Diminutiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Diminutiv er et avledet ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner. Diminutiv dannes oftest med et suffiks som er spesifikt for det aktuelle språket. På norsk finnes diminutivsuffikset -ling i for eksempel grevling og mannsling, men det brukes ikke lenger aktivt til å danne nye ord.

engelsk brukes suffikset -let (starlet, booklet), på tysk -chen og -lein, på fransk -ette, på spansk -ito og -ita, f.eks. pocopoquito , på portugisisk -inho eller -inha og på italiensk "-ino", "-ina", -etto eller -etta, f.eks. piazzapiazzetta.

Nederlandsk er et språk der diminutiv brukes veldig ofte. Nesten alle ord på nederlandsk (til og med adverb og adjektiv) kan forminskes med diminutiv (som slutter på -(e)tje, -kje, -pje).