Malaysia: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
57 764 redigeringer
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
57 764 redigeringer
Linje 393: Linje 393:
Nesten hele den voksne befolkningen er lese- og skrivekyndig.<ref name="CIA" /> Skolevesenet består av en frivillig førskole, etterfulgt av en seksårig, obligatorisk grunnskole og en femårig, frivillig videregående skole. Grunnskolen er delt i nasjonale grunnskoler, som underviser på malayisk, og minoritetsspråklige skoler, som underviser på kinesisk eller tamilsk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nozawa, Miki m.fl.|år=2011|tittel=Secondary Education Regional Information Base: Country Profile – Malaysia|utgivelsessted=Bangkok|forlag=UNESCO|side=4, 10|isbn=978-92-9223-374-7|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002147/214736e.pdf}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/2009/07/09/world/asia/09iht-malay.html?_r=1&|tittel=Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching|verk=The New York Times|forfatter=Gooch, Liz|dato=8. juli 2009|besøksdato=29. august 2014|språk=engelsk}}</ref>
Nesten hele den voksne befolkningen er lese- og skrivekyndig.<ref name="CIA" /> Skolevesenet består av en frivillig førskole, etterfulgt av en seksårig, obligatorisk grunnskole og en femårig, frivillig videregående skole. Grunnskolen er delt i nasjonale grunnskoler, som underviser på malayisk, og minoritetsspråklige skoler, som underviser på kinesisk eller tamilsk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nozawa, Miki m.fl.|år=2011|tittel=Secondary Education Regional Information Base: Country Profile – Malaysia|utgivelsessted=Bangkok|forlag=UNESCO|side=4, 10|isbn=978-92-9223-374-7|url=http://unesdoc.unesco.org/images/0021/002147/214736e.pdf}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/2009/07/09/world/asia/09iht-malay.html?_r=1&|tittel=Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching|verk=The New York Times|forfatter=Gooch, Liz|dato=8. juli 2009|besøksdato=29. august 2014|språk=engelsk}}</ref>


Etter avgangseksamen fra den videregående skolen kan man ta en ettårig, universitetsforberedende utdannelse. 90 % av studieplassene ved den universitetsforberedende utdannelsen er forbeholdt ''bumiputera''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lee Hock Guan|artikkel=Globalisation and Ethnic Integration in Malaysian Education|redaktør=Saw Swee-hock og Kesavapany, K.|år=2006|tittel=Malaysia: Recent Trends and Challenges|utgivelsessted=Singapore|forlag=Institute of Southeast Asian Studies|side=259|isbn=981-230-339-1|språk=engelsk}}</ref> I 2013 fantes det 20 offentlige universiteter, 37 private universiteter, 20 private universitetskollegier (college), 7 campus tilknyttet utenlandske universiteter og 414 private høyskoler i Malaysia.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thestar.com.my/News/Nation/2013/01/30/Twoyear-moratorium-on-new-private-tertiary-institutions_1/|tittel=Two-year moratorium on new private tertiary institutions|dato=30. januar 2013|forfatter=Kulasagaran, Priya|verk=The Star|besøksdato=24. mai 2015|språk=engelsk}}</ref> Studenter ved høyere utdannelsesinstitusjoner betaler en studieavgift.<ref name="Salleh" />
Etter avgangseksamen fra den videregående skolen kan man ta en ettårig, universitetsforberedende utdannelse. I 2013 fantes det 20 offentlige universiteter, 37 private universiteter, 20 private universitetskollegier (college), 7 campus tilknyttet utenlandske universiteter og 414 private høyskoler i Malaysia.<ref>{{Kilde www|url=http://www.thestar.com.my/News/Nation/2013/01/30/Twoyear-moratorium-on-new-private-tertiary-institutions_1/|tittel=Two-year moratorium on new private tertiary institutions|dato=30. januar 2013|forfatter=Kulasagaran, Priya|verk=The Star|besøksdato=24. mai 2015|språk=engelsk}}</ref> Studenter ved høyere utdannelsesinstitusjoner betaler en studieavgift.<ref name="Salleh" /> Ved opptaket til høyere utdannelse er det ulike ordninger for kvotering mellom etniske grupper, og som gir ''bumiputera'' forrang.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tan Yao Sua og Santhiram, R. Raman|år=2017|artikkel=Race-Based Policies and Practices in Malaysia’s Education System|redaktør=Samuel, Moses, Tee Meng Yew og Symaco, Lorraine Pe|tittel=Education in Malaysia: Developments and Challenges|utgivelsessted=Singapore|forlag=Springer|side=17–32|språk=engelsk|isbn=978-981-10-4426-7}}</ref><ref name="Lee">{{Kilde artikkel|forfatter=Lee, Molly, Chang Da Wan og Sirat, Morshidi|år=2017|tittel=Hybrid Universities in Malaysia|publikasjon=Studies in Higher Education|bind=42|nummer=10|side=1870–1886|språk=engelsk|doi=10.1080/03075079.2017.1376871}}</ref>


Forskning og høyere utdannelse i Malaysia holder på mange fagområder svært høy kvalitet, men den [[akademisk frihet|akademiske friheten]] er begrenset. Publisering og undervisning om emner som myndighetene finner ømtålelige, kan bli sensurert. Det gjelder især samfunnsvitenskapene og forhold som rasemotsetninger, fattigdom, sosial ulikhet og religion.<ref name="Lee" />
⚫
Malaysia har et offentlig helsevesen med grunnleggende helsetjenester, som legekonsultasjon og utskriving av resepter, til en liten egenbetaling. Eldre, funksjonshemmede og elever i offentlig skole er helt fritatt for egenbetaling.<ref name="Salleh" /><ref name="Britnell">{{Kilde bok|forfatter=Britnell, Mark|år=2015|tittel=In Search of the Perfect Health System|utgivelsessted=London|forlag=Palgrave|side=36–39|isbn=978-1-137-49661-4|språk=engelsk}}</ref> Også for å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investeres det stort i det offentlige helsevesenet. De fleste utenlandske pasientene kommer fra Indonesia, og mindre grupper fra India, Singapore, Japan, Australia, Europa, USA og Midtøsten.<ref name="Britnell" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ormond, Meghann|år=2013|tittel=Neoliberal Governance and International Medical Travel in Malaysia|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=82|språk=engelsk|isbn=978-1-138-91056-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wong Kee Mun og Ghazali Musa|år=2012|artikkel=Medical Tourism in Asia: Thailand, Singapore, Malaysia, and India|redaktør=Hall, C. Michael|tittel=Medical Tourism: The Ethics, Regulation, and Marketing of Health Mobility|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=176|isbn=978-0-415-66575-9|språk=engelsk}}</ref> Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av [[FNs utviklingsprogram]] som et forbilde for andre utviklingsland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171110132222/http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkivdato=10. november 2017|tittel=How sustainable is Malaysian healthcare?|verk=The Economist|dato=11. april 2014|språk=engelsk}}</ref> Det finnes også et velutviklet privat helsevesen, helst i byene, hvor det offentlige har kjøpt en del av sengekapasiteten.<ref name="Britnell" />

⚫
Malaysia har et offentlig helsevesen med grunnleggende helsetjenester, som legekonsultasjon og utskriving av resepter, mot en liten egenbetaling. Eldre, funksjonshemmede og elever i offentlig skole er helt fritatt for egenbetaling.<ref name="Salleh" /><ref name="Britnell">{{Kilde bok|forfatter=Britnell, Mark|år=2015|tittel=In Search of the Perfect Health System|utgivelsessted=London|forlag=Palgrave|side=36–39|isbn=978-1-137-49661-4|språk=engelsk}}</ref> Også for å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investeres det stort i det offentlige helsevesenet. De fleste utenlandske pasientene kommer fra Indonesia, og mindre grupper fra India, Singapore, Japan, Australia, Europa, USA og Midtøsten.<ref name="Britnell" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ormond, Meghann|år=2013|tittel=Neoliberal Governance and International Medical Travel in Malaysia|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=82|språk=engelsk|isbn=978-1-138-91056-0}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Wong Kee Mun og Ghazali Musa|år=2012|artikkel=Medical Tourism in Asia: Thailand, Singapore, Malaysia, and India|redaktør=Hall, C. Michael|tittel=Medical Tourism: The Ethics, Regulation, and Marketing of Health Mobility|utgivelsessted=London|forlag=Routledge|side=176|isbn=978-0-415-66575-9|språk=engelsk}}</ref> Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av [[FNs utviklingsprogram]] som et forbilde for andre utviklingsland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20171110132222/http://www.eiu.com/industry/article/1991716983/how-sustainable-is-malaysian-healthcare/2014-04-11|arkivdato=10. november 2017|tittel=How sustainable is Malaysian healthcare?|verk=The Economist|dato=11. april 2014|språk=engelsk}}</ref> Det finnes også et privat helsevesen, helst i byene, hvor det offentlige har kjøpt en del av sengekapasiteten.<ref name="Britnell" />


