Korallrev

Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + grsk herma, rev eller barriere). Korallrev finnes fra Nordpolen til Sydpolen, fra havets overflate til adskillige tusen meters dyp. Korallrev i kalde havområder er ganske store og finnes ofte på dypere vann enn tropiske korallrev. Inntil videre er korallrev i temperert farvann ikke undersøkt inngående.

Tropiske lavvannskorallrev er de eneste som er skapt av den spesifikke type koraller som inneholder store mengder furealger inne i kroppsvevet, det vil si hermatypiske, skleraktinske, zooxanthellate koraller. Tropiske revbyggende korallrev er utbredt i lavvannene (primært ned til 50 m dybde), næringsfattige kystområder i tropene, hvor gjennomsnittstemperaturen ikke faller under ca. 18˚C og ikke overstiger ca. 31˚C i lengre tid om gangen. Denne begrensning har stor betydning, når det for eksempel forekommer signifikante skift i de abiotiske forholdene, for eksempel når temperaturen stiger over 33˚C som ved den globale ødeleggende korallblegningen i 1998.

Utbredelsen av tropiske korallrev på lavvann skal derfor sees på bakgrunn av disse blomsterdyrs fordeler og ulemper i samlivet med deres indre furealger, zooxanthellerne. Herved fås en utbredelse som stort sett følger tropene innenfor vendekretsene i kystnære områder primært på lave dybder, det vil si under 50 m, i enkelte tilfeller ned til mer enn 100 m dybde. Det finnes dessuten også mer dypereliggende tropiske korallrev, blant annet ved Florida. Disse dype korallrev er, akkurat som de dype kalde korallrev, ikke undersøkt like godt som tropiske lavvannskorallrev.

Det finnes tre typer korallrev: barrierev, kystrev og atoller. De fleste korallrevene vokser i tropenes varme vann. Revene kan bare vokse der vannet er klart og rent, og der hvor det er tilfredsstillende bevegelse i vannet til at det blir god tilførsel av dyreplankton, som er det korallene lever av. Alle koralldyr består av en myk kropp, kalt polypp og de fleste koraller er bygd opp av ørsmå skapninger som ser ut som små sjøanemoner.

Kjente steder med korallrev.

Verdens største korallrev er Great Barrier Reef som ligger utenfor kysten av Queensland i Australia. Det ble oppdaget av James Cook, da han grunnstøtte på revet den 11. juni i 1770. Det enorme revet dekker et område på 345 400 km².

Forurensning, global oppvarming, masseturisme og trålfiske fører til at korallrevene i verden minsker i utbredelse. Mange forskere er redde for at korallrevene kan dø ut på sikt.

Se også

• Koralldyr
• Great Barrier Reef
• Kaldtvannskorallrev

Litteratur

• Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2007): Det tropiske korallrevs biologi. Reef Consultants Publishing. ISBN 978-87-92091-00-0.
• Arvedlund, M., Hermansen, T.D. (2003): «Korallrevenes tilstand i det nordlige Rødehav» i: Naturens Verden, nr. 11/12. – S. 36-45.
• Dubinsky, Z. (red.). (1990): Ecosystems of the world. 25: Coral Reefs. Elsevier, New York, USA.
• Hermansen, T.D., Arvedlund, M., Symes, P. (2006): «Can corals adapt to bleaching?» X-Ray Mag. 11: 45-47. (www.xray-mag.com).
• Spalding, M.D., Ravilious, C., Green E.P. (2001): World Atlas of Coral Reefs. Prepared at the UNEP World Conservation Monitoring Centre, University of California Press, Berkeley, USA.
• Lindberg B, Mienert J. (2005): «Postglacial carbonate production by cold-water corals on the Norwegian Shelf and their role in the global carbonate budget» i: GEOLOGY 33 (7): 537-540 Juli 2005, ISSN 0091-7613
• Freiwald, A., Roberts, J.M. (red.) (2005): Cold-Water Corals and Ecosystems (Erlangen Earth Conference Series). Springer, 1. utg. Tyskland.

Eksterne lenker

• The Coral Reef Ecology Home Page
• USGS Coral Reefs website
• Pulley Ridge website fra USGS
• New Australian reefs discovered, 22. april 2005, BBC News: «...Researchers have called it a major discovery that showed how little was known about Australia's continental shelf...»

Denne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .