Hallusinasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hallusinasjoner er sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk, og som derfor normalt ikke deles av andre. Hørselshallusinasjoner og synshallusinasjoner er vanligst, men alle sansemodaliteter kan berøres.

Hallusinasjoner er vanlige ved psykotiske lidelser, men kan også opptre under påvirkning av enkelte psykoaktive stoffer. Til en viss grad kan milde hallusinasjoner også forekomme som et normalfenomen. For eksempel kan man uten grunn synes å høre sitt eget navn, eller synes å høre telefonen ringe. Hallusinasjoner kan også forekomme ved mangel av vitamin B, eksempel ved mangelsykdommen pellagra.[1][2] Synshallusinasjoner kan komme av mangel på søvn.[3]

Hallusinasjoner kan behandles med antipsykotika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forandringer i følelsene», Psykiskelidelser.no
  2. ^ Lysne, Vegard (25. oktober 2011): «Niacin, vitamin B3», Frisk og funksjonell
  3. ^ Eriksson& Nakken: «Epileptiske syndromer hos barn», Tidsskrift for Den norske legeforeningen