== Kultur ==
== Kultur ==

Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 21:20

Malaysia
Malaysia
马来西亚
மலேசியா

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Bersekutu Bertambah Mutu
(malayisk: «Enhet er styrke»)

Kart over

InnbyggernavnMalaysier, malaysisk
Grunnlagt16. september 1963
HovedstadKuala Lumpur og Putrajaya
TidssoneUTC+8
Areal
 – Totalt
 – Vann		Rangert som nr. 65
329 758 km²
0,3 %
Befolkning
 – Totalt		Rangert som nr. 42
26 640 000 (2007)
Bef.tetthet98,09 innb./km²
HDI0,803 (2021)
StyreformFøderalt, konstitusjonelt valgmonarki
KongeMuhammad V av Kelantan
StatsministerMahathir bin Mohamad
Offisielt språkMalayisk
Uavhengighet fraStorbritannia
31. august 1957
ValutaMalaysisk ringgit (MYR)
NasjonaldagUavhengighetsdagen, 31. august
NasjonalsangNegaraku
ISO 3166-kodeMY
Toppnivådomene.my
Landskode for telefon+60
Landskode for mobilnett502
Malaysia på Commons

Malaysia (malayisk uttale: [məlejsiə]; kinesisk: 马来西亚; tamilsk: மலேசியா) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia.

Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet deler det 329 847 km² store landet i to jevnstore deler, Vest-Malaysia på den malayiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysias største by og hovedstad Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. Malaysia har over 30 millioner innbyggere, hvorav over 20 millioner på den malayiske halvøy.

Den tropiske regnskogen i Malaysia er hjem for et rikt plante- og dyreliv med mange stedegne arter. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Fra 1500-tallet var Malakka underlagt portugisisk og nederlandsk kolonistyre før britene i 1824 overtok kontrollen over det som ble Britisk Malaya. Malaya-føderasjonen ble selvstendig fra Storbritannia i 1957. Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore og britiskkontrollerte områder på Borneo og dannet føderasjonen Malaysia i 1963, men Singapore ble en selvstendig stat to år senere.

Halvparten av befolkningen er malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en mandarinkinesisk dialekt. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som førstespråk. Malaysia har religionsfrihet, men islam er statsreligion, og diskriminering av ikke-muslimer forekommer. Pressefriheten er meget begrenset. Malaysia er et representativt demokrati med statsministeren som regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år mellom monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.

Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi. Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia og den 29. største i verden. Produksjon av råvarer som ris, gummi, palmeolje og tinn har fortsatt stor betydning. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi.

Etymologi

«Malaysia» brukt som navn på Malayarkipelet i et atlas fra 1914.

Malaysia ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore samt Sarawak og Sabah på Borneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i Malaya, navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen sia. Malaya antas å komme fra dravidisk og derfra til sanskrit for «fjell». På tamilsk betyr malai også «fjell». Endelsen sia er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.[1]

Oldtidens indiske handelsmenn refererte til den malayiske halvøy som Malayadvipa.[2] Før den europeiske koloniseringen ble halvøya omtalt som Tanah Melayu av de innfødte.[3]

Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også Malaisia[4]) benyttet som geografisk betegnelse på hele øyverdenen i Sørøst-Asia, tilsvarende Ostindia eller de østindiske øyer. Navnet ble foreslått av Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea.[5][6] Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte Sundaøyene, med De store Sundaøyer Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, De små Sundaøyer fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene.[7][8][9] Med utgangspunkt i utbredelsen av det malayiske språket, kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.[10]

Naturgeografi

Landskap og geologi

Strender og tropisk vegetasjon på Redang i Sørkinahavet.
Crockerfjellene på Borneo, den høyeste fjellkjeden i Malaysia.
Foto: Uwe Aranas/CEphoto

Med et landareal på 329 847 km² er Malaysia verdens 67. største land. På fastlandet grenser landet til Thailand i nord og bystaten Singapore via en landfylling over Johorestredet i sør.[11] På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysia har også sjøgrenser til Vietnam og Filippinene.[12] Landegrensene er i stor grad definert av topografiske barrièrer, som elvene Golok og Perlis, som skiller Malaysia fra Thailand. Noen av sjøgrensene i Sørkinahavet er derimot omstridte.[13] Sultanatet Brunei er en enklave omsluttet av den malaysiske delstaten Sarawak, som også deler sultanatet i to deler. Malaysia er det eneste landet med territorium både på det asiatiske fastlandet og i den sørøstasiatiske øyverdenen.[14] Tanjung Piai på Malayahalvøya er det sørligste punktet på det asiatiske fastlandet. Malayahalvøya skilles fra Sumatra av Malakkastredet.

Topografien i de to delene av Malaysia er forholdsvis likt, med kystsletter og landskap som stiger opp til åser og fjell. Malayahalvøya, som utgjør 40 % av Malaysias landareal, strekker seg 740 km fra nord til sør, og er på det meste 322 km bred.[11] Fjellkjeden Titiwangsa midt på halvøya strekker seg fra nord til sør.[15] Det høyeste fjellet i Titiwangsa er Korbu (2 183 moh.), som ligger i et skogkledd fjellområde, i all hovedsak bestående av granitt og andre magmatiske bergarter. Erosjon har etterlatt store karstlandskap.[14] Fjellkjeden er kilden til vassdrag som 459 km lange Pahang. Kystslettene på halvøya er på det meste 50 km brede, og kystlinjen er 1 931 km lang, men havner finnes bare på vestkysten.[11]

De malaysiske delstatene på Borneo har en kystlinje på 2 607 km. Mens mesteparten av det malaysiske Borneo ligger ved Sørkinahavet, har delstaten Sabah også kyst mot Sulusjøen og Celebessjøen. Landskapet preges av kystsletter, åser og daler og et fjellendt innland. Crockerfjellene strekker seg nordover fra Sarawak og deler Sabah i to.[14] Det høyeste fjellet i området er Kinabalu (4 095 moh.), som også er det høyeste i Malaysia. Kinabalu er beskyttet som en del av Kinabalu nasjonalpark, som står på UNECOs liste over verdensarvsteder. I Sarawak ligger Gunung Mulu nasjonalpark, som omfatter det største naturlige hulesystemet i verden.[14] Nord for Borneo ligger en rekke øyer, hvorav den største er den 440,7 km² store Banggi.

Flora og fauna

Noen ville dyrearter som lever i Malaysia. Med klokken: Neshornfugler, karett, neseape og malaysiatiger.

To tredjedeler av landet er skogkledd, for en stor del av tropisk regnskog og mangrovesumper i lavlandet under 760 moh., men i høylandet eike-, kastanje- og bøketrær, og rododendron.[11][14] Noen skoger antas å være opptil 130 millioner år gamle.[16]

Det finnes rundt 14 500 arter av blomstrende planter og trær.[16] Det finnes anslagsvis 8 500 arter av karplanter på Malayahalvøya, og 15 000 til i øst.[17] Skogene i Øst-Malaysia anslås å være habitat for rundt 2 000 treslag, og samtidig et av de stedene på jorden med størst biologisk mangfold med 240 forskjellige treslag for hver hektar.[14] I disse skogene finnes også mange medlemmer av rafflesiaceae-slekten – verdens største blomster med en diameter på opptil 1 m.[16]

Anslagsvis 20 % av verdens kjente dyrearter, deriblant ca. 210 pattedyrarter, finnes i Malaysia.[16] Over 620 fuglearter har blitt registrert på Malayahalvøya, hvor mange arter i fjellområdene er stedegne.[18] 250 reptilarter og tusener av insektsarter er registrert i landet.[16] Farvannet rundt Sipadan er blant verdens rikeste på korall- og fiskearter.[18] De marine økosystemene er truet av overfiske, forurensende utslipp og fiske med dynamitt.[19]

Mye av regnskogen har blitt utnyttet til tømmerhogst og deretter ryddet til plantasjer for oljepalmer.[20][21] Mesteparten av gjenværende regnskog er vernet som nasjonalparker.[14][16] Faunaen er truet av den kraftige avskogingen, som ødelegger deres opprinnelige habitat.[20] Dette gjelder spesielt arter som også er utsatt for jakt, som neshorn, elefanter og tigre.[22]

Klima

Elv i regnskogen i Sabah.
Foto: Uwe Aranas/CEphoto

Landet har et tropisk regnskogklima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 °C midt på dagen og rundt 22–25 °C om natten, men temperaturen blir redusert med ca. 6 °C for hver 1 000 m i høyden.[23]

Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april–mai og oktober–november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge omtrent annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malayiske halvøy samt nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2 000–3 000 mm. Luftfuktigheten øker fra lav- til høylandet.[23][24]

Landet er sårbart for klimaendringer, i den grad de medfører økt havnivå, nedbørsmengder og flomfare.[23]

Demografi

Representanter for ulike etniske grupper på en mottagelse i Sabah.
Foto: Uwe Aranas
Befolkningspyramiden for Malaysia viser at befolkningsveksten har avtatt.
Bumiputera og malaysiske kinesere som andel av befolkningen i 2008.

