Eher Verlag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Franz Eher Nachfolger, i dagligtale Eher Verlag, var det sentrale forlagshuset til nazipartiet NSDAP under Det tredje rike. Det ble overtatt av partiet 17. desember 1920 for 115 000 Papiermark (om lag 2000 dollar).

Forlaget publiserte Nazipartiets hovedorgan Völkischer Beobachter, Adolf Hitlers Mein Kampf og en rekke andre bøker, noveller, kart, sangbøker og kalendere. I 1943 eide forlaget over 70 prosent av aviser og magasiner i Tyskland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble første gang registrert 2. januar 1887 under navnet Münchener Beobachter. I 1901 ble det registrert under navnet Franz Eher. Etter Ehers død ble selskapet overtatt av Rudolf von Sebottendorf i 1918. Året etter ble det gjort om til et selskap med begrenset ansvar («GmbH») for å unngå en mulig konkurs.

I starten var utgivelsen av Völkischer Beobachter forlagets hovedoppgave. Avisen ble overtatt av NSDAP i 1920 og ble dagsavis i 1923. Etter det mislykkede ølkjellerkuppet samme år ble den stengt. Avisen ble relansert i 1925 og ble dagsavis i 1927.

I 1929 ga forlaget ut 59 nazistiske dagsaviser. Ved den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 utga forlagsjuset 83 dagsaviser og 212 ukeblader.

Kort tid etter maktovertakelsen ble kommunistpartiet KPD, det sosialdemokratiske partiet og fagbevegelsen i Tyskland forbudt. Max Amann ble sjef for Rikspressekammeret (Reichspressekammer) og forlaget nøt godt av de beslaglagte eiendelene fra pressen til de forbudte organisasjonene. I 1935 ble de katolske avisene i Tyskland undertrykt. Selskapet ekspanderte frem til slutten av den andre verdenskrig ved hjelp av oppkjøp fra store tyske mediehus – ofte til rimelige priser fordi det ikke fantes alternative kjøpere.

Eher Verlag ble oppløst i 1945 og eiendelene ble overført til delstatsmyndighetene i Bayern. Mange av publikasjonene forsvant med forlaget. Andre kom ut igjen under tillatelse fra de allierte militærmyndighetene i det aktuelle området.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]