Saint Vincent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over Saint Vincent, med Grenadinene i sør

Saint Vincent er den største øya (389 km²) i den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene.

Opprinnelig var øya kjent som Hairoun, “De velsignedes land“, blant karibierne. Øya var bebodd av jegere og samlere som var kommet fra Mellom-Amerika og som utnyttet både havets og øyas rike ressurser. Denne gruppe ble avløst av arawakene fra det sydamerikanske kontinent, som hadde mer avanserte teknikker til for eksempel å dyrke jorda, og de levde ganske fredelig på øya en periode. De kunne imidlertid ikke holde stand, da en ny og mer krigersk karibisk stamme gjorde sitt inntog. Denne gruppen var i stand til effektivt å holde inntrengere vekk, også europeerne, som nå hadde nådd fram til Karibien. Derfor ble Saint Vincent først inntatt av europeerne et godt stykke etter, at resten av området var erobret.

Det ble England som først gjorde krav på øya i 1627, men i mange år holdt karibierne stand. En gruppe afrikanerne, som hadde overlevd, da et slaveskip sank, var de første ikke-indianere som bosatte seg og etterhvert blandet seg med resten av befolkningen.

Befolkningen foraktet engelskmennene mer enn andre europeere, så en gruppe franskmenn fikk lov til å bosette seg på begynnelsen av 1700-tallet. Dermed ble øya gjenstand for stridigheter mellom de to europeiske landene, noe som endte med at England fikk kontrollen (1783). I årene som fulgte var det imidlertid fortsatt stridigheter, og Frankrike besatte øya midlertidig noen få år. Øya forble imidlertid en engelsk koloni, til den i 1979 fikk selvstendighet som en del av Saint Vincent og Grenadinene.

Øyas største by og havn er Kingstown med knapt 20 000 innbyggere. Øya er i det øvrige preget av den 1 234 meter høye aktive vulkanen La Soufrière som var i voldsomme utbrudd i 1812 og 1902. Sistnevnte utbrudd kostet 1 680 mennesker livet.