Ved folketellingen i 2010 hadde Malaysia 28 334 135 innbyggere,[25] noe som gjorde det til verdens 42. mest folkerike land. Av de 28,3 millionene innbyggerne var 22,6 millioner bosatt på den malayiske halvøy. 70 % av befolkningen bor i byer. Spedbarnsdødeligheten i 2012 var 7 døde per 1 000 fødsler, mens den forventede levealderen ved fødselen var 74,8 år.[26]

Befolkningen er svært uensartet. I 2010 bestod 91,8 % av befolkningen av malaysiske statsborgere, hvorav 67,4 % var bumiputera.[27] Bumiputera er ikke entydig definert, heller ikke mellom delstatene, men de fleste er etniske malayer. Etniske malayer er definert av Malaysias grunnlov som muslimer som praktiserer islam, regelmessig taler malayisk og holder seg til malayiske skikker.[28]

Omtalt som bumiputera blir også visse ikke-malayiske urfolk, som etniske thaier, khmer og cham samt innfødte i Sabah og Sarawak på Borneo. Ikke-malayiske bumiputera utgjør mer enn halvparten av Sarawaks befolkning og mer enn to tredjedeler av Sabahs befolkning.[29] En samlebetegnelse for mindre stammer av urfolk på den malayiske halvøy er orang asli, «opprinnelige mennesker».[30]

Etniske minoriteter som aldri omtales som bumiputera, utgjør en stor andel av befolkningen. 24,6 % av befolkningen er malaysiske kinesere, mens 7,3 % av befolkningen er av indisk eller tamilsk opphav.[27] Kineserne utgjør et flertall i befolkningen i Penang. Indere, flertallet av dem tamiler, begynte å utvandre til Malaysia tidlig på 1800-tallet.[31][32]

Malaysisk statsborgerskap blir ikke innvilget for alle som blir født i Malaysia, men blir gitt til alle barn født av to malaysiske statsborgere utenfor Malaysia. Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt.[33] Delstatene Sabah og Sarawak har egne og mer restriktive kriterier for tildeling av statsborgerskap.[34] Alle malaysiske statsborgere over 12 år må bære et legitimasjonskort.

De anslagsvis 3 millioner fremmedarbeiderne, nærmere 10 % av befolkningen, som oppholder seg i Malaysia, er knyttet til veksten i arbeidsintensive næringer. Mange av dem er ulovlige innvandrere.[32] Malaysia huset per 2009 rundt 171 500 flyktninger og asylsøkere, hvorav de fleste var fra Burma (79 000), Filippinene (72 400) og Indonesia (17 700).[35] Både statstjenestemenn og en paramilitær gruppe som er engasjert av myndighetene for å bistå med grensekontroll, har forgrepet seg på flyktninger og fremmedarbeidere.[35][36]

Malaysias største byer (2010)[37]


Kuala Lumpur

Johor Bahru

 Nr. By Delstat Befolkning


Ipoh

Shah Alam

1 Kuala Lumpur Kuala Lumpur Kuala Lumpur 1 475 337
2 Johor Bahru Johors flagg Johor 916 409
3 Ipoh Peraks flagg Perak 704 572
4 Shah Alam Selangors flagg Selangor 671 282
5 Petaling Jaya Selangors flagg Selangor 638 516
6 Kuching Sarawaks flagg Sarawak 617 887
7 Kota Kinabalu Sabahs flagg Sabah 462 963
8 Kuala Terengganu Terengganus flagg Terengganu 343 284
9 Malakka Malakkas flagg Malakka 331 790
10 Alor Setar Kedahs flagg Kedah 295 624
11 Miri Sarawaks flagg Sarawak 280 518
12 George Town Penangs flagg Penang 227 972

Språk

Utbredelse av språkfamilier.

██ Malayisk

██ Borneofilippinsk

██ Borneofilippinsk (barito)

██ Borneofilippinsk (bidayuh)

██ Asliansk

██ Filippinsk

██ Kreolspråk

██ Flerspråklige områder

Halvparten av befolkningen er etniske malayer, som defineres av grunnloven som malayisktalende muslimer. Malayisk er nært beslektet med indonesisk. En fjerdedel av befolkningen er malaysiske kinesere, som overveiende er buddhister og taler en dialekt av mandarinkinesisk. Andre store befolkningsgrupper er malaysiske urfolk og indere. Det engelske språket står fortsatt sterkt i Malaysia, særlig i næringslivet, og noen har det som morsmål.[38]

Det offisielle språket i Malaysia er malayisk, en nasjonal standard for det malayiske språket, som er svært likt indonesisk, som er en tilsvarende nasjonal standard i Indonesia. Myndighetene omtaler språket som Bahasa Malaysia, «malaysisk språk». Tidligere var administrasjonsspråket i praksis engelsk, men malayisk ble enerådende etter raseopptøyene i 1969. Språklovgivningen av 1967 fastslår at malayisk skrives med det latinske alfabetet, men åpner samtidig for bruk av et arabisk alfabet som benyttes for flere sørøstasiatiske språk.[39] Noen lånord fra malayisk i norsk er «amok», «batikk» og «orangutang».[40]

Engelsk benyttes aktivt som andrespråk av mesteparten av befolkningen, og er tillatt brukt i noen offisielle sammenhenger. Malaysisk-engelsk er en nasjonal standard basert på britisk-engelsk, og blir mye brukt i næringslivet. Dessuten finnes kreolspråket manglish, et engelsk talespråk med stor påvirkning fra malayisk, kinesisk og tamilsk.[38]

138 levende språk blir talt i Malaysia, og mange av disse er små, austronesiske språk i slekt med malayisk.[41][42] Malaysiske kinesere snakker i all hovedsak kinesiske dialekter fra de sørlige provinsene i Kina, som mandarin, kantonesisk, hokkien, hakka, hainanesisk eller fuzhouhua. I likhet med Kina og Singapore skriver den kinesiskspråklige befolkningen i Malaysia forenklet kinesisk. De fleste malaysiske indere er tamiler, som snakker tamilsk. En stor gruppe malaysiere snakker thai. Et lite antall malaysiere har kaukasisk opphav og snakker kreolspråk, for eksempel basert på portugisisk og spansk.[43][44]

Religion

Religiøse bygninger i Kuala Lumpur. Med klokken: Det buddhistiske Thean Hou-tempelet, det hinduistiske Sri Mahamariamman-tempelet, den katolske Johannes-katedralen samt Masjid Negara-moskeen.

Den malaysiske grunnloven gir innbyggerne religionsfrihet, men islam er statsreligion. Myndighetene diskriminerer ikke-muslimer.[45] Lovgivningen i landet er derimot sekulær, ikke basert på sharia.

Ved folketellingen 2010 var ca. 61,3 % av befolkningen muslimer, 19,8 % buddhister, 9,2 % kristne og 6,3 % hinduer, mens 1,3 % praktiserte tradisjonell kinesisk religion som konfutsianisme og taoisme. 0,7 % anså seg selv som ikke-religiøse, mens de resterende 1,4 % av befolkningen praktiserte andre religioner eller unnlot å opplyse om sin religiøsitet.[25] Sunniislam med lovtradisjonen shafi'i er den dominerende retningen blant muslimer i Malaysia.[46]

Religiøs tilhørighet følger i stor grad etniske skillelinjer. Myndighetenes definisjon av etniske malayer forutsetter sunniislam som trosretning, bruk av malayisk språk, praktisering av malayiske skikker og slekt fra Malaysia, Brunei eller Singapore.[14] Ved folketellingen i 2010 identifiserte 83,6 % av de malaysiske kineserne seg som buddhister, med betydelige taoistiske og kristne minoriteter. 86,2 % av de malayiske inderne identifiserte seg som hinduer, med betydelige kristne og muslimske minoriteter. Ikke-malayiske bumiputera fordelte seg stort sett mellom kristendom (46,5 %) og islam (40,4 %).[25]

En mengde kristne trosretninger er representert i landet, hvorav de største er anglikanske, metodistiske eller katolske. De fleste kristne finnes på Borneo.[25] Myndighetene har innført restriksjoner på bygging av nye kirker, og sensurert bibler og andre kristne tekster som bruker gudsnavnet Allah.[47][48] Kristne symboler i det offentlige rom har blitt problematisert.[49]

Shariadomstolenes jurisdiksjon er begrenset til muslimer i saker som arv, ekteskap, skilsmisse og frafall fra religionen.[46]

Historie

Hulemalerier fra neolittisk tid i Gua Tambun i Perak.

