Franz Gürtner
| Franz Gürtner | |||
|---|---|---|---|
 Gürtner i 1938 med NSDAPs partinål på jakkeslaget. | |||
| Født | 26. aug. 1881[1][2][3] Regensburg | ||
| Død | 29. jan. 1941[2][3] (59 år) Berlin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Parti | Deutschnationale Volkspartei Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Bayerische Mittelpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull Den militære fortjenstorden Gallipoli-stjernen | ||
Franz Gürtner (født 26. august 1881 i Regensburg i Bayern i Tyskland, død 29. januar 1941 i Berlin) var justisminister i Tyskland fra 1932 til 1941. Han protesterte mot deler av raselovene samt regimets harde behandling av krigsfanger og konsentrasjonsleirfanger, men ble ikke hørt.
Han meldte seg inn i NSDAP i 1937.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Franz Gürtner var sønn av Franz Gürtner (som var lokomotivingeniør) og hans hustru Marie Gürtner, født Weinzierl.[4] Han fullførte gymnasiet i Regensburg og studerte deretter jus i München. Etter åtte semestre og eksamen i 1904 ble hans forberedelse for statsfunksjonærtjenesten avbrutt av militærtjeneste i Königlich Bayerisches 11. Infanterie-Regiment «von der Tann». Han kunne så ta sin annen statseksamen i 1908.
Jurist
[rediger | rediger kilde]Gürtner var ombudsmann i et bryggerikonsern frem til 1909. Han ble etterpå ansatt ved det bayerske justisministeriet.
Han fikk det tyske jernkorset, etterhvert i begge klasser (I, II) for krigsinnsatsen sin som offiser på vestfronten under første verdenskrig.[trenger referanse] Han var også med i tyrkernes Palestina-korps under siste halvdel av krigen.
I 1920 giftet han seg med Luise Stoffel, datter av en Oberstleutnant, og de fikk tre sønner.[5] Selv om han var katolikk, ble sønnene oppdratt til protestanter, som var morens tro.
Minister
[rediger | rediger kilde]I 1922 ble han Bayerns justisminister.[6] Som tysknasjonalist ønsket han en mild dom for Adolf Hitler i forbindelse med hans rettegang etter Ølkjellerkuppet.[trenger referanse]
Han ble utnevnt til Reichsjustizminister, altså for hele Tyskland, av rikskansler Franz von Papen i 1932, ble sittende i embetet under etterfølgeren Kurt von Schleicher og fortsatte under Hitler fram til sin død i 1941.[7]
Gürtner protesterte iherdig mot forholdene i konsentrsjonsleirene. men bidro ved å inngå i Hitlers regjering til åt gi regimet et legitimt uttrykk, blant annet etter utrenskningene sommeren 1934, som han selv overlevde. Han betegnet mordene som «statsnødvern» (Staatsnotwehr).[8]
Gürtner var opprinnelig en ikke-nazistisk konservativ politiker, men ble senere, i 1937, medlem av det tyske nazistpartiet NSDAP.[9]
I 1933 kom han i konflikt med en av sine underordnede, Roland Freisler, vedrørende den såkalte Rassenschande («raseskam»), knyttet til seksuelle relasjoner mellom «ariere» og «ikke-ariere», som Freisler ville ha kriminalisert umiddelbart.[10] Gürtner påpekte under et møte mange av de praktiske vanskeligheter med Freislers forslag.[11] Men etter to år ble slike forhold kriminalisert i Nürnberglovene.
Franz Gürtner var ansvarlig for samordningen av rettsvitenskap i det nazistiske Tyskland.
Gürtner mislikte Gestapos og SAs brutale behandling av krigsfanger og innsatte i konsentrasjonleirene,[trenger referanse] men protesterte forgjeves til Hitler. Han ble værende i stillingen i håp om å endre maktapparatet fra innsiden, men han ble i stedet en av dem som sørget for den offisielle godkjenning av og det rettslige grunnlag for en rekke kriminelle handlinger under Hitlers administrasjon.[trenger referanse] Han undertegnet blant annet de antisemittiske Nürnberglovene i 1935 som la grunnlaget for «den endelige løsning på det jødiske problem».
Gürtner døde i 1941.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002775, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ff6cks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ David Nicholls, Adolf Hitler: a biographical companion ABC-Clio, Inc. (10/2000) ISBN 0-87436-965-7 Retrieved 12 May 2010
- ^ Reichshandbuch der deutschen Gesellschaft. Band I, Deutscher Wirtschaftsverlag, Berlin 1930.
- ^ Svensk uppslagsbok. Malmö 1932.
- ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 28. september 2016.
- ^ Klee 2007, s. 209
- ^ Gruner, Wolf; Pearce, Caroline (15. april 2019). German Reich 1933–1937 (på engelsk). Walter de Gruyter GmbH & Co KG. ISBN 978-3-11-043321-0.
- ^ Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 173 ISBN 0-674-01172-4
- ^ Claudia Koonz: The Nazi Conscience, s. 175–6 ISBN 0-674-01172-4
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8.