Blomsterplanter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blomsterplanter
Hvit nøkkerose (dekkfrøede planter)
Hvit nøkkerose (dekkfrøede planter)
Vitenskapelig(e)
navn:		 Spermatopsida,
[Spermatophyta],
[Phanerogamae]
Norsk(e) navn: blomsterplanter,
frøplanter
Hører til: karplanter,
landplanter,
grønne planter
Antall arter: 260 000
Habitat: terrestrisk, akvatisk
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Blomsterplanter er i botanikken betegnelsen på to ekskluderende, ikke-kompatible grupper av planter. De kan anses som synonyme med gruppen av dekkfrøede planter (latin: Angiospermae eller Magnoliophyta), som sammen med bartrærne utgjør frøplantene. Denne bruken av begrepet er ikke vitenskapelig korrekt, mens nyttes av og til for å skille ut ikke-bartre-gruppen («dekkfrøingene») av frøplantene.

Mer korrekt kan blomsterplanter anses synonyme med den høyere gruppen av frøplanter (latin: Spermopsida eller Spermatopsida), som er en av de mest suksessrike grupper av karplanter, målt i antall arter. Frøplanter er den ene av de to overgruppene innenfor karplanter, den andre er karsporeplanter, som ikke har formering gjennom frø men ved hjelp av sporer.

Blomsterplantene er dokumentert fra perm, og har dominert floraen siden juratiden. De er svært utviklet og diversifisert, og utgjør i dag om lag 260 000 arter.

Innhold

Fellestrekk [rediger]

Felles for blomsterplanter er blant annet at de har frø som er beskyttet av frøhinner (med lukket frømunn), og at de har et kambium som danner ved.

Blomster [rediger]

Blomster i egentlig forstand forekommer derimot ikke hos alle «blomster»planter, men kun hos dekkfrøede planter, Ephedra, Gnetum og Welwitschia mirabilis. Hos nakenfrøede planter snakker vi ikke om blomster i tradisjonell forstand.

Gruppering [rediger]

Ikke minst på grunn av forekomsten av blomster har man antatt at disse fire gruppene danner en slektskapsgruppe (som ble kalt Anthophyta, «[egentlige] blomsterplanter»). Ifølge denne hypotesen er de nakenfrøede plantene en kunstig gruppe.

Andre slektskapsanalyser tyder derimot på at nakenfrøede planter er en naturlig gruppe og at denne som helhet er søstergruppen til de dekkfrøede plantene.

Uansett er det godt sikret gjennom en rekke unike egenskaper at de dekkfrøede plantene, som i dag utgjør størsteparten av blomsterplantene, er en naturlig gruppe.

Frøplantenes taksonomi [rediger]

For en mer fullstendig taksonomi, se: Karplanter

Taksogrupperingen av frøplantene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter) – og det nyeste nordiske standardverket, Den nya nordiska floran 2003 (på norsk: Gyldendals store nordiske flora 2007).[1] med 5 klasser og 155 familier i Norden.

Referanser [rediger]

  1. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007), ISBN 978-82-05-32563-0

Eksterne lenker [rediger]

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blomsterplanter&oldid=12227128»