Fiume.

Han ligger gravlagt på den tyske militærkirkegården ved Costermano.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tregenza, Michaek. «Christian Wirth: Timeline (1885 - 1944)». Besøkt 13. november 2014. 
  2. ^ a b c Robin O'Neil / JewishGen: Belzec: Stepping Stone to Genocide; Hitler's answer to the Jewish Question, kapittel 6