Moderne menneskelig bosetting på Borneo kan spores 40 000 år tilbake. Etniske grupper som regnes til negritoene, er den eldste påviselige gruppen av jegere og sankere i Malaysia. Ekspansjonen av austronesisktalende jordbrukere fra Borneo til den malayiske halvøy skjedde 1600–1000 f.Kr., og fortrengte i stor grad urfolkene.[50]

Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India. Kinesiske og indiske handelsfolk etablerte havner og bosetninger på den malayiske halvøy på 100- og 200-tallet, og spredte hinduismen og buddhismen.[51] Den nordlige delen av den malayiske halvøy utgjorde kongedømmet Langkasuka mellom 100- og 1400-tallet.[52] Den sørlige delen var styrt av det hinduistiske Shrivijaya mellom 600- og 1200-tallet. Etter at Shrivijaya falt, var det meste av dagens Malaysia under kontroll av kongedømmet Majapahit.[53] Malaysia kom under islamsk innflytelse fra 1300-tallet. Tidlig på 1400-tallet ble det muslimske kongedømmet Malakka etablert av en tidligere fyrste i Shrivijaya. Malakka regnes som den første uavhengige statsdannelsen på den malayiske halvøy. På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia det muslimske kongedømmet Malakka. Malakkastredet har i århundrer vært den viktigste handelsveien mellom Kina og India.

A Famosa, en portugisisk festning i Malakka, bygd i 1511.

Malakka ble erobret av portugiserne i 1511 og nederlenderne i 1641. Britene var til stede fra 1786, da sultanen av Kedah leide ut Penang til Østindiakompaniet. Britene tok kontroll over Singapore i 1819 og Malakka i 1824, som følge av en avtale med nederlenderne. I 1867 ble de britiske besittelsene samlet til en kronkoloni. De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til protektorater. I 1895 ble en del av dem samlet i De fødererte malaystater. Johor sør på Malayahalvøya ble stående utenfor, og i 1909 overtok britene overhøyheten over malaystater i nord fra Siam. Statene gikk under samlebetegnelsen ikke-fødererte malaystater. Britisk Nord-Borneo var territorier overtatt fra sultanene i Brunei og Sulu i 1877/1878. Sarawak ble i 1842 overdratt fra sultanen i Brunei til den britiske Brooke-familien, som styrte det uavhengige rajadømmet frem til 1946, da Sarawak ble en britisk kronkoloni.

Under den japanske okkupasjonen av Britisk Malaya under andre verdenskrig mellom 1942 og 1945 ble det økende stemning for uavhengighet.[54] Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene mot å avsette de lokale lederne samt å gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten.[55] Den malayiske union ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av Singapore, men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av Malaya-føderasjonen.

I 1948 startet en geriljakrig, initiert av kommunister i den daværende britiske kolonien Malaya, og kampene holdt på i drøyt ti år. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man tvangsforflyttet nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet. Føderasjonen av Melayus land, ofte kalt Malaya-føderasjonen, ble en uavhengig stat i 1957, og gikk sammen med Singapore samt statene Sarawak og Sabah på Borneo om å danne føderasjonen Malaysia i 1963. I 1965 forlot bystaten Singapore føderasjonen, og siden har forholdet mellom de to statene vært anstrengt. Siden 1957 har Malaya/Malaysia vært en av medlemsstatene i Samveldet av nasjoner.

I 1981 ble Mahathir bin Mohamad statsminister. Han holdt posten i 22 år frem til 2003, da Abdullah Ahmad Badawi overtok. Mahathir holdt landet i et jerngrep. Hans etterfølger styrte landet på et mer diplomatisk vis, og internasjonale kommentatorer har hyllet hans modernisering av landets næringsliv. Det var fortsatt meget begrenset pressefrihet i landet.[56]

Politikk og administrasjon

Statsministeriet i Putrajaya.

Malaysia har et representativt demokrati som følger Westminster-modellen, hvor statsministeren er regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år mellom monarkene i ni av de vestmalaysiske delstatene.

Monarkenes stilling

Malaysia er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki. Det representative demokratiet som følger Westminster-modellen, er en arv etter det britiske kolonistyret. Statsoverhodet tituleres på malayisk som Yang di-Pertuan Agong, vanligvis oversatt til «konge». 9 av 11 delstater på den malayiske halvøya har stadig egne monarker. Blant seg velger monarkene en konge for fem år.[57] En uformell overenskomst gjør at posisjonen roterer mellom de ni. De fire delstatene som har guvernører istedenfor monarker som overhoder, deltar ikke i utvelgelsen. Etter grunnlovsendringer i 1994 er kongens rolle mest seremoniell, men han utpeker formelt ministre og senatorer. Muhammad V, sultan av Kelantan, er Malaysias konge fra 2016.[58]

Lovgivende makt

Den lovgivende makten er delt mellom det føderale parlamentet og delstatsparlamentene. Det føderale parlamentet har et tokammersystem med Representantenes hus og Senatet. Representantenes hus har 222 representanter valgt for fem år ved flertallsvalg i enmannskretser.[57][59] Senatet har 70 senatorer utnevnt for tre år, der 26 er valgt av de 13 delstatsparlamentene, mens 44 er utnevnt av kongen etter forslag fra statsministeren. Det føderale parlamentet har et flerpartisystem dominert av partialliansen Barisan Nasional, som har regjert siden 1957.[59]

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Se også: Liste over kriger Malaysia har deltatt i
Statsminister Mahathir bin Mohamad taler til FNs generalforsamling i 2003.
Eksempler på utstyr brukt av den malaysiske forsvarsmakten. Med klokken: ubåt av Scorpène-klassen, stridsvogn av modellen PT-91M, fallskjermjeger med M4, og jagerfly av modellen Sukhoi Su-30MKM.

Malaysia var med på å grunnlegge ASEAN og Organisasjonen for islamsk samarbeid, og deltar i mange internasjonale organisasjoner, som FN, Verdens handelsorganisasjon, APEC samt Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Malaysia har ledet ASEAN, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.[59] Som en tidligere britisk koloni er Malaysia også medlem av Samveldet av nasjoner. Kuala Lumpur var åsted for det første Øst-Asia-møtet i 2005.

Malaysias utenrikspolitikk er offisielt basert på prinsippet om nøytralitet og fredelige forbindelser til alle land, uansett hvilket politisk system de har.[60] Utenrikspolitisk har Malaysia hevdet den nasjonale selvråderetten sterkt.[61] Historisk sett har Malaysia fremstilt seg selv som en fremgangsrik islamsk nasjon og knyttet nære bånd til andre islamske land.[60]

Malaysia går pragmatisk til verks for å løse grensetvister, for eksempel ved å bringe inn sakene for Den internasjonale domstolen.[62] Mange stater i Sørøst-Asia gjør krav på Spratlyøyene, og Kina gjør krav på en stor del av Sørkinahavet. I motsetning til Vietnam og Filippinene har Malaysia pleid å unngå konflikter med Kina.[63] Etter at den kinesiske kystvakten begynte å gripe inn i malaysisk farvann i 2015, har Malaysia blitt åpent kritisk til Kina.[64][65] Brunei og Malaysia avsluttet i 2009 tvisten om Limbang, og forpliktet seg til å løse gjenstående sjøgrensetvister.[66] Filippinene har et sovende krav på det tidligere Nord-Borneo (nå Sabah). Landvinning i Singapore skaper spenning, og det finnes noen små sjø- og landgrensetviser med Indonesia.[67]

Malaysia har aldri anerkjent Israel og har ingen diplomatiske forbindelser med landet så lenge det ikke finnes noen fredsavtale mellom Israel og den palestinske staten.[68] Malaysia har bidratt til mange av FNs fredsbevarende styrker, som i Kongo, Iran–Irak, Namibia, Bosnia, Somalia, Øst-Timor og Libanon.[59]

Den malaysiske forsvarsmakten består av tre våpengrener: Hæren, marinen og luftvåpenet. Våpengrenene kan spores tilbake til britiske hjelpestyrker, for hærens del opprettet allerede i 1915. Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år. Siden 1971 har Malaysia hatt militærøvelser og formelle sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Storbritannia, Australia, New Zealand og Singapore. Malaysia har også hatt militærøvelser sammen med Brunei,[69] Kina,[70] Indonesia[71] og USA.[72] Malaysia, Filippinene, Thailand og Vietnam har felles øvelser for å vokte sjøgrensene og forhindre ulovlig innvandring, sjørøveri og smugling.[73][74] Malaysia prøver å forhindre at voldelige ekstremister i de muslimske områdene sør på Filippinene og sør i Thailand kommer inn i landet.[75]

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Malaysias delstater og føderale territorier

Malaysias delstater og føderale territorier

Malaysia er en føderasjon som består av 13 delstater og tre føderale territorier. Disse er fordelt på to rent geografiske regioner, med 11 delstater og to føderale territorier i Vest-Malaysia og de to andre delstatene og det ene føderale territoriet i Øst-Malaysia.

