Den sovjetiske okkupasjonssonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
De delene av Tyskland som kom under sovjetisk kontroll: Rosa delene ble en del av Polen, de røde ble den sovjetiske okkupasjonssonen

Sowjetische Besatzungszone (SBZ, «Sovjetiske okkupasjonssone») eller Ostzone (forkortet: Zone) var en av fire okkupasjonssoner i Tyskland etter 1945. Disse fire sonene var okkupert av de fire allierte maktene Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike, etter avtaler inngått på Jaltakonferansen og Potsdamkonferansen. Ihenhold til Potsdamavtalen av 2. august 1945 skulle de enkelte soner styres etter instruks fra okkupasjonsmaktens regjering.[1] Ved London-avtalene fra 1943 og 14. november 1944 var stormaktene enige om at Berlin skulle skilles ut som et særskilt område som skulle okkuperes og administreres av stormaktene i fellesskap. De okkuperte Tyskland som helhet skulle administeres av de fire okkupasjonsmaktene i fellesskap gjennom en kontrollkommisjon.[2] Senere ble Berlins status som fellesområde (eller "særområde") eller del av den sovjetiske sonen et av de store stridstemaene mellom de tidligere allierte. I juni 1945 var de fire stormaktene enige om at alle skulle ha militære styrker utplassert i Berlin. Da forholdet mellom okkupasjonsmaktene forverret seg ble det spørsmål om vestmaktene hadde rett til frie adkomstveier til Vest-Berlin, dette kulminerte med Berlin-blokaden i 1948.[3]

Til SBZ hørte store deler av det landområdet som tidligere ble omtalt som Midt-Tyskland og en stor del av Mark Brandenburg, Mecklenburg og Vorpommern. Sonen omfattet landområdet øst for Elben samt Sachsen og Thüringen. Landområdene øst Oder-Neisse ble overlatt til Polen.[4] Distriktene (Länder) Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen havnet i den sovjetiske okkupasjonssonen (på tysk Sowjetische Besätzungszone eller SBZ). Sovjetiske protester mot økonomiske og politiske forandringer i de vestlige okkupasjonssonene førte til at Sovjetunionen trakk seg ut av det allierte kontrollrådet. De tre vestlige okkupasjonssonene ble da til Forbundsrepublikken Tyskland (i mai 1949), og SBZ ble til Den tyske demokratiske republikk (i oktober 1949).[5]

Områder som ikke hørte til SBZ var østområdene som hadde ligget under det tyske riket. Disse ble overtatt av Polen og Sovjetunionen. I 1949 ble områdene som utgjorde SBZ til det nydannede DDR.

I offisiell, vesttysk språkbruk ble DDR lenge omtalt som Sowjetische Besatzungszone (SBZ), i tråd med Hallsteindoktrinen. Etterhvert ble også Midt-Tyskland vanlig. I 1973 gikk man fra offisielt hold over til å bruke betegnelsen DDR, selv om mange i Vest-Tyskland, ikke minst ledende medier, konsekvent skrev navnet i anførselstegn frem til omveltningene i DDR etter Berlinmurens fall.

En del av de omkring ni millioner tyskerne som ble fordrevet fra områdene øst for Oder-Neisse slo seg ned i sonen. Også fra Tsjekkoslovakia kom det fordrevne.[6] [2] De fleste fordrevne slo seg ned i vestsonen.[3] Potsdamavtalen ga Sovjetunionen anledning til å oppfylle sitt krav om krigserstatning i sin okkupasjonssone. Polens krav skulle dekkes av Sovjetunionens kvote.[7][1] Innenfor sin sone gjennomførte okkupasjonsmakten en omfattende jordreform der jord ble overført fra godseiere («junker») til småbønder.[6] Walter Ulbricth og gruppe tyske kommunister i eksil kom med et amerikansk fly fra Moskva til østsonen 30. april 1945 og satte straks i gang med å organisere et sosialistisk system i sovjetsonen.[2] Wolfgang Leonhard var også med i Ulbricht-gruppen. Østsonen var den minst industrielt utviklede delen av Tyskland. Omkring 3 til 6 % av tysk jern og stål ble produsert i øst, og områdets viktigste naturressurs er brunkull, kali og uran.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Viktige storpolitiske dokumenter 1941-45. Bergen: I hovedkommisjon hos Grieg. 1947. 
  2. ^ a b c Rastén, Adolph (1965). Vest-Tyskland etter krigen: fra nederlaget 1945 til Erhards dilemma 1965. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ a b Det femdelte Tyskland. Oslo: Gyldendal. 1971. ISBN 8205000417. 
  4. ^ Julsrud, Ottar (10. januar 2018). «Tysklands historie». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2018. 
  5. ^ Dypvik, Astrid Sverresdotter (19. september 2017). «DDR». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. februar 2018. 
  6. ^ a b Porsholt, Lars (1966). Truer Sovjet Vesten?. Oslo: Pax. 
  7. ^ Petersen, Kaare (1953). De tyske erstatningsbetalinger. Bergen: i hovedkommisjon hos John Griegs forlag. 
  8. ^ Viksveen, Stein (1973). Øst-Tyskland i dag: med 20 korte biografier og med en oversikt over begivenheter 1944-1972. Oslo: Tiden. ISBN 8210008390.