Hallusinasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor normalt ikke deles av andre. Hørselshallusinasjoner og synshallusinasjoner er vanligst, men alle sansemodaliteter kan berøres.

Hallusinasjoner er vanlige ved psykotiske lidelser, men kan også opptre under påvirkning av enkelte psykoaktive stoffer. Til en viss grad kan milde hallusinasjoner også forekomme som et normalfenomen. For eksempel kan man uten grunn synes å høre sitt eget navn, eller synes å høre telefonen ringe. Hallusinasjoner kan også forekomme ved mangel av vitamin B, eksempel ved mangelsykdommen pellagra.[1][2] Synshallusinasjoner kan komme av mangel på søvn.[3]

En type hallusinasjon går ut på å høre stemmer. Å høre stemmer går ut på at en resonerende tankeprosess (at en snakker til seg selv inne i hodet) av en eller annen grunn blir omgjort til noe en opplever å høre. Det er verdt å nevne at hvis en psykotisk hører på en person som snakker et annet språk enn personen selv på en måte som virker bissart og usannsynlig, så vil det være ganske sannsynlig at personen faktisk har hørt det da denne underbeviste tankeprosessen ikke har funnet sted.

Hallusinasjoner kan behandles med antipsykotika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forandringer i følelsene» Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., Psykiskelidelser.no
  2. ^ Lysne, Vegard (25. oktober 2011): «Niacin, vitamin B3», Frisk og funksjonell
  3. ^ Eriksson& Nakken: «Epileptiske syndromer hos barn», Tidsskrift for Den norske legeforeningen