De 13 delstatene er basert på historiske, malayiske kongedømmer, og 9 av 11 delstater på den malayiske halvøya har stadig egne monarker: De syv sultanatene Johor, Kedah, Kelantan, Pahang, Perak, Selangor og Terengganu, rajadømmet Perlis samt valgmonarkiet Negeri Sembilan. Overhodene i de fire resterende delstatene, Sabah, Sarawak, Penang og Malakka, er guvernører utpekt av kongen i samråd med førsteministeren i de respektive delstatene.[57] De tre føderale territoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan.

Oppgavene i delstatene er fordelt mellom de føderale og de lokale myndighetene, og de føderale myndighetene styrer de føderale territoriene direkte. Hver delstat har et parlament, en regjering og sin egen grunnlov.[57] Sabah og Sarawak har betydelig mer autonomi enn de andre delstatene, i første rekke mer restriktive kriterier for oppholdstillatelse og statsborgerskap.[34] Hver delstat er inndelt i distrikter, som i sin tur er inndelt i kommuner. I delstatene Sabah og Sarawak er distriktene inndelt i divisjoner. Den enkelte delstat bestemmer den videre delegeringen av oppgaver til eksempelvis bystyrer, distriktsstyrer og kommunestyrer. Det finnes 11 bystyrer, 33 kommunestyrer og 97 distriktsstyrer.[76] Det hender at føderale myndigheter griper inn i de lokale myndighetenes anliggender.[77]

Næringsliv

Proton er det eneste egendesignede bilmerket som blir produsert i Sørøst-Asia.
Foto: Paul Tan
Kuala Lumpur er landets økonomiske sentrum. Petronas Towers, midt i bildet, er de høyeste tvillingtårnene i verden.
Plantasjer har fortrengt mye av regnskogen. I 2012 var Malaysia verdens nest største produsent av palmeolje, etter Indonesia.[78]

Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi.[79][80] Staten spiller en betydelig, men avtagende rolle i å styre den økonomiske aktiviteten gjennom makroøkonomisk planlegging.[79] Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia, etter de mer folkerike Indonesia og Thailand, og den 29. største i verden, målt i estimerte kjøpekraftspariteter for 2014.[81] I perioden 2000–2014 vokste Malaysias BNP i snitt med 4,7 % årlig.[82] I perioden 1998–2014 lå arbeidsledigheten i snitt på 3,3 %.[83]

I 1970-årene begynte en endring fra en gruvedrifts- og jordbruksbasert økonomi til en mer variert næringsstruktur. Mens Japan begynte sin industrialisering straks etter den andre verdenskrig, skjedde den samme utviklingen i Hongkong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea fra midten av 1960-årene. Fra midten 1980-årene skjedde en rask, eksportdrevet industrialisering i Indonesia, Malaysia og Thailand, kalt andregenerasjons tigerøkonomier.[84]

Fra tidlig i 1980-årene til midten av 1990-årene vokste Malaysias BNP med nærmere 8 % årlig. Asiakrisen rammet Sørøst-Asia hardt, men gjenopphentingen gikk raskere i Malaysia enn i nabolandene. Malaysia avslo hjelp fra IMF, men etterlignet fondets tiltak i nabolandene, og ble hjulpet av den internasjonale konjunkturutviklingen. Viktige betingelser for Malaysias vekst har vært stor vekst i arbeidsstyrken, høye sparerater, høye investeringsrater, god tilgang på utenlandske markeder og kapital, høy etterspørsel etter industriprodukter samt mobilisering rundt økonomisk vekst. Malaysia har ført en økonomisk politikk med sikte på overskudd eller balanse på offentlige budsjetter, stabile realrenter og lav inflasjon.[84] Malaysia ble i 2015 et av de siste industrialiserte land i verden til å innføre merverdiavgift. Før dette hadde landet bare en salgsskatt på hvert salgsledd.[85]

Malaysia er rikt på naturressurser som egnet jordbruksland, skog og mineralforekomster, især råolje og tinn. Råolje, naturgass og kjemikalier er viktige eksportvarer. Produksjon av råvarer som ris, gummi, palmeolje og tinn har fortsatt stor betydning.[29] Malaysia har et godt utbygd elektrisitetsnett. Mesteparten av energiforsyningen er basert på olje og gass, i mindre grad vannkraft.[86] Nesten hele befolkningen har tilgang til rent drikkevann.[29]

For å tiltrekke utenlandske direkteinvesteringer, har Malaysia etablert frihandelssoner, frihavner og spesielle økonomiske soner.[87] Telekommunikasjonen i Malaysia er den nest best utbygde i Sørøst-Asia, etter Singapore.[29] Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, i tråd med Koranens rentelære, og det største antallet kvinner som arbeider i bransjen.[88] Det finnes rundt 200 industriparker, og Malaysia er blant verdens fremste eksportører av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi.[29] Landet har også en voksende forsvarsindustri[89] og et eget romfartsprogram.

Det er økonomiske forskjeller mellom etniske grupper. Malaysiske kinesere har i gjennomsnitt hatt de høyeste husholdningsinntektene, etterfulgt av indere, malayer og andre bumiputera, men fattigdomsbekjempende tiltak rettet mot bumiputera har over tid redusert de økonomiske forskjellene.[90] Omkring år 2000 utgjorde de malaysiske kineserne en tredjedel av befolkningen, men eide rundt 70 % av markedsverdiene i landet.[91] Mange kinesere er en del av det såkalte bambusnettverket i Sørøst-Asia, et uformelt forretningsnettverk fundert på prinsippet om guanxi.[92]

Økonomiske nøkkeltall

[93][94][95]

2006 % av BNP 2009 % av BNP 2012 % av BNP 2015 % av BNP Kilder
BNP mrd. MYR 593,0 712,9 941,2 1 156,0 IMF
BNP mrd. USD[96] 162,7 202,3 304,9 359,0 IMF, Verdensbanken
BNP/innb USD[97] 6 194,7 7 312,0 10 507,8 IMF, Verdensbanken
BNP realvekst[98] 5,6 −1,5 5,6 4,8 IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring 3,6 0,6 1,7 3,2 IMF
Renter, 3 mnd 3,7 2,2 3,2 3,9 IMF
Investering[99] 36,9 22,7 36,1 17,8 79,1 25,9 27,6 IMF, Verdensbanken
Arbeidsledighet % (ILO)[100] 3,3 3,7 3,0 3,0 IMF, Verdensbanken
Eksport mrd. USD[101] 182,6 112,2 186,4 91,4 265,5 85,3 270,0 IMF, Verdensbanken
Import mrd. USD[102] 160,3 90,4 160,2 71,1 254,7 73,7 275,0 IMF, Verdensbanken
Handelsbalanse mrd. USD[103] 35,5 21,8 41,0 20,3 35,3 11,6 15,0 4,2 IMF, Verdensbanken
Betalingsbalanse mrd. USD[104] 26,2 16,1 31,8 15,7 18,6 6,1 10,4 2,9 IMF, Verdensbanken
Budsjettbalanse, primær −1,2 −4,7 −3,1 −1,0 IMF

Transport

Motorveien på vestkysten av Malayahalvøya.
Fra terminalen ved Kuala Lumpur internasjonale lufthavn.
Port Klang i Selangor, landets travleste havn.

Malaysia har et av Asias best utbygde veinett med en samlet lengde på over 144 400 km.[29] Det føderale veinettet har en samlet lengde på ca. 50 000 km, hvorav mesteparten har fast dekke av oljegrus. Mesteparten av veinettet har to kjørefelt. Malaysia har over 1 800 km med motorvei, og strekningen langs vestkysten av Malayahalvøya forbinder storbyer som Kuala Lumpur, Penang og Johor Bahru. Motorveien er en del av det asiatiske motorveinettet, og fører videre til Thailand og Singapore. Veinettet på Borneo er dårligere utbygd.[105] Malaysia har praktisert venstrekjøring siden det ble innført av det britiske kolonistyret i 1903.

Jernbanenettet er statsdrevet og hadde i 2014 en samlet lengde på over 1 800 km, hvorav 767 km var dobbeltsporet og elektrifisert.[29] Jernbanenettet dekker mesteparten av Malayahalvøya, og er forbundet med Thailand. På Borneo finnes jernbane bare i delstaten Sabah. Noen byer, deriblant Kuala Lumpur, har et bybanenett for å avlaste veitrafikken.[105]

I 2013 hadde Malaysia 114 lufthavner, hvorav 39 med fast dekke.[29] Det statlige flyselskapet er Malaysia Airlines. Den største og travleste lufthavnen i Malaysia er Kuala Lumpur internasjonale lufthavn i Sepang med over 48,9 millioner passasjerer i 2014, hvorav over 25,4 millioner internasjonale. Blant andre store lufthavner er Kota Kinabalu internasjonale lufthavn og Penang internasjonale lufthavn med henholdsvis 6,9 og 5,4 millioner passasjerer i 2013.

