Werner Heyde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Werner Heyde
Født25. april 1902[1][2]
Forst (Lausitz)
Død13. februar 1964[1] (61 år)
Butzbach
Utdannet ved Philipps-Universität Marburg, Albert-Ludwigs-Universität, Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg, Universität Rostock
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Militærlege, dommer, psykiater, universitetslærer, nevrolog, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2]
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel

Werner Heyde, alias Fritz Sawade (født 25. april 1902 i Forst (Lausitz), død 13. februar 1964 i tukthuset Butzbach) var en tysk professor i psykiatri og nevrologi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Werner Heyde var sønn av en tekstilhandler. Høsten 1914 flyttet familien til Cottbus, der Heyde etter verdenskrigen, i mars 1920, tok abitur som klassens beste elev.

Som krigsfrivillig ble Heyde satt inn i soldattjeneste i Estland i første verdenskrigs sluttfase. Deretter ble han medlem i et frikorps.

Han var utdannet ved det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg.

Nasjonalsosialismens tid[rediger | rediger kilde]

I år 1933 inntrådte Werner Heyde i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) og Det nasjonalsosialistiske tyske legeforbund (Nationalsozialistischer Deutscher Ärztebund, NSDÄB). Det påfølgende år, 1934, ble han overlege ved den psykiatriske universitetsklinikk i Würzburg. Etter å ha blitt medlem i Schutzstaffel (SS) i 1936 ble Heyde utsett til sjef for den medisinske avdelning innen SS-Totenkopfverbände, hvis personal overvåket og administrerte Nazitysklands konsentrasjonsleirer.

I september 1939 ble Nazitysklands eutanasiprogram for psykisk og fysisk funksjonshemmede, kalt Aktion T4, offisielt innledet. Heyde ble gjort til medisinsk leder for programmet og stod i dette verv til den 31. desember 1941, da han ble etterfulgt av Hermann Paul Nitsche. I desember 1939 ble Heyde utnevnt til professor i psykiatri og nevrologi ved universitetet i Würzburg.[3] Han var under andre verdenskrigs senere del virksom innen Aktion 14f13, som så til at «livsudyktige» konsentrasjonsleirfanger ble myrdet.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Den 28. mai 1945 ble Werner Heyde tatt til fange av britiske soldater og plassert i interneringsleiren Frøslev i Danmark. Senere samme år ble han ført til Frankfurt am Main. I 1947 ble han innkalt som forsvarsvitne ved Legeprosessen i Nürnberg. Ved transporten fra Nürnberg tilbake til Frankfurt rømte Heyde og gikk under jorden. Han tok det fingerte navnet Fritz Sawade og ble i 1949 ansatt som idrettslege i Flensburg.

De vesttyske myndigheter kom i slutten av 1950-årene Heyde på sporet og han ble arrestert den 12. november 1959. Anklageren Fritz Bauer fikk i oppdrag å sammenstille anklagen mot Heyde, som ble ansett å være ansvarlig for titusentalls menneskers død. Sammen med Gerhard Bohne, Hans Hefelmann og Friedrich Tillmann ble Heyde anklaget for Limburger Landgericht. Rettegangen skulle innledes den 18. februar 1964, men fem dager før begikk Heyde selvmord ved å henge seg i sin celle.

I et etterlatt brev skrev han at han ikke anså seg skyldig, verken juridisk eller moralsk.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Werner Heyde, 00000009496
  2. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, 1607
  3. ^ Klee 2007, s. 252
  4. ^ Burleigh 1994, s. 284

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Burleigh: Death and Deliverance: 'Euthanasia' in Germany c. 1900–45 (engelsk). Cambridge: Cambridge University Press. 1994. ISBN 0-521-41613-2. 
  • Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Godau-Schüttke, Klaus-Detlev, Die Heyde/Sawade-Affäre. Nomos Verlagsgesellschaft 1998. ISBN 3-7890-5717-7