Franz Gürtner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz Gürtner
Bundesarchiv Bild 183-H13466, Franz Gürtner.jpg
Gürtner i 1938 med NSDAPs partinål på jakkeslaget.
Født26. aug. 1881[1][2][3]Rediger på Wikidata
Regensburg, Det tyske keiserrike
Død29. jan. 1941[2][3]Rediger på Wikidata (59 år)
Berlin, Nazi-Tyskland
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Embete Reichsminister der Justiz (19321941)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität MünchenRediger på Wikidata
Parti Deutschnationale Volkspartei, Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det tyske riketRediger på Wikidata
Utmerkelser NSDAPs partimerke i gullRediger på Wikidata

Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt.

Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl.[4] Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i München. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann». Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908.

Staatsnotwehrgesetz, undertegnet av Gürtner
Reichstagsbrandverordnung, undertegnet av Gürtner

Jurist[rediger | rediger kilde]

Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.

Han fikk det tyske jernkorset, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på vestfronten under første verdenskrig.[trenger referanse] Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.

I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en Oberstleutnant, og de fikk tre sønner.[5] Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.

Minister[rediger | rediger kilde]

I 1922 ble han Bayerns justisminister.[6] Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for Adolf Hitler i forbindelse med hans rettegang etter Ølkjellerkuppet.[trenger referanse]

Han ble utnevnt til Reichsjustizminister, altså for hele Tyskland, av rikskansler Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.[7]

Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter utrenskningene sommeren 1934, som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (Staatsnotwehr).[8]

Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP.[9]

I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, Roland Freisler, vedrørende den såkalte Rassenschande («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart.[10] Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag.[11] Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i Nürnberglovene.

Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland.

Gürtner mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene,[trenger referanse] men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon.[trenger referanse] Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem».

Gürtner døde i 1941.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ff6cks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ David Nicholls, Adolf Hitler: a biographical companion ABC-Clio, Inc. (10/2000) ISBN 0-87436-965-7 Retrieved 12 May 2010
  5. ^ Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft. Band I, Deutscher Wirtschaftsverlag, Berlin 1930.
  6. ^ Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.
  7. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 28. september 2016. 
  8. ^ Klee 2007, s. 209
  9. ^ Gruner, Wolf; Pearce, Caroline (15. april 2019). German Reich 1933–1937 (engelsk). Walter de Gruyter GmbH & Co KG. ISBN 978-3-11-043321-0. 
  10. ^ Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 173 ISBN 0-674-01172-4
  11. ^ Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 175–6 ISBN 0-674-01172-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.