Malakkastredet er en av de viktigste farledene i verden. To av godshavnene i landet, Port Klang i Selangor og Tanjung Pelepas i Johor, var blant de 20 travleste i verden i 2013. Havnene er de travleste i Sørøst-Asia, etter havnen i Singapore.[106]

Skole- og helsevesen

Elever i videregående skole i Sandakan med skoleuniform.
Foto: Uwe Aranas/CEphoto

Malaysia er ett av få utviklingsland med tung offentlig finansiering av skole- og helsevesen.[107]

Nesten hele den voksne befolkningen er lese- og skrivekyndig.[29] Skolevesenet består av en frivillig førskole, etterfulgt av en seksårig, obligatorisk grunnskole og en femårig, frivillig videregående skole. Grunnskolen er delt i nasjonale grunnskoler, som underviser på malayisk, og minoritetsspråklige skoler, som underviser på kinesisk eller tamilsk.[108][109]

Etter avgangseksamen fra den videregående skolen kan man ta en ettårig, universitetsforberedende utdannelse. I 2013 fantes det 20 offentlige universiteter, 37 private universiteter, 20 private universitetskollegier (college), 7 campus tilknyttet utenlandske universiteter og 414 private høyskoler i Malaysia.[110] Studenter ved høyere utdannelsesinstitusjoner betaler en studieavgift.[107] Ved opptaket til høyere utdannelse er det ulike ordninger for kvotering mellom etniske grupper, og som gir bumiputera forrang.[111][112]

Forskning og høyere utdannelse i Malaysia holder på mange fagområder svært høy kvalitet, men den akademiske friheten er begrenset. Publisering og undervisning om emner som myndighetene finner ømtålelige, kan bli sensurert. Det gjelder især samfunnsvitenskapene og forhold som rasemotsetninger, fattigdom, sosial ulikhet og religion.[112]

Malaysia har et offentlig helsevesen med grunnleggende helsetjenester, som legekonsultasjon og utskriving av resepter, mot en liten egenbetaling. Eldre, funksjonshemmede og elever i offentlig skole er helt fritatt for egenbetaling.[107][113] Også for å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investeres det stort i det offentlige helsevesenet. De fleste utenlandske pasientene kommer fra Indonesia, og mindre grupper fra India, Singapore, Japan, Australia, Europa, USA og Midtøsten.[113][114][115] Helsevesenet i Malaysia har blitt regnet blant de beste i verden og fremholdt av FNs utviklingsprogram som et forbilde for andre utviklingsland.[116] Det finnes også et privat helsevesen, helst i byene, hvor det offentlige har kjøpt en del av sengekapasiteten.[113]

Kultur

Malaysia er etnisk, kulturelt og språklig svært sammensatt. Den opprinnelige kulturen ble formet av urfolk og malayer som senere kom hit. Kinesisk og indisk kultur har påvirket Malaysia siden handelen mellom dem begynte. Malaysia har også blitt merkbart påvirket av persisk, arabisk og britisk kultur. Mens malayer er politisk toneangivende og gis forrang i offentlige sammenhenger, har etniske minoriteter i svært liten grad blitt kulturelt assimilert.[117]

