Opprustning
Opprustning vil vanligvis bety at et land raskt bygger ut sine militære styrker og som begrep er det sterkt knyttet til perioden før første verdenskrig, til 1930-årene og til den kalde krigen. Opprustning blir ofte av omverdenen opplevet som krigsforberedelser, men kan også ha en avskrekkende virkning på motstanderes mulige aggressive ambisjoner.
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Før første verdenskrig ble begrepet opprustning for eksempel brukt om våpenkappløpet mellom Storbritannia og Tyskland. Tyskland utviklet våpenet sine og det likte ikke den daværende stormakten Storbritannia, så dermed begynte landene med våpenkappløp. Før første verdenskrig var det en rask oppbygging av de militære styrkene i flere sentrale europeiske land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike, men også i nøytrale småstater som Sverige.
Mellomkrigstiden og andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble det en rask nedbygging av de fleste europeiske lands militære styrker, sikkerhetssituasjonen ble ansett som så god at man valgte å redusere forsvarsbudsjettene kraftig. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i Tyskland i 1933 begynte Tyskland en massiv militær opprustning, det førte til at andre europeiske nasjoner etterhvert forsøkte å svare med tilsvarende egen militær opprustning.
Den kalde krigen[rediger | rediger kilde]
Da andre verdenskrig sluttet med Tysklands og Japans nederlag i 1945 ble det en ny og kortvarig nedrustningsperiode inntil den kalde krigen satte inn mot slutten av 1940-tallet og varte til slutten av 1990-tallet.