Kaldera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kaldera (9,5 km diameter 600 m dannet etter vulkanen Mount Aniakchak i Alaska

Kaldera (av spansk for «gryte») er rund forsenkning opptil 20 km i diameter eller avlangt basseng dannet i vulkanske områder ved at taket over et område med flytende masse i dypet bryter sammen (innstyrtningskrater). Nye vulkaner kan skyte opp i forsenkningen, som etter hvert fylles av erosjonsprodukter og vulkanske bergarter.

Kalderaer[rediger | rediger kilde]

Et kjent eksempel fra USA er det naturskjønne Crater Lake Caldera.

Satellitebilde av Santorini.

I det østlige Middelhavet ble det runde havbassenget ved Thera (Santorini) dannet ved at mesteparten av den opprinnelige vulkanøya sank i havet som en sirkelrund propp under en vulkankatastrofe cirka 1500 år f. Kr. Et tredje eksempel er Tenerife, hvor Pico del Teide reiser seg som et ungt vulkanfjell i en gryteformet kaldera.

Kalderaer i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er det cirka 20 kalderastrukturer dannet i tilknytning til den vulkanske virksomheten i Oslofeltet i permtiden. Vi gjenfinner disse som ringformede bruddsoner eller «ringganger». Eksempler er Bærumskalderaen og Nittedalskalderaen. Ved Bærumskalderaen har innsynkningen av den sirkulære proppen vært mer enn 700 meter.

Commons Commons: Caldera – bilder, video eller lyd