Gekkoer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gekkoer | |
|---|---|
 Flathale-husgekko |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Gekkota Cuvier, 1817 |
| Norsk(e) navn: | gekkoer |
| Hører til: | skjellkrypdyr, sauropsider, landlevende virveldyr |
| Antall arter: | 1100 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | alle varme strøk |
| Delgrupper: | |
Gekkoer er en gruppe små til mellomstore øgler. De finnes i alle varme strøk, og en ser dem ofte om kvelden når de klatrer på vegger og murer. Rundt 1100 arter er vitenskapelig beskrevet, noe som gjør gekkoene til den nest mest artrike gruppen av øgler; bare skinkene omfatter flere arter.
Innhold |
[rediger] Utseende og levevis
De fleste artene er nattaktive, så gekkoene har som regel lite iøynefallende farger. Noen dagaktive arter som klatrer i trær, for eksempel slektene Phelsuma og Naultinus, har sterke grønne, røde eller blå farger. Andre øgler er som regel tause, men gekkoer gir ofte fra seg høye låter og skrik.
Hos mange gekkoer har tærne skiver som gir bedre feste mot underlaget. Noen arter kan klatre på glassruter, og under himlingen på bygninger. Skivene er ikke sugekopper, men fester seg ved van der Waalske krefter mellom små hår på skivene, og underlaget.
Gekkoer lever for det meste av insekter, men de største artene tar også små krypdyr og gnagere. Noen arter eter frukt og nektar.
Størrelsen varierer fra en total lengde på 30 mm (Sphaerodactylus) til over 350 mm fra nesetipp til halespiss. Den største kroppslengde hos nålevende gekkoer har antakelig Rhacodactylus leachianus fra Ny-Caledonia med 240 mm. Flere nylig utdødde arter fra andre isolerte øyer var større, som Phelsuma gigas fra Rodrigues, og Hoplodactylus delcourti fra New Zealand.
Øyelokkene er sammenvokste og gjennomsiktige hos de fleste familiene, men Eublepharidae har bevegelige øyelokk. Ettersom gekkoene ikke kan blunke, bruker de i stedet tunga til å rengjøre øynene. Andre bygningstrekk som brukes til å skille ulike gekkoer er om arten har festeskiver, form og størrelse på hale og tær, pupillenes form, og skjellenes utforming.
De fleste gekkoer legger to egg om gangen, men det finnes også arter som føder levende unger. De fleste skjellkrypdyr har myke eggeskall, men Sphaerodactylidae, Phyllodactylidae og egentlige gekkoer kjennetegnes ved at alle artene har et hardt, kalkholdig eggeskall. Tilsvarende eggeskall er uavhengig utviklet hos skilpadder, krokodiller, fugler, og hos gekkoene i slekten Eurydactylodes i familien Diplodactylidae.
[rediger] Utbredelse og systematikk
Gekkoer er vanlige i alle områder med tropisk, eller subtropisk klima, selv på øyer som ligger langt til havs. I tempererte strøk finnes gekkoer helst i ørkener. Nord-Amerika har få gekkoer, mens Sentralasia har en forholdsvis rik gekkofauna med representanter for flere gamle utviklingslinjer. I Sentralasia har gekkoene sin nordgrense omtrent på 50° nord. De sørligste gekkoene lever i temperert havklima på New Zealand, der de går helt sør til Stewart Island.
Ukjente gekkoarter blir fortsatt oppdaget. I 2007 ble det beskrevet 45 nye arter[1], og i 2008 ble resultatet hele 50 nye arter[2].
Det er ulike oppfatninger om gekkoenes systematikk. Tradisjonelt er alle gekkoer blitt plassert i familien Gekkonidae. De slangeaktige finnefotøglene fra Australia er blitt regnet til en egen familie, Pygopodidae, men det har vist seg at de er en delgruppe av gekkoene. På norsk wikipedia følges systematikken som gekkoeksperten Tony Gamble ved University of Minnesota bruker på sin hjemmeside.[3]. En må være oppmerksom på at det i nesten all litteratur, og andre språks wikipedia, brukes ulike eldre inndelinger.
Gekkoene er en gammel gruppe, men på grunn av de er små og spinkelt bygd, finnes det få fossiler. Det er usikre funn fra jura, og i kritt dukker de første sikre gekkoene opp. Fra funn i rav kjenner man Cretaceogekko fra kritt og Yantarogekko fra eocen. Disse artene hadde allerede festeskiver, som mange nålevende gekkoer.
[rediger] Gekkoer og mennesker
Gekkoer lever ofte tett på mennesker, og er vanlig i og rundt bebyggelse i alle varme strøk. De er ofte velkomne gjester i hus, ettersom de eter kakerlakker, maur og andre insekter. Det er i mange land vanlig å holde gekkoer i terrarier, men i Norge er det forbudt å holde gekkoer og andre krypdyr i fangenskap. Mange gekkoarter har utvidet utbredelsesområdet sitt med menneskelig hjelp, og har slik spredd seg til andre verdensdeler.
[rediger] Europeiske arter
- Alsophylax pipiens
- Cyrtopodion caspium
- Egeisk nakenfingergekko (Mediodactylus kotschyi)
- Europeisk bladfingergekko (Euleptes europaea)
- Mediodactylus russowii
- Murgekko (Tarentola mauritanica)
- Tyrkisk halvfingergekko (Hemidactylus turcicus)
Den europeiske bladfingergekkoen ble tidligere regnet til slekten Phyllodactylus. Plasseringen av artene i slekten Mediodactylus er svært omstridt. I forholdsvis ny litteratur kan en også se dem plassert i følgende slekter: Cyrtodactylus, Cyrtopodion, Gymnodactylus og Tenuidactylus.
[rediger] Utvalgte arter og slekter fra andre verdensdeler
- Bladfingergekkoer (Phyllodactylus)
- Bladhalegekkoer (Uroplatus)
- Daggekkoer (Phelsuma)
- Gehyra mutilata
- Grønne tregekkoer (Naultinus)
- Leopardgekko (Eublepharis macularius)
- Flygegekkoer (Ptychozoon)
- Halvfingergekkoer (Hemidactylus)
- Knutehalegekkoer (Nephrurus)
- Murgekkoer (Tarentola)
- Sphaerodactylus
- Sørgegekko (Lepidodactylus lugubris)
- Tokay (Gekko gecko)
- Viftefingergekkoer (Ptyodactylus)
[rediger] Eksterne lenker
- The Reptile Database
- Global Gecko Association
- Geckos Unlimited
- Gekkonid Research Organization
- Tony Gamble: Geckos
- SriLankaReptile.com - Family Gekkonidae (Geckos)
- M. King og P. Horner Family Gekkonidae i C.G. Glasby et al. (eds.) (1993) Fauna of Australia Volume 2A Amphibia and Reptilia Australian Biological Resources Study
- A.E. Greer (2006) Encyclopedia of Australian Reptiles - Gekkonidae Australian Museum Online
- L. Kratochvíl og D. Frynta (2005) Egg shape and size allometry in geckos, lizards with contrasting eggshell structure: why lay spherical eggs? JZS 44(3), 217–222