Referanser

  1. ^ Everett-Heath, John (2010). The Concise Dictionary of World Place-Names (engelsk) (2 utg.). Oxford University Press.  [Oppslagene «Malaya» og «Malaysia».]
  2. ^ Govind Chandra Pande (2005). India's Interaction with Southeast Asia: History of Science, Philosophy and Culture in Indian Civilization, Vol. 1, Part 3. Munshiram Manoharlal. s. 266. ISBN 978-81-87586-24-1. 
  3. ^ Reid, Anthony (2010). Imperial alchemy: Nationalism and political identity in Southeast Asia (engelsk). Cambridge University Press. s. 95. ISBN 978-0-521-87237-9. 
  4. ^ Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn (norsk). Oslo: Cappelen. 1932. s. 26. 
  5. ^ Lansdown, Richard (red.) (2006). Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought (engelsk). University of Hawaii Press. s. 219. 
  6. ^ d'Urville, Jules Dumont (2003). «On the Islands of the Great Ocean». The Journal of Pacific History (engelsk). 38 (2): 163–174. ISSN 0022-3344. doi:10.1080/0022334032000120512. 
  7. ^ Geelmuyden, I. (1851). Lærebog i Geografien til Skolebrug (norsk). Christiania: Malling. s. 408ff. 
  8. ^ Geelmuyden, I. (1856). Geografi for Begyndere (norsk) (3 utg.). Christiania: Malling. s. 131f. 
  9. ^ Daa, Ludvig Kr. (1875). Udtog af Geografien (norsk) (5 utg.). Kristiania: Abelsted. s. 151. 
  10. ^ Familieboka (norsk). 4 (2 utg.). Oslo: Aschehoug. 1950. s. 527. 
  11. ^ a b c d Saw Swee-hock (2007). The population of Peninsular Malaysia (engelsk). Singapore: Institute of Southeast Asian Studies. s. 1–2. ISBN 978-981-230-730-9. 
  12. ^ Prescott, John Robert Victor og Schofield, Clive H. (2001). Undelimited maritime boundaries of the Asian Rim in the Pacific Ocean (engelsk). International Boundaries Research Unit. s. 53. ISBN 1-897643-43-8. 
  13. ^ «Philippines and Indonesia resolve 20-year border dispute» (engelsk). BBC. 23. mai 2014. Besøkt 21. oktober 2014. 
  14. ^ a b c d e f g h World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei (engelsk). New York: Marshall Cavendish. 2008. s. 1160, 1166–1192 og 1218–1222. ISBN 978-0-7614-7642-9. 
  15. ^ Stevens, Alan M. (2004). Kamus Lengkap Indonesia Inggris (engelsk). Ohio University Press. s. 89. ISBN 979-433-387-5. 
  16. ^ a b c d e f Richmond, Simon (2010). Malaysia, Singapore and Brunei (engelsk). Lonely Planet. s. 63–64, 74–75 og 78–82. ISBN 1-74104-887-7. 
  17. ^ Oon, Helen (2008). Wildlife Guide: Malaysia. Globetrotter (engelsk). New Holland Publishers. s. 11. ISBN 1-84537-971-3. 
  18. ^ a b Alexander, James (2006). «Malaysia, Brunei & Singapore» (engelsk). New Holland Publishers. s. 46–50. ISBN 1-86011-309-5. 
  19. ^ Chong, Ving Ching m.fl. (2010). «Diversity, extinction risk and conservation of Malaysian fishes». Journal of Fish Biology (engelsk). 76: 2009–2066. ISSN 1095-8649. doi:10.1111/j.1095-8649.2010.02685.x. 
  20. ^ a b Sodhi, Navjot S. m.fl. (2004). «Southeast Asian biodiversity: an impending disaster». Trends in Ecology & Evolution (engelsk). 19 (12): 654–660. ISSN 0169-5347. 
  21. ^ Wicke, Birka m.fl. (2011). «Exploring land use changes and the role of palm oil production in Indonesia and Malaysia». Land Use Policy (engelsk). 28 (1): 193–206. 
  22. ^ Clements, Reuben m.fl. (2010). «Trio under threat: can we secure the future of rhinos, elephants and tigers in Malaysia?». Biodiversity and Conservation (engelsk). 19 (4): 1115–1136. ISSN 0960-3115. doi:10.1007/s10531-009-9775-3. 
  23. ^ a b c World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei (engelsk). New York: Marshall Cavendish. 2008. s. 1156, 1158–1161, 1164 og 1166–1171. ISBN 978-0-7614-7642-9. 
  24. ^ «General climate information» (engelsk). Malaysia Meteorological Department. Arkivert fra originalen 20. mars 2008. 
  25. ^ a b c d Population Distribution and Basic Demographic Characteristics (PDF) (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 82. Arkivert fra originalen (PDF) 1. mars 2015. 
  26. ^ «Malaysia. Statistics» (engelsk). UNICEF. Besøkt 28. august 2014. 
  27. ^ a b «Population Distribution and Basic Demographic Characteristic Report 2010 (Ethnic composition)» (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. Arkivert fra originalen 8. oktober 2013. Besøkt 28. august 2014. 
  28. ^ Faruqi, Shad Saleem (2008). Document of Destiny: The Constitution of the Federation of Malaysia (engelsk). Selangor: Star Publications. s. 698. ISBN 978-983-9512-33-5. 
  29. ^ a b c d e f g h i «Malaysia» (engelsk). CIA World Factbook. Besøkt 22. januar 2015. 
  30. ^ Gomes, Alberto G. (2007). Modernity and Malaysia. Settling the Menraq Forest Nomads. The Modern Anthropology of Southeast Asia (engelsk). London og New York: Taylor & Francis. s. 10. ISBN 0-203-96075-0. 
  31. ^ West, Barbara A. (2009). Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania. Facts on File Library of World History (engelsk). 2. New York: Facts on File. s. 486. ISBN 0-8160-7109-8. 
  32. ^ a b Garcés-Mascareñas, Blanca (2008). «Old and new labour migration to Malaysia: From colonial times to the present». I Schrover, Marlou, Leun, Joanne van der, Lucassen, Leon og Quispel, Chris. Illegal Migration and Gender in a Global and Historical Perspective. IMISCOE Reports (engelsk). Amsterdam: Amsterdam University Press. s. 105–122. ISBN 978-90-8964-047-5. 
  33. ^ «Malaysia: Citizenship laws, including methods by which a person may obtain citizenship; whether dual citizenship is recognized and if so, how it is acquired; process for renouncing citizenship and related documentation; grounds for revoking citizenship» (engelsk). Immigration and Refugee Board of Canada. 16. november 2007. Besøkt 28. august 2014. 
  34. ^ a b Sadiq, Kamal (2017). «Postcolonial Citizenship». I Shachar, Ayelet, Bauboeck, Rainer, Bloemraad, Irene og Vink, Maarten. The Oxford Handbook of Citizenship. Oxford Handbooks in Law. Oxford: Oxford University Press. s. 178–199. ISBN 978-0-19-252841-4. 
  35. ^ a b «World Refugee Survey 2009. Malaysia» (engelsk). United States Committee for Refugees and Immigrants. 17. juni 2009. Besøkt 28. august 2014. 
  36. ^ «2014 Trafficking in Persons Report. Malaysia» (engelsk). United States Departement of State. 2014. Besøkt 28. august 2014. 
  37. ^ List of cities, Malaysia (PDF) (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 17. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. 
  38. ^ a b Yamaguchi, Toshiko og Deterding, David (2016). «English in Malaysia: Background, Status and Use». I Yamaguchi, Toshiko og Deterding, David. English in Malaysia: Current Use and Status. Brill’s Studies in Language, Cognition and Culture (engelsk). 14. Leiden: Brill. s. 3–24. ISBN 978-90-04-31430-6. 
  39. ^ Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y. (1982). A History of Malaysia (engelsk). MacMillan Press. s. 26–28, 61, 151–152, 242–243, 254–256, 274 og 278. ISBN 0-333-27672-8. 
  40. ^ Diamond, Jared (2012). Våpen, pest og stål. Menneskenes historie gjennom 13 000 år (norsk). Oversatt av Mie Hidle. Oslo: Spartacus. s. 343. ISBN 978-82-430-0676-8. 
  41. ^ «Malaysia» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 29. august 2014. 
  42. ^ Adelaar, Alexander og Himmelmann, Nikolaus P. (2005). The Austronesian languages of Asia and Madagascar (engelsk). Taylor & Francis. s. 56 og 397. ISBN 0-7007-1286-0. 
  43. ^ Hancock, I.F. (1975). «Malaysian Creole Portuguese: Asian, African or European?». Anthropological Linguistics (engelsk). 17 (5): 211–236. ISSN 0003-5483. 
  44. ^ Michaelis, Susanne (2008). Roots of Creole structures (engelsk). John Benjamins Publishing Co. s. 279. ISBN 978-90-272-5255-5. 
  45. ^ Abdul Hamed Shah m.fl. (2011). «Freedom of religion in Malaysia: Debates on norms and politico-legal issues». Breaking the Silence. Human Rights in Southeast Asia (engelsk). 1. Bangkok: Southeast Asian Human Rights Studies Network. s. 75–101. ISBN 978-974-11-1567-9. 
  46. ^ a b Peletz, Michael G. (2002). Islamic Modern: Religious Courts and Cultural Politics in Malaysia (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-09508-6. 
  47. ^ Waltersa, Albert Sundararaj (2007). «Issues in Christian–Muslim Relations: A Malaysian Christian Perspective». Islam and Christian–Muslim Relations (engelsk). 18 (1): 67–83. ISSN 0959-6410. doi:10.1080/09596410601071139. 
  48. ^ Campbell, Charlie (15. oktober 2013). «Allah Means God, Unless You’re a Christian in Malaysia». Time (engelsk). Besøkt 8. september 2014. 
  49. ^ Andaya, Barbara Watson (2011). «Christianity in Southeast Asia». I Farhadian, Charles E. Introducing World Christianity (engelsk). Wiley-Blackwell. s. 115. ISBN 978-1444344547. 
  50. ^ Diamond, Jared (2012). Våpen, pest og stål. Menneskehetens historie gjennom 13 000 år (norsk). Oversatt av Mie Hidle. Oslo: Spartacus. s. 339, 344–345 og 348–351. ISBN 978-82-430-0676-8. 
  51. ^ Wurm, Stephen m.fl. (red.) (1996). Atlas of Languages of Intercultural Communication in the Pacific, Asia, and the Americas (engelsk). 2. Walter de Gruyer & Co. s. 695. ISBN 978-3-11-013417-9. 
  52. ^ Suárez, Thomas (1999). Early Mapping of Southeast Asia (engelsk). Periplus Editions. s. 46–47. ISBN 978-962-593-470-9. 
  53. ^ Suporno, S. (1979). «The Image of Majapahit in late Javanese and Indonesian Writing». I Reid, Anthony og Marr, David. Perceptions of the Past in Southeast Asia (engelsk). Heinemann Books. s. 180. 
  54. ^ Mohamad, Mahathir bin (31. mai 1999). «Our Region, Ourselves». Time Asia (engelsk). Besøkt 20. mai 2018. 
  55. ^ Time Magazine. Token Citizenship. May 19 1953.
  56. ^ Ranket som nr 147 av 180 land i 2014 World Press Freedom Index for 2014
  57. ^ a b c d Lim Hong Hai (2002). «Electoral Politics in Malaysia: 'Managing' Elections in a Plural Society». Electoral Politics in Southeast and East Asia (PDF) (engelsk). Friedrich-Ebert-Stiftung. s. 101–102. ISBN 981-04-6020-1. 
  58. ^ «Malaysia king: Sultan Muhammad V sworn in». BBC News (engelsk). 13. desember 2016. Besøkt 13. desember 2016. 
  59. ^ a b c d «U.S. Relations With Malaysia» (engelsk). United States Departement of State. 23. januar 2015. Besøkt 4. juni 2015. 
  60. ^ a b «"Malaysia's Foreign Policy» (engelsk). Ministry of Foreign Affairs, Malaysia. Besøkt 8. oktober 2016. 
  61. ^ «Malaysia country brief» (engelsk). Australian Government Department of Foreign Affairs and Trade. Besøkt 8. oktober 2016. 
  62. ^ Salleh, Asri m.fl. (2009). «Malaysia’s policy towards its 1963–2008 territorial disputes». Journal of Law and Conflict Resolution (engelsk). 1 (5): 107–116. ISSN 2006-9804. 
  63. ^ Diola, Camille (25. juni 2014). «Why Malaysia, unlike Philippines, keeps quiet on sea row». The Philippine Star (engelsk). Besøkt 8. oktober 2016. 
  64. ^ «Malaysia lodges diplomatic protest against intrusion at Beting Patinggi Ali». The Rakyat Post (engelsk). 15. august 2015. Besøkt 8. oktober 2016. 
  65. ^ Reuters (15. oktober 2015). «Malaysia slams China's 'provocation' in South China Sea» (engelsk). Channel News Asia. Arkivert fra originalen 19. oktober 2015. 
  66. ^ Masli, Ubaidillah (17. mars 2009). «Brunei drops all claims to Limbang». The Brunei Times (engelsk). Besøkt 8. oktober 2016. 
  67. ^ Mohamad, Kadir (2009). Malaysia's territorial disputes – two cases at the ICJ. Batu Puteh, Middle Rocks and South Ledge (Malaysia/Singapore), Ligitan and Sipadan [and the Sabah claim] (Malaysia/Indonesia/Philippines) (PDF) (engelsk). Institute of Diplomacy and Foreign Relations (IDFR). Ministry of Foreign Affairs, Malaysia. 
  68. ^ Yegar, Moshe (2006). «Malaysia: Anti-Semitism without Jews». Jewish Political Studies Review (engelsk). Jerusalem Center for Public Affairs. 18 (3–4). 
  69. ^ Wood, Daniel (20. april 2014). «Brunei, M'sia train in 11th military exercise». The Brunei Times (engelsk). Besøkt 8. oktober 2016. 
  70. ^ «Joint table top exercise between armies of China, Malaysia kicks off in Malaysia». Global Times (engelsk). 22. desember 2014. Besøkt 8. oktober 2016. 
  71. ^ «Indonesia-Malaysia military exercises must continue – defence minister» (engelsk). ANTARA News. 13. september 2010. Besøkt 8. oktober 2016. 
  72. ^ «Malaysia, US armed forces in joint exercise». The Star (engelsk). 25. august 2014. Besøkt 8. oktober 2016. 
  73. ^ Ishak, Mohd Shukri (9. august 2010). «Malaysia, Philippines committed to enhancing border security». My Sinchew (engelsk). Besøkt 8. oktober 2016. 
  74. ^ Carvalho, Martin (15. mai 2012). «Malaysia, Thailand military exercise to include other agencies, Asean members». The Star (engelsk). Besøkt 8. oktober 2016. 
  75. ^ Thalang, Chanintira na (2017). «Malaysia’s role in two South-East Asian insurgencies: ‘an honest broker’?». Australian Journal of International Affairs (engelsk). 71 (4): 389–404. doi:10.1080/10357718.2016.1269147. 
  76. ^ «The Local Government System in Malaysia» (PDF) (engelsk). Commonwealth Local Government Forum. 2008. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2014. 
  77. ^ Nooi, Phang Siew (2008). «Decentralisation or recentralisation? Trends in local government in Malaysia». Commonwealth Journal of Local Governance (engelsk) (1): 126–132. ISSN 1836-0394. doi:10.5130/cjlg.v1i0.759. 
  78. ^ Choo Yuen May (september 2012). «Malaysia: economic transformation advances oil palm industry» (engelsk). The American Oil Chemists’ Society. Besøkt 22. oktober 2015. 
  79. ^ a b «Investment policy: Towards greater openness». OECD Investment Policy Reviews: Malaysia 2013 (engelsk). Organisation for Economic Co-operation and Development. 2013. ISBN 978-9264194571. 
  80. ^ Bożyk, Paweł (2006). «Newly Industrialized Countries». Globalization and the Transformation of Foreign Economic Policy (engelsk). Ashgate. s. 164. ISBN 0-7546-4638-6. 
  81. ^ «World Economic Outlook Database» (engelsk). International Monentary Fund. oktober 2014. Besøkt 28. oktober 2014. 
  82. ^ «Malaysia GDP Annual Growth Rate 2000-2014» (engelsk). Trading Economics. Besøkt 28. oktober 2014. 
  83. ^ «Malaysia Unemployment Rate 1998-2014» (engelsk). Trading Economics. Besøkt 28. oktober 2014. 
  84. ^ a b Tenold, Stig (2002). Asia-krisen – fem år senere. SNF-rapport (norsk). 2002:11. Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning. s. 7–9. ISBN 82-491-0198-7. 
  85. ^ Lam Kok Shang og Gan Hwee Leng (30. september 2014). «GST in Singapore and Malaysia». International Tax Review (engelsk). Besøkt 6. juli 2016. 
  86. ^ Salahudin, Shahrul Nizam m.fl. (2013). «Emissions: Sources, Policies and Development in Malaysia» (PDF). International Journal of Education and Research (engelsk). 1 (7). ISSN 2158-0979. 
  87. ^ Alam, Mahmudul m.fl. (2014). «Malaysia’s Proactive Economic Zone Regime as a Model to Emulate for Success of Bangladesh Economic Zone Scheme». Journal of Developing Areas (engelsk). 48 (2): 399–407. ISSN 1548-2278. 
  88. ^ Gooch, Liz (26. september 2010). «A Path to Financial Equality in Malaysia». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. oktober 2014. 
  89. ^ Bitzinger, Richard A. (2013). «Revisiting armaments production in Southeast Asia: new dreams, same challenges». Contemporary Southeast Asia (engelsk). 35 (3): 369–394. ISSN 1793-284X. doi:10.1355/cs35-3c. 
  90. ^ Khoo Khay Jin (2012). «Poverty and Inquality». I Khoo Boo Teik. Policy Regimes and the Political Economy of Poverty Reduction in Malaysia. Developmental Pathways to Poverty Reduction (engelsk). Springer. s. 145–182. ISBN 978-1-137-26701-6. 
  91. ^ Chua, Amy (2003). World on Fire. How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability (engelsk). Anchor Books. s. 47. ISBN 978-0-385-72186-8. 
  92. ^ Weidenbaum, Murray L. (1996). The Bamboo Network. How Expatriate Chinese Entrepreneurs are Creating a New Economic Superpower in Asia. New York: Martin Kessler Books/Free Press. s. 4–8. ISBN 978-0-684-82289-1. 
  93. ^ IMF Ch IV Report 2014-2015
  94. ^ IMF Ch IV Report 2013
  95. ^ IMF Ch IV Report 2010
  96. ^ Verdensbanken - Data, BNP i løpende dollar
  97. ^ Verdensbanken - Data, BNP per innbygger i løpende priser
  98. ^ Verdensbanken - Data, BNP realvekst målt i faste 2005-dollar.
  99. ^ Bruttoinvesteringer i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  100. ^ Arbeidsløshet, % - Verdensbanken, ILO-metoden. Besøkt november 2015.
  101. ^ Eksport i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  102. ^ Import i % av BNP, og i US dollar - Data, Verdensbanken.
  103. ^ Handelsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  104. ^ Betalingsbalanse i % av BNP, og i US dollar - Verdensbanken. Besøkt november 2015.
  105. ^ a b Almselati, Aldukali Salem I., Rahmat, Riza Atiq O.K. og Jaafar, Othman (2011). «An Overview of Urban Transport in Malaysia». The Social Sciences (engelsk). 6 (1): 24–33. ISSN 1818-5800. doi:10.3923/sscience.2011.24.33. 
  106. ^ Brett, Damian (red.) (2014). One Hundred Ports. The World's Busiest Container Terminals (engelsk). London: Containerisation International og Lloyd's List. s. 4. 
  107. ^ a b c Salleh, Halim (2012). «Welfare Regimes, Social Services and Poverty Reduction». I Khoo Boo Teik. Policy Regimes and the Political Economy of Poverty Reduction in Malaysia. Developmental Pathways to Poverty Reduction (engelsk). Springer. s. 145–182. ISBN 978-1-137-26701-6. 
  108. ^ Nozawa, Miki m.fl. (2011). Secondary Education Regional Information Base: Country Profile – Malaysia (PDF). Bangkok: UNESCO. s. 4, 10. ISBN 978-92-9223-374-7. 
  109. ^ Gooch, Liz (8. juli 2009). «Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. august 2014. 
  110. ^ Kulasagaran, Priya (30. januar 2013). «Two-year moratorium on new private tertiary institutions». The Star (engelsk). Besøkt 24. mai 2015. 
  111. ^ Tan Yao Sua og Santhiram, R. Raman (2017). «Race-Based Policies and Practices in Malaysia’s Education System». I Samuel, Moses, Tee Meng Yew og Symaco, Lorraine Pe. Education in Malaysia: Developments and Challenges (engelsk). Singapore: Springer. s. 17–32. ISBN 978-981-10-4426-7. 
  112. ^ a b Lee, Molly, Chang Da Wan og Sirat, Morshidi (2017). «Hybrid Universities in Malaysia». Studies in Higher Education (engelsk). 42 (10): 1870–1886. doi:10.1080/03075079.2017.1376871. 
  113. ^ a b c Britnell, Mark (2015). In Search of the Perfect Health System (engelsk). London: Palgrave. s. 36–39. ISBN 978-1-137-49661-4. 
  114. ^ Ormond, Meghann (2013). Neoliberal Governance and International Medical Travel in Malaysia (engelsk). London: Routledge. s. 82. ISBN 978-1-138-91056-0. 
  115. ^ Wong Kee Mun og Ghazali Musa (2012). «Medical Tourism in Asia: Thailand, Singapore, Malaysia, and India». I Hall, C. Michael. Medical Tourism: The Ethics, Regulation, and Marketing of Health Mobility (engelsk). London: Routledge. s. 176. ISBN 978-0-415-66575-9. 
  116. ^ «How sustainable is Malaysian healthcare?». The Economist (engelsk). 11. april 2014. Arkivert fra originalen 10. november 2017. 
  117. ^ Raghavan, R. (1977). «Ethno-racial marginality in West Malaysia: The case of the Peranakan Hindu Melaka or Malaccan Chitty community». Bijdragen tot de Taal-, Land- en Volkenkunde. Koninklijk Instituut voor Taal-, Land- en Volkenkunde. 133 (4): 438–458. ISSN 0006-2294. doi:10.1163/22134379-90002605. 

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Malaysia&oldid=18535443»